Øst-Timors nasjonalflagg
Nasjonalflagg vedtatt 19. mai 2002.
Øst-Timors flagg 1975

Øst-Timors flagg ble opprinnelig vedtatt 28. november 1975, da Øst-Timor erklærte sin selvstendighet fra kolonimakten Portugal. Det var identisk med det nåværende flagget, men med proporsjoner 2:3. Få dager senere gjorde Indonesia invasjon, okkuperte Øst-Timor til 1999 og tillot bare bruk av Indonesias flagg. Fra 1990 økte motstanden mot okkupasjonen, men den ble brutalt slått ned. Frigjøringsbevegelsen fikk økende utenlandsk støtte for løsrivelse, og forkjemperen José Ramos-Horta i eksil fikk Raftoprisen i 1993 og Nobelprisen i 1996. Internasjonal sympati og et mer forsonlig regime i Indonesia førte til at FN overtok administrasjonen av Øst-Timor i 1999. Etter en folkeavstemning i 2001 ble landet endelig selvstendig 20. mai 2002.

Flagget fra 1975 ble igjen vedtatt som nasjonalflagg 19. mai 2002, men nå med proporsjonene 1:2. Det har en rød duk med en gul trekant fra stangen til midten av flagget. Inne i denne står en mindre svart trekant nærmest stangen, belagt med en hvit stjerne, hvis ene spiss peker mot flaggets øvre hjørne. Det ble tegnet av Natalino Leitão i 1975.

Ifølge grunnloven av 2002 skal det svarte feltet symbolisere obskurantismen som må overvinnes. Den hvite stjernen står for håpet om en bedre fremtid. Dn gule fargen står for landets rikdom, og rødfargen synboliserer kampen for nasjonens frigjøring.

Nasjonens emblem

Øst-Timors nasjonalemblem
Av .
Lisens: Gnu FDL

Den demokratiske republikk Øst-Timor vedtok 18. januar 2007 et nytt emblem, som erstattet det tidligere fra 2002, som var emblemet til CNRT, Nasjonalrådet for den timoresiske motstandsbevegelse. Det nye er en variant av emblemet som ble brukt av frihetskjempere under indonesisk okkupasjon.

Midtpartiet er en stilisert fremstilling av landets høyeste fjell, Tatamailau, i en hvit sirkel. Det er svart med kant i gult og rødt (samme som flaggfargene). Fra den hvite stjernen øverst i fjellet peker fem hvite stråler mot en åpen rød bok med svarte linjer. Bak boken står et gyllent tannhjul. Disse er flankert av en maiskolbe og et kornaks. Nedenfor ligger et svart Kalasjnikov-gevær over et gult timoresisk spyd, og nederst en gyllen timoresisk bue. Under fjellet bølger et rødkantet tekstbånd med rød skrift på portugisisk: «Unidade, Acção, Progresso» ('Enhet, handling, fremskritt').

Fjellets fire spisser symboliserer maktfordelingen mellom statsmaktene. Bok, tannhjul, riskorn og mais er symboler på vidom og på folkets evne til å gjøre fremskritt innen utdanning, kultur, samfunnsliv, jordbruk og industri. Gevær, spyd og bue er symboler for folkets langvarige kamp for frigjøring, og for landets ære og suverenitet. Mottoet erklærer de grunnleggende verdiene som skal styre politikk og etikk til beste for land og folk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg