Økonomi og næringsliv på Maldivene

Utviklingen av turismen startet tidlig i 1970-årene og har siden vært en suksess. For å verne øyrikets kultur mot negative virkninger av masseturisme, blir turistene henvist til egne såkalte «hotelløyer» eller «turistøyer» uten annen befolkning enn de som arbeider i turistbransjen.

Turisme er Maldivenes viktigste næring, og i 2016 stod turismen for 28 prosent av BNP og 60 prosent av valutainntjeningen.

Fiske er landets nest største næring, men den totale fangsten har sunket betraktelig de senere årene. Fisk, hovedsakelig tørket, frosset eller hermetisert eksporteres til blant annet Thailand, Storbritannia, Sri Lanka, Frankrike, Algerie og Japan. Det fiskes mest tunfisk.

Jorbrukssektoren er liten, blant annet på grunn av mangel på jordbruksland. Maldivene er for en stor del avhengig av matvareimport, og importerer også en rekke industri- og ferdigvarer.

Regjeringen står overfor utfordringer som å diversifisere økonomien utover turisme og fiske, reformere offentlige finanser, øke sysselsettingsmuligheter og bekjempe korrupsjon og et voksende narkotikaproblem.

På lengre sikt bekymrer maldiviske myndigheter seg om virkningen av erosjon og mulig global oppvarming, siden landet er verdens flateste, med 80 prosent av arealet én meter eller mindre over havet.

I 2015 vedtok parlamentet en konstitusjonell endring som legaliserte utenlandsk eierskap av land under visse forutsetninger.

Den internasjonale lufthavnen (åpnet i 1981) ligger på Hulele Island nær hovedstaden Malé. Turister flys også inn til de tre internasjonale flyplassene på Gan (Addu Atoll), Kadhdhoo (Haddummati Atoll) og Hanimaadho (Tiladummati Atoll). Samferdselen mellom øyene skjer normalt med båt og det rutetrafikk mellom noenl atoller.

• Maldivene