Kapp Verde har et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2,23 milliarder amerikanske dollar (2022). I perioden 2012–2022 økte BNP med 32 prosent. Bruttonasjonalinntekten (BNI) per innbygger (etter kjøpekraft) var på 8970 amerikanske dollar i 2022. Tolv afrikanske land hadde i 2022 høyere BNI per innbygger, men de fire andre tidligere portugisiske koloniene i Afrika (Angola, Guinea-Bissau, Mosambik og Sao Tomé og Principe) var ikke blant disse landene. I 2022 var inflasjonen på 7,9 prosent og arbeidsledigheten på 13,6 prosent. Den offentlige gjelden utgjorde 125,8 prosent av BNP i 2017.
økonomi og næringsliv på Kapp Verde
Kappverdianere selger fisk i Santa Maria, Sal, Kapp Verde.
I Kapp Verde utvinnes også salt.
Siden 1990-årene har turisme vært en viktig næring i Kapp Verde. Turister ved et hotell i Santa Maria, Sal, Kapp Verde.
Bakgrunn
Kapp Verde har begrensede naturressurser, og mangel på jord og ferskvann har hemmet den økonomiske utviklingen, ikke minst innen landbruket. Øygruppen ligger i forlengelsen av Sahel-beltet i Afrika, og er som dette forholdsvis ofte utsatt for tørke, noe som har ført til at et stort antall kappverdere har emigrert. Pengene som disse overfører til hjemlandet er en vesentlig inntektskilde. Landet mottar også betydelig utviklingsbistand, særlig fra den tidligere kolonimakten Portugal, samt fra EU. Siden 1990-årene har turisme også vært en viktig næringsvei og en viktig kilde til utenlandsk valuta. Turismen har også bidratt til økt sysselsetting. Arbeidsledigheten var offisielt på om lag 20 prosent i 2005, men hadde sunket til 9 prosent i 2016.
Kapp Verde har fra selvstendigheten i 1975 hatt jevn økonomisk vekst, og den var særlig sterk i 1998–2008. I denne perioden var økningen på 242 prosent.
Primærnæringer
Primærnæringenes bidrag til BNP er 8,9 prosent (2017).
Jordbruk
Under ti prosent av landarealet er egnet for jordbruk. Dyrking begrenses ytterligere av mangel på ferskvann. Kapp Verde er derfor avhengig av å importere matvarer, og av utenlandsk matvarehjelp.
Jordbruket består for det meste av små bruk. Det er sårbart for tørke og utsatt for tidvise invasjoner av gresshopper. Om lag halvparten av jordbruksproduksjonen skjer på øya Santiago. De viktigste matvekstene er mais, bønner og søtpoteter, og i tillegg dyrkes noe maniok, bananer, kaffe og peanøtter. Den eneste eksportvaren av betydning fra jordbruket er bananer. Tidligere eksporterte Kapp Verde også små kvanta kaffe, tomater og bønner. Rundt halvparten av dyrket areal brukes til sukkerrør, for produksjon av alkohol for lokalt konsum. Husdyrholdet svinger med tørkeperiodene, med kveg, geiter, sauer og særlig griser. Avlingene dekker bare vel ti prosent av landets matbehov, resten må importeres.
Fiske
Landet har rike fiskeforekomster. Fiskeriene er den delen av næringslivet som ansees å ha størst utviklingsmuligheter. Landets økonomiske sone som er på 734 365 kvadratkilometer, er en av verdens siste underutnyttede områder for kommersielt fiske. Den totale fangsten var i 2018 på 26 580 tonn, hvorav fangsten av tunfisk utgjorde 76 prosent. Resten av fangsten var hovedsakelig skalldyr og makrell. Med utvikling av fiskeriene kan Kapp Verde både redusere matimporten og øke eksporten av fiskeprodukter. Størstedelen av fisket kvantum tas opp av båter fra EU-land, som har inngått lisensavtaler med Kapp Verde om fiske i landets farvann.
