Økonomi og næringsliv på Kapp Verde

Kappverdianere selger fisk i Santa Maria, Sal, Kapp Verde.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Siden 1990-årene har turisme vært en viktig næring i Kapp Verde. Turister ved et hotell i Santa Maria, Sal, Kapp Verde.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Kapp Verde har begrensede naturressurser, og mangel på jord og ferskvann har hemmet den økonomiske utviklingen, ikke minst innen landbruket. Øygruppen ligger i forlengelsen av Sahel-beltet i Afrika, og er som dette forholdsvis ofte utsatt for tørke, noe som har ført til at et stort antall kappverdianere har emigrert. De pengene disse overfører til hjemlandet er en vesentlig inntektskilde. Landet mottar også betydelig bistand, særlig fra den tidligere kolonimakten Portugal samt fra EU. Siden 1990-årene har turisme også vært en viktig næringsvei, og en viktig kilde til utenlandsk valuta. Turismen har også bidratt til noe økt sysselsetting. Arbeidsledigheten var offisielt på cirka 20 prosent i 2005, men hadde sunket til 9 prosent i 2016 og 2017.

Kapp Verde har fra selvstendigheten i 1975 hatt jevn økonomisk vekst, som særlig var sterk i andre halvdel av 1990-årene – med en høyere nasjonalinntekt per innbygger enn de fleste afrikanske land – og høyere enn de andre tidligere portugisiske kolonier i Afrika. Verdiene er imidlertid skjevt fordelt; 35 prosent av befolkningen, særlig på landsbygda, levde i fattigdom i 2015.

Under 10 prosent av landarealet er egnet for jordbruk, og Kapp Verde er avhengig av å importere matvarer – og av utenlandsk matvarehjelp. Landet har rike fiskeforekomster, og fiskeriene har betydelig utviklingspotensial. Det samme har turismen, som imidlertid er sårbar for internasjonale trender. Landets geografiske posisjon har gjort transport til en viktig næring; derunder håndtering av skipstrafikk og flytrafikk i transitt.

Jordbruk, fiske

Husdyrholdet preges av griser, kveg, geiter og sauer.

Geit
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Jordbruket og fiske sysselsetter rundt halvparten av yrkesbefolkningen, men svarte i 2017 for bare 8,9 prosent av BNP. Tilgjengelig areal for jordbruk er begrenset, og dyrking begrenses ytterligere av mangel på ferskvann. For det meste består sektoren av små bruk, og jordbruket er sårbart for tørke – og utsatt for tidvise invasjoner av gresshopper. Størstedelen av produksjonen skjer på Santiago, som står for cirka halvparten av produksjonen. De viktigste matvekstene er mais, bønner og søtpoteter, og i tillegg dyrkes noe maniok, bananer, kaffe og jordnøtter (peanøtter). Den eneste eksportvaren av betydning fra jordbruket er bananer. Tidligere eksporterte Kapp Verde også små kvanta kaffe, tomater og bønner. Rundt halvparten av dyrket areal brukes til sukkerrør, for produksjon av alkohol for lokalt konsum. Husdyrholdet svinger med tørkeperiodene, med kveg, geiter, sauer og særlig griser. Avlingene dekker bare vel 10 prosent av landets matbehov, resten må importeres.

Fiskeriene er den delen av næringslivet som ansees å ha størst utviklingsmuligheter. Landets økonomiske sone er på 734 365 kvadratkilometer, og inneholder en av verdens siste underutnyttede områder for kommersielt fiske, med en anslått årsfangst på cirka 35 000 tonn. Med utvikling av fiskeriene kan Kapp Verde både redusere matimporten og eksportere fiskeprodukter. Særlig er det betydelige forekomster av tunfisk, som også dominerer fangsten. Størstedelen av fisket kvantum tas opp av båter fra EU, som har inngått lisensavtaler med Kapp Verde om fiske i landets farvann.

Bergverk, industri

I Kapp Verde utvinnes også salt.

Av .

Kapp Verde har få påviste mineralforekomster, og det var til 2000-tallet svært lav aktivitet i sektoren. Tidligere ble pozzolana (en vulkansk aske brukt i sementindustrien) samt havsalt kommersielt utvunnet. I 2003 inngikk myndighetene en avtale med Kina om bygging av en sementfabrikk, med kapasitet på 350 000 tonn per år, hvilket vil gi betydelig overskudd for eksport. I 2004 ble byggingen av en annen sementfabrikk, basert på pozzolana, påbegynt, med en kapasitet på 40 000 tonn per år.

Kapp Verde har en lite utviklet industri, som vesentlig omfatter bearbeiding av fiskeprodukter (hermetikk), samt fremstilling av rom og produksjon av fottøy og tekstiler. I et forsøk på å trekke til seg utenlandske investeringer i industrisektoren ble en ny lov vedtatt i 1993, som gir virksomheter som produserer for eksport skattefritak og toll i ti år.

Utenrikshandel

Kapp Verdes fremste eksportartikler er klær og fottøy, hermetisk tunfisk og makrell, frossenfisk og hummer. Fra landbruket eksporteres vesentlig bananer. Noe salt, som utvinnes på øya Sal, eksporteres også. Som følge av satsing på eksportrettet lettindustri, sementproduksjon så vel som ekspansjon innen fiskeriene, forventes Kapp Verdens eksport å øke betraktelig. Landet lider tradisjonelt under et kronisk underskudd i handelen med utlandet, vesentlig på grunn av den store matvareimporten. Underskuddet balanseres i noen grad med betydelig utenlandsk bistand, samt overføringer fra kappverdianere i utlendighet. Den tidligere kolonimakten Portugal er viktigste handelsforbindelse (både for import og eksport) så vel som bistandsyter. I 1988 ble det inngått en avtale med Brasil om å gjøre Kapp Verde til et brohode for brasiliansk eksport til Afrika og Europa.

Samferdsel

Kapp Verde har rundt 2500 kilometer med veier. Vei i Calhau, Kapp Verde.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Alle de store øyene, bortsett fra Brava, har flyplasser, og luftfarten spiller en stor rolle for den interne samferdsel. Den internasjonale lufthavnen (Amílcar Cabral) ligger ved Espargos på Sal. En ny flyplass ved Praia ble tatt i bruk i 2004–202005.

De viktigste havnebyene er Mindelo på São Vicente og Praia på São Tiago. Containerterminalen i Porto Grande ved Mindelo ble modernisert i 1997. Det samme ble havna i Praia. Nye havneanlegg ble åpnet på Maio og Boã Vista i 1997, på Fogo i 1999 og på Brava i 2000. I 1997 ble et internasjonalt skipsregister opprettet, og Kapp Verdes flagg ble et såkallende bekvemmelighetsflagg.

Det er cirka 2250 kilometer veier på Kapp Verde, hvorav cirka 1750 kilometer har fast dekke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg