åkervortemelk

Plantene har gjennomskinnelig stengel som forgreines først i blomsterstanden. De nederste bladene er motsatt stilte, men faller av tidlig. De resterende bladene er spredtstilte. Bladene er breiest over midten, spatelforma eller omvendt eggforma. Bladene har fine tenner i kanten i øvre del. Plantene har hvit melkesaft som kan virke irriterende på hud og slimhinner.

Som hos andre vortemelkarter sitter de sterkt reduserte blomstene sammen i små blomsterstander omgitt av to gulgrønne høyblader (for detaljer se artikkel om vortemelkslekta). Hver av disse små blomsterstandene består av én hunnblomst som kun består av ett fruktemne og tre til fire hannblomster som kun består av én pollenbærer. De små blomsterstandene har også tre til fire eggforma, bleikgrønne nektarier. Disse små blomsterstandene sitter flere sammen i skjermer. Plantene kan ha flere titalls blomster.

Frukta er en treromma kapsel med glatt, hårløs overflate. Frøene til åkervortemelk har rynker på overflata. De kan overleve i jorda i mange år og vil spire når jorda forstyrres og de eksponeres for lys.

Åkervortemelk er insektpollinert og en rekke mindre insekter er observert som besøkere. Hyppigst er fluer, biller og små bier.

Åkervortemelk er trolig kommet til Norge med tidlig jordbruksdrift og arten finnes hovedsakelig på plasser som bærer preg av menneskelig aktivitet slik som åkrer, hager og veikanter.

Arten er vanlig i lavlandet i Sørøst-Norge og går oppover i noen dalfører, Gudbrandsdalen, Valdres og Hallingdalen. Videre er den vanlig langs kysten til Rogaland. På Vestlandet finnes den noen steder i indre fjordstrøk og spredte steder langs kysten. Det er mange funn av arten i Trøndelag, både langs Trondheimsfjorden og lang ytterkysten. Videre er det en del funn langs kysten til Lofoten og deretter spredte funn videre helt til østlige Finnmark.

Åkervortemelk finnes over store deler av verden. Man antar at arten opprinnelig kommer fra Middelhavsområdet og Vest-Asia.

• vortemelkfamilien
• vortemelk