Seychellene har høy levestandard, med gode sosiale tjenester og lite fattigdom. Landets bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 7,3 prosent i 2019. I perioden fra 2009 til 2019 ble BNP fordoblet. Inflasjonen utgjorde 1,9 prosent i 2019.
Økonomi og næringsliv på Seychellene
Seychellenes hovedstad Victoria ligger på Mahé og er landets økonomiske sentrum.
Marked i Victoria, Seychellene.
Økonomisk bakgrunn
Seychellene er en øygruppe langt fra fastlandet, med de begrensninger for økonomisk utvikling dette medfører, særlig med hensyn til å være selvforsynt, både med matvarer og industriprodukter. Økonomien er i stor utstrekning basert på inntektene fra turisme, dernest fra fiske og eksport av hermetisk tunfisk og frossen fisk.
Landbruk og fiske
Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringsgrenen. Seychellenes dyrkbare areal er begrenset til cirka 6000 hektar, med til dels dårlig jord og mangel på vann. Landet er avhengig av matvareimport, og vil vanskelig kunne bli selvforsynt med annet enn fisk, samt noe frukt og grønnsaker. Jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet har vært i sterk tilbakegang, etter hvert som turismen er blitt den dominerende næringen. Det dyrkes kokosnøtter, kanel, te, vanilje, maniok, patsjuli, bananer og søtpoteter, hvorav de første fire eksporteres.
Havområdet utenfor Seychellene er rikt på fisk. Særlig er de betydelige forekomstene av tunfisk et vesentlig tilskudd til landets økonomi; dels fra salg av lisenser til utenlandske trålere, dels fra landets hermetikkindustri.
En økonomisk sone på 200 nautiske mil ble innført i 1978, og fiske økte i betydning fra 1980-årene. Seychellenes økonomiske sone er på 1 347 251 kvadratkilometer. I 2017 var den samlede fangsten 136 200 tonn. Mer enn 95 prosent av fangsten var tunfisk. Det eksporteres hermetisk tunfisk, frossen fisk og reker, mens hummer fiskes bare for lokalt konsum. Landet er selvforsynt med fisk, selv med et av verdens høyeste forbruk per innbygger. Utenlandske fiskeflåter som fisker på lisens innenfor landets økonomiske sone, er også en viktig inntektskilde.
Jordbruk og fiske bidrar med 2,5 prosent av landets BNP (2017).
Bergverk, energi
Seychellene har ingen kjente mineralforekomster, utenom guano, som eksporteres. Det er foretatt leting etter olje, blant annet med norsk bistand, uten at drivverdige forekomster er påvist. Det er også vurdert å utvinne korallstein for eksport til bruk i sementproduksjon. Produksjon av elektrisitet skjer fra petroleum.
Industri
Seychellene har lite industri, som mest er foredling av råvarer, herunder kokosnøttolje og hermetisering av tunfisk og frukt, samt næringsmiddelforetak. Ellers er det en del småforetak som produserer stålvarer, møbler, såpe og plastvarer.
Totalt sett bidrar industrien med 13,8 prosent av BNP (2017).
Tjenesteytende næringer
Seychellene. Turismen er viktigste næringsvei i Seychellene. Øygruppen har mange fine strender og et tropisk klima. Her fra øya La Dique. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Landet fører en regulert turistpolitikk for ikke å få for mange besøkende i forhold til folketallet. I 2018 besøkte 428 000 utenlandske turister Seychellene. På grunn av koronapandemien ble antall utenlandske turister som besøkte Seychellene, redusert til 125 000 i 2020. Antallet turister økte i 2021 til 183 000 og i 2022 til 339 000. Den relative avhengighet av turisme gjør Seychellene sårbart for svingninger i turisttrafikken, med nedgang blant annet etter Golfkrigen i 1990–1991 og som følge av terroranslagene i 2001, samt av koronapandemien i 2020 og 2021. I et normålår står turisme for om lag 50 prosent av bruttonasjonalproduktet og om lag 70 prosent av valutainntektene. Etter åpningen av den internasjonale flyplassen ved Victoria i 1971 har turismen vært den viktigste næringsgrenen. Flere rederier har cruiseskip som anløper havnen i Victoria.
Seychellene har ambisjoner om å bli et viktig senter for finansvirksomhet, og en lang rekke utenlandske selskap har registrert seg i landet. En prekær valutamangel lå til grunn for en omstridt beslutning om å invitere utenlandske borgere til å plassere penger på Seychellene, med garanti om fritak for all form for rettslig forfølgelse («skatteparadis»).
De tjenesteytende næringene bidrar med 83,7 prosent av BNP (2017).
Utenrikshandel
Seychellenes eksport utgjorde 1751 millioner amerikanske dollar i 2021, mens importen beløp seg til 1821 amerikanske dollar. Landet hadde med dette et underskudd på handelsbalansen på 70 millioner amerikanske dollar.
I 2021 var Seychellenes eksport som følger: De forente arabiske emirater (17 prosent), Storbritannia (13 prosent), Frankrike (12 prosent), De britiske Jomfruøyer (11 prosent), Zambia (9 prosent), Japan og Mauritius (begge 5 prosent). De viktigste eksportvarer er petroleumsprodukter (re-eksport), fisk og fiskeprodukter (hermetisk tunfisk), vanilje, kokosnøttolje, såpe, guano, kanel, blomster og te.
I 2021 var Seychellenes import fra: De forente arabiske emirater (21 prosent), Qatar (13 prosent), De britiske Jomfruøyer (7 prosent), Tyskland og Frankrike (begge 6 prosent) og Kina, Spania og Saudi-Arabia (alle tre 5 prosent). Det importeres maskiner og transportutstyr, næringsmidler og dyr, petroleumsprodukter, kjemikalier, forskjellige ferdigvarer og råvarer.
Seychellene er verdens minste land med egen valuta.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.