Østerrikes flagg
Østerrikes flagg siden middelalderen. I 1786 ble det avløst av et sivilt flagg i svart over gult, mens det rød-hvit-røde ble orlogsflagg. Republikken Østerrike gjorde det til nasjonal- og handelsflagg i 1919 og igjen i 1945, mens stats- og orlogsflagg fikk riksvåpenet midt i det hvite feltet.
Østerrikes våpen
Østerrikes statsvåpen etter 1945, identisk med republikkens våpen fra 1919, men med en brutt lenke mellom føttene som symbol på frihet.
Østerrikes våpen
Av .

Østerrikes nasjonal- og handelsflagg har tre like brede horisontale felter i rødt, hvitt og rødt. Stats- og orlogsflagget har våpenet midt i det hvite feltet. Det viser en svart ørn med gull nebb og klør og rød tunge, gull sigd i høyre klo, gull hammer i venstre og gull murkrone på hodet. Brystet er belagt med et rødt skjold med bjelke i sølv. Fra føttene henger en sønderslitt lenke. Skjoldet er våpenet til slekten Babenberg, markgrever og hertuger av Østerrike i årene 976–1246. Det er dokumentert fra 1230. Det ble senere slekten Habsburgs våpen.

Flagget

Flagget var opprinnelig våpenbanner for slekten Babenberg, men ble med tiden oppfattet som våpen og flagg for slektens arveland Østerrike. Det tysk-romerske keiserriket brukte i faner og flagg riksvåpenet med to-hodet ørn. I 1786 ble det sivile nasjonalflagget for den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn et flagg horisontalt delt med svart over gult. Fra samme år ble det rød-hvit-røde flagget tatt i bruk som orlogsflagg for Østerrike-Ungarn, mens handelsflagget ble ble et delt flagg med Østerrikes flagg nærmest stangen og Ungarns ytterst, og med begge lands våpen i det hvite feltet.

Våpenet

Keiserriket Østerrikes riksvåpen 1815-1915
Keiserriket Østerrikes riksvåpen fra 1815 til 1866 og Østerrike-Ungarns lille riksvåpen fra 1867 til 1915. Ørnen med to hoder var Tysklands våpenmerke siden middelalderen.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0

Våpenet i sin nåværende form ble brukt av republikken Østerrike fra 1919 til 1934, da våpenet ble forandret av det austrofascistiske regimet til diktatoren Engelbert Dolllfuss. Etter Anschluss i 1938 og frigjøring i 1945 ble våpenet fra 1919 igjen innført, men med en brutt lenke mellom føttene for å symbolisere friheten.

Ørnen, en arv fra det romerske riket, ble tatt som våpen for det tyske kongeriket av keiser Fredrik 2. i 1237. I 1433 tok keiser Sigismund ørnen med to hoder som våpen for det tysk-romerske riket. Det ble beholdt til keiserriket ble oppløst i 1806 etter nederlag i krigen med den nye franske keiser Napoléon. Men den siste keiser Franz 2. opprettet til erstatning keiserdømmet Østerrike og ble keiser Franz 1. Den kronede dobbeltørnen forble keiserriket Østerrike-Ungarns våpen til slutten av første verdenskrig i 1918. Skjoldet var da tredelt med Østerrikes flaggfarger i midtfeltet, flankert av Habsburgs røde løve på gull og Lothringens røde skråbånd med tre hvite ørneunger på gull.

Ørnen mistet ett av sine to hoder i 1919 og fikk borgkrone i stedet for keiserkrone, og i klørne ble septer og sverd erstattet av sigd og hammer. De tre symboliserer borgerskap, bondestand og arbeiderklasse. Våpenskjoldet ble forenklet til flaggets hvite bånd på rødt. Under Engelbert Dollfuss fra 1934 til 1938 ble ørnen igjen tohodet og mistet krone, sigd og hammer, men ørnehodene fikk en halo som bakgrunn. Fra 1938 til 1945 var Østerrike en integrert del av Nazi-Tyskland under navnet Ostmark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg