| 4. årtusen fvt. |
Eldste jordbrukskultur |
| Cirka 750–500 fvt. |
Hallstatt-kulturen (eldre jernalder), etter det viktige funnstedet Hallstatt nær Salzburg
|
| Cirka 500 fvt. |
Keltisk innvandring: La Tène-kulturen
|
| 16–15 fvt. |
Romerske erobringer frem til Donau. Wien blir grunnlagt som militærkolonien Vindobona |
| 500-tallet evt. |
De germanske bajovarene (bayrerne) slår seg ned i vest, slavere og avarer i øst |
| Cirka 790 |
Karl den store oppretter et markgrevskap, Marchia Austria, for å beskytte sitt rike mot slaverne og avarerne |
| 900-tallet |
Madjarene erobrer landet, men blir slått av den tyske konge Otto 1 i 955, og markgrevskapet gjenoppstår |
| 1156 |
Hertugdømme |
| 1192 |
Hertugen av Østerrike blir herre også over Steiermark
|
| 1200-tallet |
Habsburgerne kommer til makten i et utvidet Østerrike (også Kärnten og Krain) |
| 1438 |
Verdigheten som tysk konge og romersk keiser blir varig knyttet til de habsburgske erkehertuger av Østerrike. Fra utgangen av middelalderen til cirka 1760 er Frankrike og Habsburg-riket hovedmotstandere i kampen om hegemoniet i Europa |
| 1493 |
Keiser Maximilian 1 samler de østerrikske arveland under sitt styre |
| 1526 |
Ved giftermål og arv vinner keiser Karl 5s sønn Ferdinand den böhmiske og den ungarske trone |
| 1529, 1683 |
Tyrkiske fremstøt mot Wien blir stanset |
| 1556 |
Ved Karl 5s abdikasjon beholder den østerrikske gren av huset Habsburg keiserverdigheten |
| 1600- og 1700-tallet |
Motreformasjonen vinner frem. Keiseren blir eneveldig i sine østerrikske arveland, men mister mye av makten i Tyskland. Det tsjekkiske området blir nært knyttet til Østerrike |
| 1699–1737 |
Østerrike vinner Ungarn fra tyrkerne |
| 1700-tallet |
Østerrike taper Schlesien til sin nye tyske hovedrival, det protestantiske Preussen, men erobrer store områder i Italia, dessuten de spanske Nederlandene. Reformpolitikk under Maria Teresia og Josef 2: germanisering, bondefrigjøring, begrensning av adelsprivilegiene og den katolske kirkens makt |
| 1770–1820 |
Wienerklassisismen i musikken (Haydn, Mozart og Beethoven) |
| 1793–1809 |
Østerrike lider en rekke nederlag i krigene mot Frankrike, og allierer seg til sist med Napoleon
|
| 1804 |
Franz 2 tar tittelen arvekeiser av Østerrike |
| 1806 |
Det tysk-romerske rike blir oppløst |
| 1809–48 |
Fyrst Metternich leder Østerrikes politikk |
| 1815 |
Wienkongressen etter Napoleons nederlag. Østerrike konsoliderer sin stilling, men taper Belgia. Østerrike spiller en hovedrolle i stormaktspolitikken, som Russlands allierte i reaksjonstiden 1815-1848. Det tyske forbund blir opprettet med Østerrike og Preussen som ledende medlemmer |
| 1848 |
Borger- og arbeideroppstand i Wien; nasjonale reisninger i Italia og Ungarn. Liberale reformer blir stanset med militærmakt |
| 1848–1916 |
Keiser Franz Joseph
|
| 1850-årene |
Østerrikes allianse med Russland tar slutt i og med Krimkrigen. Landet mister herredømmet i Nord-Italia |
| 1866 |
Østerrike taper krig mot Preussen. Det tyske forbund blir oppløst; Østerrike blir ikke med i den tyske rikssamlingen |
| 1867 |
Ungarn får status som likestilt riksdel i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Tysk-østerrikerne og madjarene befester hegemoniet i hver sin riksdel |
| 1879 |
Allianse med Tyskland |
| 1883 |
Allianse også med Italia (Trippelalliansen) |
| 1880-årene |
Politiske partier vokser frem. Splittelsestendensene på grunn av nasjonale motsetninger blir etter hvert sterkere |
| 1908 |
Østerrike-Ungarn annekterer Bosnia og Hercegovina; forholdet til Serbia og Russland blir spent |
| 1914–18 |