Bergverk, industri og energi
Viktige mineralressurser er salt, sement og kalkstein. Pozzolan, som er en vulkansk aske, blir brukt i sementindustrien.
Industriens bidrag til BNP er 17,5 prosent (2017). Kapp Verde har en lite utviklet industri. Den omfatter vesentlig bearbeiding av fiskeprodukter (hermetikk), fremstilling av rom og produksjon av fottøy og tekstiler.
Energi
Forbruket av primærenergi var 8,9 petajoule (PJ) i 2020. 82 prosent av forbruket var basert på fossil energi, i hovedsak petroleumsprodukter, som i vesentlig grad må importeres. Per innbygger er forbruket 14,7 GJ.
I 2021 var produksjonen av elektrisk energi 0,442 terawattimer (TWh). 18 prosent av kraftproduksjonen var med bruk av fornybar energi i form av vindkraft (17 prosent) og solkraft (2 prosent). Landet har ambisjoner om å øke fornybarandelen til 50 prosent i 2030 og 100 prosent i 2050. Ved siden av sol- og vindenergi blir det vurdert å ta i bruk havvarmekraft (OTEC – Ocean Thermal Energy Conversion).
95,5 prosent av landets befolkning hadde tilgang til elektrisitet i 2021, og forbruket per innbygger var i gjennomsnitt 736 kWh.
Tjenesteytende næringer
De tjenesteytende næringer bidrar med 73,7 prosent av BNP (2017). Siden 1990-årene har turisme vært en viktig næringsvei og en viktig kilde til utenlandsk valuta. Turismen har også bidratt til økt sysselsetting. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) besøkte 758 000 turister Kapp Verde i 2019. På grunn av koronapandemien ble antall personer som i 2020 og 2021 besøkte Kapp Verde redusert til henholdsvis 180 000 og 135 000. I 2022 var økte antall turister til 785 000.
Utenrikshandel
Kapp Verdes eksport utgjorde 460 millioner amerikanske dollar i 2021, mens importen beløp seg til 1117 millioner amerikanske dollar. Landet hadde med dette underskudd på handelsbalansen på 657 millioner amerikanske dollar.
I 2021 hadde Kapp Verde størst eksport til Spania (65 prosent), Portugal (14 prosent) og Italia (8 prosent). De viktigste eksportvarene er fiskeprodukter, spesielt tunfisk og makrell, bløtdyr, frukt, klær, fottøy og skrapjern. Noe salt, som utvinnes på øya Sal, eksporteres også. I 2021 hadde Kapp Verde størst import fra Portugal (36 prosent), Nederland (16 prosent), Spania (11 prosent) og Kina (6 prosent). De viktigste importvarene er raffinerte oljeprodukter, kjøretøyer og ris.
Samferdsel
Kapp Verde har rundt 2500 kilometer med veier. Vei i Calhau, Kapp Verde.
Landets geografiske posisjon har gjort transport til en viktig næring, blant annet håndtering av skipstrafikk og flytrafikk i transitt. Alle de store øyene, bortsett fra Brava, har flyplasser, og luftfarten spiller en stor rolle for den interne samferdselen. Det er internasjonale lufthavner ved Espargos på Sal og ved Praia på Santiago.
De viktigste havnebyene er Mindelo på São Vicente og Praia på Santiago. Containerterminalen i Porto Grande ved Mindelo ble modernisert i 1997. Det samme ble havna i Praia. Nye havneanlegg ble åpnet på Ilha de Maio og Boa Vista i 1997, på Fogo i 1999 og på Brava i 2000. I 1997 ble et internasjonalt skipsregister opprettet, og Kapp Verdes flagg ble et såkalt bekvemmelighetsflagg.
Det er 2250 kilometer veier på Kapp Verde, hvorav 1750 kilometer har fast dekke.
.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.