Østfold - befolkning

Østfold ble tidlig bosatt. Funn på Høgnipen på grensen mellom Rakkestad og Sarpsborg (Skjeberg) er antakelig de eldste spor etter mennesker her i landet, 8000–10 000 år gamle. Funnene er gjort i ca. 160 m høyde over havet, den tids strandkant. Fra kyststrøkene har man særlig tallrike funn fra steinalderen, på Kråkerøy i Fredrikstad således en rekke funn ca. 4000 år gamle; disse er funnet 20–25 moh. Ved Hunnebunnen i Fredrikstad (Borge) har man de eldste spor av jordbrukskultur her i landet, 4000 år gamle.

Østfold er i dag blant landets mest folkerike fylker trass i det beskjedne arealet, og i 2017 er således fylket nr. fem etter folketall mot nest minst etter areal (begge deler med unntak av Oslo). Fylket hadde dette året 5,6 prosent av landets folketall på bare 1,3 prosent av landets areal. Folkemengden er i særlig grad konsentrert til de ytre, sørvestre strøkene av fylket der en finner alle de tre største tettstedene i fylket (regnet fra nordvest): Moss, Sarpsborg/Fredrikstad og Halden. I området mellom Halden og Moss, på og utenfor Østfoldraet (kommunene Halden, Fredrikstad, Hvaler, Sarpsborg, Rygge, Råde og Moss), bor 77 prosent av fylkets folkemengde på 40 prosent av arealet (2017). Bosetningen er mest spredt i øst langs Haldenvassdraget. Således hadde kommunene i grensetraktene mot Sverige (Rømskog, Marker og Aremark) med 22 prosent av arealet i Østfold bare 2 prosent av folkemengden i 2017.

Av Østfolds folkemengde bodde i 2016 85,5 prosent i tettsteder mot 81,1 prosent i landet som helhet, og Østfold er blant fylkene med høyest tettstedsandel. I 2016 hadde bare Oslo, Akershus og Rogaland en høyere tettstedsandel. Østfold har alltid hatt en høy urbaniseringsgrad, noe som henger sammen med beliggenhet og næringsgrunnlag, som tidlig skapte forutsetninger for industrialisering og oppkomsten av byer og tettsteder. Tidligere var særlig sagbruksvirksomhet og trelastutskipning, teglverk- og møllevirksomhet fremmende for byveksten. Men i siste halvdel av 1800-tallet ble det innledet en kraftig industrialisering som omfattet en rekke bransjer, men var særlig betydelig innen treforedlingssektoren, og dette førte til sterk befolkningsvekst i de sørvestre deler av fylket, særlig i Sarpsborg og Fredrikstad. Den bymessige bebyggelsen spredte seg tidlig ut i omegnskommunene, særlig langs Glomma mellom byene. Halden var fylkets største by frem til 1860-årene, da den ble forbigått av Fredrikstad, omkring århundreskiftet også av Sarpsborg. Moss har på 1800- og 1900-tallet hatt en relativt jevn befolkningsvekst, og er nå det nest største tettstedet i fylket etter Sarpsborg/Fredrikstad som nå er definert som ett tettsted i offisiell statistikk. Dette tettstedet hadde i 2016 109 907 innbyggere og er med dette landets femte største tettsted, etter Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes og Trondheim.

Fra 1890-tallet og de følgende tiårene oppstod en rekke tettsteder i de indre deler av Østfold; det første var Ørje med 234 innbyggere i 1890. De største tettstedene i dag i denne delen av fylket er Askim, Mysen og Spydeberg med henholdsvis 14 137, 6 443 og 5 691 innbyggere (2016), alle tre med atskillig oslopendling. Av disse har Askim og Mysen ved kommunale egenvedtak (i henholdsvis Askim og Eidsberg kommunestyrer) blitt tildelt bystatus.

Utenom de sju navngitte tettstedene over hadde ni andre tettsteder i fylket i 2016 over 1500 innbyggere. Av disse ligger fire i indre deler av fylket: Rakkestad er det største med 4 590 innbyggere; de øvrige er Skjønhaug (kommunesenter i Trøgstad), Tomter (i Hobøl) og Skiptvet (Meieribyen). De øvrige fem ligger i de sørvestre delene av fylket: Lervik (ved Oslofjorden i Fredrikstad kommune), Ryggebyen (Halmstad), Spetalen (ved Oslofjorden i Råde, på grensen til Fredrikstad), Karlshus (kommunesenter i Råde) og Larkollen (ved Oslofjorden i Moss).

I mange kommuner i Østfold har en stor andel av de bosatte yrkesaktive arbeid utenfor fylket, særlig i Oslo-området. Denne utpendlingen har vist økning i de siste tiårene og har bidratt til at fylket har kunnet opprettholde en befolkningsvekst omtrent som for landet som helhet til tross for nedgangen i den tradisjonelle industrien.

Stor utpendling gjelder særlig kommunene i indre Østfold, i første rekke kommunene langs Østfoldbanens østre linje, og kommunene i Mosseregionen. I sju av kommunene i Østfold hadde mer enn 1/4 av de bosatte yrkestakerne arbeid utenfor fylket i 2015; høyest andel hadde Hobøl med hele 62 prosent. Når det gjelder Oslo-pendling, ligger den over 10 prosent i seks kommuner; for denne pendlingen har Hobøl og Spydeberg høyest andel med henholdsvis 22 og 20 prosent av de bosatte yrkestakerne (2015). I absolutte tall hadde Moss dette året størst pendling både ut av fylket (4558) og til Oslo (2171).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg