Pisum sativum blomar
Pisum sativum frukt
Sukkererter
Belg av åkerert.
Åkerert. Biletet er henta frå papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.
Av /KF-arkiv ※.

Global produksjon av tørkede erter, 1961-2021

1961 7346299
1962 11315849
1963 11544615
1964 13197241
1965 10067599
1966 9122186
1967 8463586
1968 8798292
1969 9265466
1970 9120712
1971 8969278
1972 8563938
1973 9303171
1974 9931912
1975 7617880
1976 10346735
1977 8857728
1978 10110118
1979 7351030
1980 9382151
1981 7669976
1982 9583430
1983 10956040
1984 11620086
1985 12380646
1986 11985317
1987 14994708
1988 15199191
1989 15182891
1990 16637456
1991 12342227.76
1992 13411910.55
1993 14815141.26
1994 14323297.26
1995 11470350.51
1996 10848580.11
1997 12152882.36
1998 12389764.77
1999 10953584.18
2000 10712850.69
2001 10352985.63
2002 9616650.67
2003 9887112.81
2004 11744206.13
2005 11279450.22
2006 9775465.98
2007 9134982.99
2008 9768669.33
2009 10395952.59
2010 10502924.08
2011 10278737.75
2012 10638145.19
2013 11276816.88
2014 11709552.01
2015 11930104.34
2016 14916778.28
2017 16310356.1
2018 13436002.15
2019 14034340.63
2020 14742987.25
2021 12403521.85
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av erter, ferske, 1961-2021

1961 3788013
1962 3939899
1963 4010987
1964 4092846
1965 4260058
1966 4303788
1967 4782957
1968 4745203
1969 4783125
1970 4716649
1971 4898252
1972 4857467
1973 5219266
1974 5798310
1975 5541440
1976 4980383
1977 5522643
1978 5332986
1979 5622576
1980 5391800
1981 5663499
1982 5976155
1983 5475454
1984 6181452
1985 6274177
1986 5879432
1987 5988723
1988 6120047
1989 6942614
1990 7491306
1991 7477983.69
1992 7868477.58
1993 7719401.48
1994 8832132.9
1995 9350202
1996 9165736.59
1997 9994596.76
1998 10728296.15
1999 11390431.41
2000 12144457.33
2001 12368260.63
2002 11738778.39
2003 12347575.93
2004 12607751.64
2005 13116760.19
2006 14053713.36
2007 14626868.47
2008 14867152.1
2009 15680887.86
2010 15930478.01
2011 16916713.58
2012 17002871.78
2013 17364795.15
2014 17367106.82
2015 19349439.76
2016 18624179.25
2017 19688699.92
2018 19605271.77
2019 19738011.47
2020 20247758.69
2021 20529759.32
Kilde: FAOSTAT

Ert er ei planteslekt i erteblomfamilien. Det finst seks artar i slekta, utbreidd i middelhavslanda og Vest-Asia. Hageert og åkerert blir dyrka som nyttevekstar. Dei høge ertene som blir dyrka i hagar, treng oppstøtting. Konservesert blir dyrka på åker utan oppstøtting og blir hausta med ein spesialmaskin. Dei må bli fryst eller hermetisert raskt etter tresking. Ert er den viktigaste grønnsakkonserven i Noreg.

Faktaboks

Også kjend som

erteslekta

Beskriven av

Carl von Linné

Årleg global produksjon
20,5 millioner tonn (2021)
Årleg norsk produksjon
4 000 tonn (2021)

Hageerter har spelt ei sentral rolle i korleis vi forstår genetikk. Den moderne arvelæra starta i 1866 då munken Gregor Mendel publiserte kryssingsforsøka sine på erter.

Skildring

Erter er eittårige, glatte urter med svak stengel, og dei klatrar ved hjelp av likefinna blad. Biblada er store.

Hageert

Hageert (P. sativum) har kvite blomar som sit to saman i bladhjørna, og grøne eller gule frø. Det finst fleire varietetar og ei mengd sortar (kultivarar):

  • Pillerter har runde frø. Dei kan haustast når frøa er utvaksne, men framleis grøne og søte, men står for det meste til full modning (gule erter).
  • Mergerter har meir rynkete og søtare frø enn pillerter. Dei blir dyrka som konservesert (til hermetisering). Heile planten blir hausta før frøa er modne. Belgene (skolmene) har hos begge seig innerhinne som ikkje kan brukast.
  • Sukkererter har runde frø og belger utan innerhinne, og som ung kan heile belgen med dei søte frøa brukast. Dei kan etast ferske, kokte, steikte eller stua. Det finst to hovudtypar sukkererter: sukkererter med flate belger, som blir mest dyrka i Noreg, og brytsukkererter med rundt tverrsnitt
  • Mergsukkererter er ei kryssing mellom sukker- og mergerter og har søte frø og hinnefrie belger.
  • Brytsukkererter og brytmergerter har tjukk, kjøtfull belgvegg.

Åkerert

Åkerert (P. arvense)har fiolette til purpurraude blomar. Frøa er grå eller brune, av og til flekkete, og blir mørke ved koking. Det er ein svært gammal kulturvekst, noko funn frå bronsealderen i dei mellomeuropeiske pælebygningane viser. Åkerert blir dyrka ein del som fôrplante. I Noreg har åkerert gjerne vore dyrka saman med ein stivstråa havresort, men er no lite brukt.

Næringsverdi

Frosne hageerter inneheld cirka 20 milligram vitamin C, 200 milligram kalium, 7,0 gram kostfiber, 80 prosent vatn, 0,4 gram feitt og 262 kilojoule tilført energi per 100 gram etande vare.

Friske sukkererter inneheld cirka 21 milligram vitamin C, 170 milligram kalium, 6,0 gram kostfiber, 83 prosent vatn, 0,2 gram feitt og 167 kilojoule tilførte energi per 100 gram etande vare.

I tillegg til å bidra til eit magert kosthald er erter (og andre belgfrukter) særleg viktig ernæringsmessig på grunn av proteinkvaliteten. Ved å kombinere erter med kornvarer vil ein oppnå tilfredsstillande proteinkvalitet i eit vegetarisk kosthald fordi aminosyresamansetninga i erter og kornvarer utfyller kvarandre. Erter blir selde frosne, tørka eller hermetiserte.

Dyrking

Dei høge ertene som blir dyrka i hagar, treng oppstøtting. Konservesert blir dyrka på åker utan oppstøtting; dei er meir småvaksne og kan såast tett. I motsetnad til hageert blir ikkje konservesert handplukka i fleire omgangar. Når frøa har nådd eit nøye bestemt utviklingstrinn, blir heile plantemassen hausta med spesialmaskin. Ved konservesfabrikken blir ertene ferdig konserverte få timar etter hausting. Sjølve dyrkinga blir organisert som kontraktdyrking. Ert er den viktigaste grønnsakkonserven i Noreg.

Systematikk

Det finst seks artar i slekta, men to av dei, hageert og åkerert, blir ofte rekna som ein og same art.

Folketru

I gamle dagar tok folk ulike varsel av ertene. Viss ertestenglane la seg utover åkerkantane, skulle hausten bli mild; la dei seg innover, skulle hausten bli kald. Viss ein strauk vorter med ei ert og grov erta ned i jorda, skulle vorta forsvinne når erta rotna.

Les meir i Store norske leksikon

Faktaboks

ert
Pisum
Artsdatabanken-ID
102026
GBIF-ID
2940361

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg