årer, eller kar, kanaler for blod og lymfe. Sammen med hjertet utgjør årene kretsløpssystemet.

Blodet føres fra hjertet ut i kroppen gjennom arterier (pulsårer) og tilbake til hjertet gjennom vener (samleårer). Arteriene deler seg i stadig mindre grener etter som de fjerner seg fra hjertet. De minste arteriegrener kalles arterioler. Venene er til å begynne med ganske små og kalles da venyler. De øker i størrelse etter som de nærmer seg hjertet. Mange steder finnes tverrforbindelser, anastomoser, mellom nabogrener. Hvis blodet støter på en hindring i én åregren, kan det gjennom anastomosene finne vei gjennom en annen. Mellom venene er det noen steder så mange anastomoser at de danner venefletninger, som f.eks. på håndryggen, der de tydelig kan sees gjennom huden. Arterioler og venyler er forbundet med hverandre ved et nett av mikroskopiske kapillærer (hårrørsårer), i alle deler av kroppen unntatt de gjennomsiktige delene av øyet, brusk, tannsubstans og epitelvev.

I kapillærene foregår utvekslingen av næringsstoffer og stoffskifteprodukter mellom blodet og vevsvæsken. I kapillærnettet i lungene avgir blodet karbondioksid og vanndamp til lungeblærene og opptar fra dem oksygen. I tarmtottenes kapillærer opptar blodet næringsstoffer fra tarmen. Lymfeårer begynner blindt som tynne kapillærer ute i vevene, samler seg til større årer og munner til slutt i de store halsvenene. (Se lymfesystemet.)

De forskjellige årer er i prinsippet oppbygd på samme måte. Arteriene er tykkest. Veggen består av bindevev og glatt muskulatur, innvendig kledd av epitelvev. Elastisiteten i arteriene får den støtvise utpumping av blodet fra hjertet til å gå over i en jevn strømning i de mindre årene. Veggen i arteriolene er særlig rik på glatte muskelceller som kan regulere vidden på årene og fordelingen av blod til kapillærene. Venene og venylene har tynnere vegger enn arteriene. Derfor vil en tom vene klappe sammen, mens en arterie blir stående åpen selv om den er tom for blod. På lik er arteriene blodtomme fordi muskelcellene har drevet blodet over i de slappere og rommeligere venene. De fleste vener har lommeformede veneklaffer som sikrer at blodet strømmer i riktig retning mot hjertet. Kapillærene har flortynne vegger som bare består av det ene laget av epitelvev. På overgangen mellom arterioler og kapillærer finnes mange steder små ringmuskler som regulerer blodtilførselen til kapillærnettet. Lymfeårene er meget tynne. De har også lommeklaffer. Årene er rikt forsynt med nerver som regulerer spenningen i åreveggene og vidden av årene og således får årene til å utvide seg og trekke seg sammen igjen. Vel kjent er rødme eller blekhet i ansiktshuden etter sjelelige påkjenninger, blek og kald hud ved kuldepåvirkning og rød og varm hud i varme omgivelser. Tilstanden i årene kan også påvirkes og reguleres kjemisk, både fra kroppen selv og ved hjelp av medikamenter. Sykelige tilstander i årene, f.eks. åreforkalkning, kan føre til en tilstopning som hindrer blodet i å strømme normalt. En tilstopning i en av hjertets egne arterier kan være årsak til hjerteinfarkt og hjertekrampe.

Læren om årene kalles angiologi. (Se også blodomløpet.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.