Økonomi og næringsliv på Salomonøyene

Økonomien på Salomonøyene er delvis basert på kommersiell utnytting av landets naturressurser, noe som i stor grad kontrolleres av foretak etablert i andre land, og en utnytting av ressursene i selvforsyningsøyemed. Omstillingen fra naturalhusholdning til moderne pengeøkonomi går langsomt. Jordbruk (inkl. skogbruk og fiske) bidrog i 2003 med ca. 48 % av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Til tross for hvite sandstrender og annen innbydende natur er turismen beskjeden. Voldspreget uro har skremt bort mange turister. Antall besøkende falt fra over 25 000 i 1998 til bare 1718 i 2003, Etter den australske intervensjonen steg tallet til nærmere 10 000 i 2004. Dykking ved koreallrevene er populært. Øynasjonen har få turistfaciliteter.

Ca. 75 % av yrkesbefolkningen var helt eller delvis sysselsatt i jordbruket. Det meste dyrkes på småbruk, men det finnes også plantasjedrift, med dyrking av palmer (for produksjon av palmeolje og kopra), kakao og ris. Også noe produksjon av krydder og honning for eksport. Til eget og lokalt forbruk dyrkes særlig søtpoteter, taro, yams og forskjellige grønnsaker og frukt. Av husdyr holdes særlig svin og kveg.

Ca. 2/3 av landområdet har vært dekket av tropisk regnskog, men en eksplosiv økning i avvirkningen siden 1980-årene, til dels også rovhugst, har gradvis redusert skogarealet. En rekke instanser, blant annet Verdensbanken, har advart om at den høye avvirkningen vil føre til en rask avskoging av øyene. Australia og EU reduserte sin bistand til landet på grunn av dette. I 1998 ble det innført visse restriksjoner på hugsten, men dette førte til en statsfinansiell krise. De miljømessige og økonomiske følger av hugsten har også etter tusenårsskiftet vært et politisk stridsspørsmål. En rekke voldelige konfrontasjoner mellom lokalbefolkningen og utenlandske tømmerselskaper har vært rapportert. 2004 vakte rovhugst på flere øyer i vestregionen internasjonal oppsikt. Øyene ble nærmest snauhugd i løpet av noen uker av tømmerselskaper som tok seg selv til rette. Dette førte til nye beskyldninger mot politikere for bestikkelser og korrupsjon. Etter at Solomon Mamalonis tre regjeringer i 1990-årene hadde gitt selskapene friere tøyler, ble det strammet noe inn under statsminister Allan Kemakezas styre (2001–05).

Utenfor kysten drives et betydelig fiske blant annet etter tunfisk. En vesentlig del av fangsten eksporteres frossen til Japan, Fiji og Thailand, hvor den videreforedles. Stedvis har den kommersielle fangsten ødelagt forholdene for lokale fiskere som fisker for eget forbruk og det lokale marked. En del produksjon av tang.

Landets største gullgruve i Gold Rigde kom i produksjon i 1991. Det drives noe utvinning av gull. Det er et problem at store mengder gull årlig smugles ut av landet. Uutnyttede forekomster av bauxitt, fosfat, kobber, bly, sink, sølv, kobolt og nikkel. Energi produseres hovedsakelig fra vannkraft.

Industri (inklusiv bergverk) sysselsatte 13,7 % av yrkesbefolkningen 1993 og bidrog med 13,3 % av BNP (1996). Industrien er vesentlig basert på foredling av råvarer fra landbruk og fiske, blant annet hermetisering og frysing av fisk, sagbruk og møbelindustri. Ellers drives båtbygging, konfeksjons- og håndverksarbeid. Smykker av skjell blir laget i turistøyemed og for eksport.

Tømmer har lenge vært viktigste eksportvare; i 2003 utgjorde tropisk trevirke 2/3 av totaleksporten. Det meste ble fortsatt eksportert som ubehandlet rundtømmer. Fisk er nest største eksportartikkel. Krig og uro omkring tusenårsskiftet rammet eksportsektoren hardt, særlig av palmeolje. Tradisjonelt har kopra vært en viktig eksportartikkel, men har i senere år mistet sin betydning. Derimot eksporteres stadig mer kakao. Viktigste importvarer er maskiner, ferdigvarer, næringsmidler og brenselsstoffer. Det meste av importen kommer fra Australia, Japan og Singapore. Eksporten går til Japan, Kina, Sør-Korea og Filippinene.

Salomonøyene har ingen jernbane, og veinettet er dårlig. Mellom øyene padler innbyggerne vanligvis i kanoer, mens varetransporten skjøttes av et hundretall større fartøyer til viktige havner som Honiara, Yandina og Noro. Regulære båtforbindelser finnes til flere land i regionen, samt Asia og Europa. Viktigste havner er Honiara, Yandina, Noro og Gizo. Fra to internasjonale flyplasser går fly til Australia, Papua Ny-Guinea og Fiji. Solomon Airlines trafikkerer ca. 25 mindre steder i øynasjonen.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

    Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

    Du må være logget inn for å kommentere.