Økonomi og næringsliv på Maldivene

Turisme er Maldivenes viktigste næring, og i 2013 stod turismen for 28 % av BNP og 60 % av valutainntjeningen.

Utviklingen av turismen startet tidlig i 1970-årene og har siden vært en suksess. For å verne øyrikets kultur mot negative virkninger av masseturisme, blir turistene henvist til egne såkalte «hotelløyer» eller «turistøyer» uten annen befolkning enn de som arbeider i turistbransjen.

Fiske er landets nest største næring, men den totale fangsten har sunket betraktelig de senere årene. Jorbrukssektoren er liten blant annet på grunn av mangel på jordbruksland.

Høy økonomisk vekst siden 1970-årene har ført til en markant bedring av levestandarden på Maldivene. Siden tusenårsskiftet har levestandarden vært ansett som den høyeste i Sør-Asia. Fattigdommen er likevel utbredt, og ca. 16 % lever under fattigdomsgrensen (2013). 

De største utfordringene for Maldivenes økonomi er å skape et bredere næringsgrunnlag enn kun turisme og fiske. I tillegg sliter landet med korrupsjon og høy arbeidsledighet.

Det fiskes mest tunfisk, som eksporteres både fersk og hermetisk til bl.a. Thailand, Storbritannia, Sri Lanka, Frankrike, Algerie og Japan. Maldivene er for en stor del avhengig av matvareimport, og importerer også alle slags industri- og ferdigvarer.

Den internasjonale lufthavnen (åpnet 1981) ligger på Hulele Island nær hovedstaden Malé. Turister flys også inn til de tre internasjonale flyplassene på Gan (Addu Atoll), Kadhdhoo (Haddummati Atoll) og Hanimaadho (Tiladummati Atoll). Samferdselen mellom øyene skjøttes normalt med båt, men det er rutetrafikk bare mellom et fåtall atoller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.