Motsetningene på Balkanhalvøya utløser første verdenskrig. Østerrike-Ungarns innsats som en av sentralmaktene får liten betydning for krigens utfall, men motgangen stimulerer nasjonalismen og fører til riksoppløsning |
| 1918 |
Republikken Tysk-Østerrike blir utropt, som en ren nasjonalstat |
| 1919 |
Forbundsrepublikk; tilslutning til Tyskland blir forbudt av de allierte. Den nye staten får store økonomiske og sosiale problemer; sterke politiske motsetninger mellom sosialistene og de kristelig-sosiale |
| 1930-årene |
En nazistisk bevegelse vokser frem og krever tilslutning til Tyskland; bevegelsen blir forbudt i 1933 |
| 1934 |
Borgerlig diktatur; i et forsøk på å demme opp det tyske presset knytter Østerrike seg til Italia
|
| 1938 |
Anschluss: Østerrike blir innlemmet i Tyskland, som nå er blitt Italias allierte |
| 1945 |
Østerrike deles i 4 okkupasjonssoner (sovjetisk, amerikansk, britisk og fransk). Et begrenset selvstyre blir innført, med det katolske Folkepartiet og sosialdemokratene som de ledende partier |
| 1955 |
Okkupasjonen blir opphevet; Østerrike blir fullt selvstendig, men forplikter seg i en statspakt blant annet til «evig nøytralitet». Økonomien bedrer seg langsomt |
| 1959 |
Østerrike deltar i opprettelsen av EFTA
|
| 1960-årene |
Konflikt med Italia angående Sør-Tirol blir løst på fredelig vis |
| 1970 |
Sosialdemokratisk valgseier; Bruno Kreisky danner regjering; hans parti oppnår absolutt flertall i nasjonalforsamlingen fra 1971 |
| 1983 |
Sosialdemokratene mister flertallet, men beholder regjeringsmakten ved Fred Sinowatz |
| 1986 |
Kurt Waldheim velges til president til tross for avsløringer om hans rolle under andre verdenskrig. Han erklæres uønsket i de fleste vestlige land |
| 1990 |
Etter Tysklands samling fristiller Østerrike seg fra flere av bestemmelsene i statspakten av 1955 |
| 1995 |
Østerrike blir medlem av EU
|
| 2000 |
Østerrike utsettes for politisk boikott fra EU etter at det høyrenasjonalistiske FPÖ blir med i regjeringen |
| 2000 |
Den 11. november 2000 oppsto en brann i en kabelbane som gikk mellom landsbyen Kaprun og fjellet Kitzsteinhorn. Kabelvognen var inne i en 3000 meter lang tunnel da brannen oppsto, og 155 mennesker mistet livet. |
| 2002 |
Østerrike blir med i den første gruppen av EU-land som innfører den nye valutaen euro
|
| 2006 |
SPÖ blir igjen største parti ved valget i november. Innleder en periode på 11 år med storkoalisjonsregjeringer mellom SPÖ og ÖVP. |
| 2015 |
Den østerrikske regjeringen støttet den tyske forbundskansler Angela Merkels åpne dør-politikk, og tok imot rundt 90 000 flyktninger i 2015. På grunn av sterk politisk motstand snudde imidlertid regjeringen raskt og strammet hardt inn i perioden etterpå. |
| 2016 |
I forbundspresidentvalget vinner Alexander Van der Bellen (tidligere leder av partiet Die Grünen) med knappest mulig margin over den høyrepopulistiske FPÖ-politikeren Norbert Hofer. Valget blir erklært ugyldig av den østerrikske forfatningsdomstolen, Van der Bellen vinner gjenvalget med større margin.
|
| 2017 |
Ved parlamentsvalget i november 2017 kollapser Die Grünen. ÖVP og FPÖ går kraftig fram og danner en borgerlig regjering under forbundskansler Sebastian Kurz.
|
| 2019 |
Sebastian Kurzs borgerlige regjering faller i mai 2019 etter at FPÖ-leder Heinz-Christian Strache må trekke seg fra regjeringen som følge av den såkalte Ibiza-affæren. Et forretningsministerium ledet av Hartwig Löger tar over i påvente av nyvalg september 2019.
|
| 2020 |
Etter nyvalg og måneder med forhandlinger, går ÖVP og Die Grünen sammen i en koalisjonsregjering ledet av Sebastian Kurz. Dette er første gang de to partiene samarbeider om regjeringsmakt i Østerrike. |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.