Økonomi og næringsliv på Seychellene

Seychellene er en øygruppe langt fra fastlandet, med de begrensninger for økonomisk utvikling dette medfører, særlig med hensyn til å være selvforsynt, både med matvarer og industriprodukter. Ikke desto mindre har landet en av verdensdelens høyeste gjennomsnittsinntekter, og en høy levestandard med sosiale tjenester og lite fattigdom. Økonomien er i stor utstrekning basert på inntektene fra turisme, dernest fra fiske og omsetning av tunfisk.

Landet fører en strengt regulert turistpolitikk for ikke å få for mange besøkende i forhold til folketallet, men anslår at de kan ta imot inntil 200 000 turister i året – mest i den øvre del av markedet. Turisme står for nærmere 10 % av BNI, og rundt en tredel av valutainntektene. Den relative avhengighet av turisme gjør Seychellene sårbart for svingninger i turisttrafikken, med nedgang bl.a. etter Golfkrigen 1990–91 og som følge av terroranslagene i 2001. En stor del av inntektene går ut av landet for import av nødvendige innsatsvarer, ikke minst mat og drikke. Seychellene har ambisjoner om å bli et viktig senter for finansvirksomhet; og en lang rekke utenlandske selskap har registrert seg i landet. En prekær valutamangel lå til grunn for en omstridt beslutning om å invitere utenlandske borgere til å plassere penger på Seychellene, med garanti for fritak for all form for rettslig forfølgelse.

Det er ikke funnet drivverdige forekomster av olje eller gass rundt Seychellene, men havet er rikt på fisk. Særlig de betydelige forekomstene av tunfisk er et vesentlig tilskudd til landets økonomi; dels fra salg av lisenser til utenlandske trålere, dels fra hermetikkindustri. Jordbruk har tradisjonelt vært viktigste næringsgren, men etter åpningen av en internasjonal flyplass 1971 har turismen overtatt. Over 70 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt i tjenesteytende næringer.

Seychellene har ingen kjente mineralforekomster, utenom guano, som eksporteres. Det er foretatt leting etter olje, bl.a. med norsk bistand, uten at drivverdige forekomster er påvist. Det er også vurdert å utvinne korallstein for eksport til bruk i sementproduksjon. Produksjon av elektrisitet skjer fra petroleum.

Seychellenes dyrkbare areal er begrenset til ca. 6000 hektar, med til dels dårlig jord og mangel på vann. Landet er avhengig av matvareimport, og vil vanskelig kunne bli selvforsynt annet med fisk, samt noe frukt og grønnsaker. Jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) har i senere år vært i sterk tilbakegang, etter hvert som turismen er blitt den dominerende næring. Det dyrkes kokosnøtter, kanel, te, vanilje, maniok, patsjuli, bananer og søtpoteter, hvorav de første fire eksporteres.

En økonomisk sone på 200 nautiske mil ble innført 1978, og fiske har økt i betydning fra 1980-årene. Det eksporteres en del hermetisk tunfisk og reker, mens hummer fiskes for lokalt konsum. Landet er selvforsynt med fisk, selv med et av verdens høyeste forbruk per innbygger. Utenlandske fiskeflåter som fisker på lisens innenfor landets økonomiske sone, er også viktig inntektskilde.

Seychellene har lite industri, som mest er foredling av råvarer, inkl. kokosnøttolje og hermetisering av tunfisk og frukt, samt næringsmiddelforetak. Ellers en del småforetak produserer stålvarer, møbler, såpe og plastvarer

Seychellene har negativ handelsbalanse med utlandet, men inntekter fra turistindustrien som viktigste valutakilde. Viktigste eksportvarer er petroleumsprodukter (re-eksport), fisk og fiskeprodukter (hermetisk tunfisk), kanel, blomster og te. Det importeres maskiner og transportutstyr, næringsmidler og dyr, petroleumsprodukter, kjemikalier, forskjellige ferdigvarer og råvarer.

Veinettet er godt utbygd på Mahé, som også har internasjonal flyplass. Samlet veinett er på ca. 450 km vei. Båtforbindelse mellom Mauritius og de ytre øyene. For øvrig fergeforbindelse mellom flere av øyene i nord.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.