Ørnulf Gulbransen var kjent som en fremragende fløytist og pedagog både i Norge og i utlandet. I over to mannsaldre hadde han en ledende posisjon i norsk musikkliv – som orkestermusiker, kammermusiker, solist og som professor ved Norges musikkhøgskole

Gulbransen vokste opp på Bjølsen i daværende Kristiania. Her startet hans musikalske karrière som trommeslager i Bjølsen guttemusikkorps. Han spilte også piano som barn, men hans løpebane ble lagt da han som 13-åring fikk sin første fløyte og ble elev av Hans Stenseth. Fra 1936 studerte han med Per Wang og debuterte som hans elev 19. oktober 1938.

Midt i en aktiv utøvende virksomhet, følte han behov for nye studier og fikk og i årene 1946–47 privattimer hos den store franske fløytelegenden Marcel Moyse i Paris. Han ga ham også tilgang til sin fløyteklasse ved konservatoriet. Gulbransen hadde også et studieopphold hos Moyse i USA i 1953–54. Moyse står bak et omfattende læremateriell som brukes av fløytister over hele verden, og kontakten med ham fikk stor betydning for Gulbransens videre karrière, både som utøver og som pedagog.

I siste halvdel av 1930-årene virket Gulbransen som frilans musiker i Oslo og spilte på kaféer og restauranter, blant annet på Grand Café, Kaba og Theatercaféen. I årene 1939–41 spilte han på Hotel Bristol i Øivind Berghs såkalte Bristolorkester, hvor han også spilte saxofon. I årene fra 1941 til 1970 var han fløytist i Filharmonisk Selskaps Orkester, fra 1956 som solofløytist.

Kontakten med Marcel Moyse ble holdt ved like, og da Moyse, sammen med fiolinisten Adolf Busch, cellisten Pablo Casals og pianisten Rudolf Serkin, grunnla den berømte Marlboro Music Festival, medvirket Gulbransen som solist og deltaker i ulike ensembler i hele sju sesonger, fra 1959 til 1970. Han var også med på enn rekke plateinnspillinger i Columbia-serien Music from Marlboro. I 1965 reiste ensemblet på en omfattende turné i Europa og Midtøsten, der hadde Gulbransen mange oppgaver som solist.

Som medlem i Den Norske Blåsekvintett (1955–72) har han vært med på utallige konserter i Norge og Europa. Han tok også mange initiativ til å bestille og uroppføre mange nye norske verk.

I alle år som utøvende musiker la Gulbransen stor vekt på pedagogisk arbeid. Han var en svært ettertraktet og høyt aktet lærer. Han hadde en egen evne til å få kontakt med sine studenter og hans fløytemetodikk ble et forbilde for mange.

Fra 1941 var han fløytelærer ved Musikkonservatoriet i Oslo og fulgte med over til Musikkhøgskolen da den ble opprettet i 1973. I 1975 ble han tildelt landets første blåserprofessorat, en stilling han hadde til pensjonsalder i 1984. Fra 1967, mens han ennå var ansatt i Oslo-Filharmonien, hadde han et deltids-engasjement ved daværende Folkliga Musikskolan i Arvika, og etter at han sluttet i Oslo-Filharmonien i 1970, var han et års tid ansatt i hel stilling samme sted. Fra 1972 til 1976 underviste Gulbransen ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. Etter pensjonsalder underviste Gulbransen i mange år ved Barratt Due Musikkinstitutt.

Gulbransen var fast instruktør for Canadas National Youth Orchestra årene 1974–91.

I tillegg til faste engasjementer holdt Gulbransen mange mesterklasser i inn- og utland, og dessuten hadde han alltid mange privatelever.

 Blant Ørnulf Gulbransens mest kjente studenter finner vi Alf AndersenPer ØienTorkil Bye og Tom Ottar Andreassen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.