Å tenke utenfor boksen er det å løse problemer på utradisjonelle og kreative måter.

Uttrykket har et usikkert opphav, men ser ut til å ha oppstått på engelsk (to think outside the box) tidlig i 70-årene. I norsk er å tenke utenfor boksen dokumentert skriftlig rundt 20 år senere.

Det finnes opphavsteorier som knytter talemåten til psykologiske eksperimenter på det som Edward de Bono kaller lateral tenkning. «Boksen» i uttrykket kan i så fall vise til en oppgave der en boksform er involvert. Slike eksperimenter med faktiske bokser er blant annet knyttet til gestaltpsykologen Karl Duncker i 1926 og en studie fra 1969 av Burnham og Davis med det såkalte nipunktsproblemet: Å trekke en strek gjennom samtlige av ni jevnt plasserte prikker i tre rader ved hjelp av fire (eller færre) rette linjer uten å løfte pennen fra arket.

Nipunktsproblemet anskueliggjør det å tenke utenfor boksen ved hvordan oppgaven må løses i praksis og ved at punktene utgjør en slags boks i seg selv. Det er likevel ingen klare holdepunkter for at uttrykksmåten stammer fra psykologien, og boksen kan like godt være en generell metafor for en begrensende ramme eller et hinder for problemløsning når man benytter standard rutinetenkning.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Burnham, C.A., Davis, K.G. (1969). The nine-dot problem: Beyond perceptual organization. Psychonomic Science, 17, 321–323.
  • Duncker, K. (1926). A Qualitative (Experimental and Theoretical) Study of Productive Thinking (Solving of Comprehensible Problems). The Pedagogical Seminary and Journal of Genetic Psychology, 33, 642–708.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg