Ørebladet

Ørebladet, tidligere dagsavis i Oslo, grunnlagt 1891. Bladet representerte en krets av «yngre konservative», som fant de tradisjonelle partigrenser for snevre. Opphørte november 1924, idet forlagsretten ble overtatt av Tidens Tegn, som forandret bladets navn til Oslo Aftenavis.

Historie

Ørebladet hadde en hektisk ungdomstid i 1890-årene og kortvarig alderdom i begynnelsen av det 20. århundre. Avisen forsvant da dens opprinnelige formål bortfalt. Størst effekt hadde Ørebladet som rekrutteringssted for journalistiske talenter, blant dem Sven Elvestad.

Grunnlagt av seinere politimester Hans Holmboe Fleischer høsten 1891, ble Ørebladet overtatt av en krets utålmodige konservative motstandere av Høyres aldrende fører Emil Stang. Denne kretsen dannet en slags forløper for Unge Høyre: Yngre Konservatives Forening (YKF) ble til i 1892 rundt den dynamiske grosserer Halfdan W. Konow, en debattglad og uortodoks friskus som etter å ha gjort det godt i Frankrike bykset inn i norsk politikk.

Ørebladet ble YKFs avis, fra 1895 eid av grosserer Konow og konsul Christian August Krebs, den siste med penger fra en forretning i bygningsartikler.

Biskop A.C. Bang, statsråd i 1893, registrerte at: [...] den konservative Sag var begyndt at faa Vind i Seilene. Den yngre konservative Forening var traadt frem som et friskt Livsens Pust; mange saa i den et glædeligt Vidnesbyrd om, at Høire var begyndt at faa Tilførsel af ny Livskraft, nyt Blod. Og i «Ørebladet», det kvikke, livlige, paagaaende Øreblad, havde den konservative Presse faaet en efter manges Mening meget værdifuld Tilvæxt.

Avisen kom ut seks dager i uken fram til 1910, da den kom ut hver dag, inntil den i 1919 gikk tilbake til seks dager. I en periode var Ørebladet en frisk, frekk avis med mottoet «Kort. Kvikt. Aktuelt», ledet av den talentfulle redaktøren Ludvig Larsen. Forfatterinnen Barbra Ring fortalte: «Engang fikk jeg en reprimande: ‘De skriver for godt, De. De skriver for Morrabla’s lesere. Huskpåatpublikumkanmanikkesettelavtnok.’»NårredaktørLarsenkom om morgenen, sa han: «Hva er det nå folk vil lese om i dag?» YKF gikk sammen med Oslo Høyre i 1898, og Ørebladet fortsatte som selvstendig avis, men den politiske rollen var blitt uaktuell. Avisen begynte å gå tilbake da redaktør Larsen røk uklar med eierne Krebs og Konow i en klassisk konflikt om penger og journalistikk. Da så Larsen gikk til Aftenposten i 1908, forsvant Ørebladets journalistiske særpreg.

Avisen ble borte 22. november 1924, da forlagsretten ble kjøpt av Tidens Tegn som begynte å gi ut Oslo Aftenavis «hvori er opptatt Ørebladet» som sin aftenutgave fram til 1932.

Opplag

År Opplag
1900 18204
1901 20494

Fakta

  • Ørebladet: første nr. 1.8.1891. Siste nr. 22.11.1924.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg