Runerekken i tre ætter på Vadstena brakteat

På brakteaten fra Vadstena i Östergötland (Sverige) er det på en side stemplet inn et formelord (tuwa tuwa) og eldre futhark, inndelt i tre grupper (ætter). Inndelingen er market ved hjelp av små prikker mellom runene. Runene langs kanten leses fra høyre til venstre, dvs. mot klokken. Brakteaten er fra 500-tallet. Originalen ble i 1938 stjålet fra Statens Historiska Museum i Stockholm, bildet viser en nylaget kopi.

Av /Statens Historiska Museum.
Lisens: CC BY SA 2.0

Ætt er en betegnelse for hver av de tre gruppene av runetegn som runealfabetet kan inndeles i. Det finnes innskrifter der runerekken er delt inn i grupper ved hjelp av skilletegn. Tidlige eksempler på dette er bevart på gullsmykker fra folkevandringstiden (brakteater).

Opprinnelig bestod runerekken av 24 tegn (eldre futhark), som ble inndelt i tre like store grupper, som hver omfattet åtte tegn. Navnet på disse kommer derfor trolig av mengdeordet ætt med betydningen ‘åtte stykker’. I yngre futhark, som bestod av 16 tegn, hadde ættene henholdsvis seks, fem og fem tegn.

Ættene i runerekken ble nummerert bakfra, den siste gruppen utgjorde første ætt, den midterste var andre ætt, den innledende var tredje ætt. Inndelingen gjorde det mulig å identifisere runer gjennom bestemte plasser i de tre gruppene. Dette dannet grunnlaget til en type kodeskrift kalt lønnruner. Runene kunne for eksempel framstilles ved hjelp av små strekfigurer (blant annet trær, ansikter med skjegg, fisk). Strekene på venstre side av en slik figur viste til runens ætt, strekene på høyre side til plassen i ætten. Man telte opp strekene og fant på denne måten ut hvilket runetegn figuren representerte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg