Ca. 75 % av yrkesbefolkningen var helt eller delvis sysselsatt i jordbruket. Det meste dyrkes på småbruk, men det finnes også plantasjedrift, med dyrking av palmer (for produksjon av palmeolje og kopra), kakao og ris. Også noe produksjon av krydder og honning for eksport. Til eget og lokalt forbruk dyrkes særlig søtpoteter, taro, yams og forskjellige grønnsaker og frukt. Av husdyr holdes særlig svin og kveg.
Ca. 2/3 av landområdet har vært dekket av tropisk regnskog, men en eksplosiv økning i avvirkningen siden 1980-årene, til dels også rovhugst, har gradvis redusert skogarealet. En rekke instanser, blant annet Verdensbanken, har advart om at den høye avvirkningen vil føre til en rask avskoging av øyene. Australia og EU reduserte sin bistand til landet på grunn av dette. I 1998 ble det innført visse restriksjoner på hugsten, men dette førte til en statsfinansiell krise. De miljømessige og økonomiske følger av hugsten har også etter tusenårsskiftet vært et politisk stridsspørsmål. En rekke voldelige konfrontasjoner mellom lokalbefolkningen og utenlandske tømmerselskaper har vært rapportert. 2004 vakte rovhugst på flere øyer i vestregionen internasjonal oppsikt. Øyene ble nærmest snauhugd i løpet av noen uker av tømmerselskaper som tok seg selv til rette. Dette førte til nye beskyldninger mot politikere for bestikkelser og korrupsjon. Etter at Solomon Mamalonis tre regjeringer i 1990-årene hadde gitt selskapene friere tøyler, ble det strammet noe inn under statsminister Allan Kemakezas styre (2001–05).
Utenfor kysten drives et betydelig fiske blant annet etter tunfisk. En vesentlig del av fangsten eksporteres frossen til Japan, Fiji og Thailand, hvor den videreforedles. Stedvis har den kommersielle fangsten ødelagt forholdene for lokale fiskere som fisker for eget forbruk og det lokale marked. En del produksjon av tang.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.