Økonomi og næringsliv i Usbekistan

Usbekistan ble ikke like hardt rammet av Sovjetunionens oppløsning som mange av de øvrige republikkene. Viktig medvirkende årsaker til dette er at landet er nær selvforsynt med energi og mange jordbruksprodukter. Landet har store naturressurser og er en av verdens største bomullsprodusenter. Næringslivsutviklingen hemmes generelt av mangel på vann

Usbekistans strenge politiske kontroll gjenspeiles i den sterkt sentraliserte økonomien. Markedsøkonomi er blitt gradvis introdusert, men de økonomiske reformprosessene går sakte. Landet har store utfordringer i forhold til fattigdom og arbeidsledighet.

Usbekistan har rike naturressurser, særlig av naturgass, råolje og kull, men også gull, sølv, uran, kobber, bly, sink og wolfram. Landet er blant verdens største produsenter av uran og gull. All uranmalm eksporteres. Muantau-gruven i Kysylkum-ørkenen skal være verdens største åpne dagbrudd for gull, og har stått for ca. 3/4 av landets gullproduksjon. 2004 åpnet et nytt gruvekompleks 30 km fra Murantau.

Tidlig i 1990-årene var Usbekistan verdens 10. største eksportør av naturgass, men siden tusenårsskiftet er det meste av gassen gått til å dekke hjemlig forbruk. Siden 1995 har landet vært nettoeksportør av råolje.

To nye oljeraffinerier, åpnet omkring tusenårsskiftet, har økt kapasiteten.

Jordbruket utgjør en betydelig del av landets økonomi. I 2008 bidrog jordbruket (inklusiv skogbruket) med ca. 30 % av BNP og sysselsatte ca. 44 % av yrkesbefolkningen. Av landets jordbruksareal på ca. 250 000 km2 er kun 10 % dyrket mark. Det øvrige nyttes som beitemark. Store deler av jordbruket drives svært intensivt med et stort forbruk av kunstig vanning, kunstgjødsel og plantevernmidler. Det betydelige forbruket av kunstig vanning har forårsaket en økologisk katastrofe i Aralsjøen, som nå har sunket til omtrent 10 % av sin opprinnelige størrelse.

De viktigste jordbruksarealene er i elvedalene, særlig ved Aralsjøens sørende, og langs elvene Seravsjan og Syr-Darja og dens bielver. Viktigste jordbruksprodukt er bomull; Usbekistan er verdens femte største bomullsprodusent. Det dyrkes også korn, ris, fôrvekster, grønnsaker og frukt, blant annet meloner og vindruer. Bomull produseres særlig ved Aralsjøens sørende og i beltet BukharaSamarkand, hvor det også dyrkes hvete. Lengst i øst, omkring Tasjkent og i Ferganadalen dyrkes vindruer. Også betydelig kvegavl og avl av karakulsau og silkeormer. I 2004 fantes her 6,2 millioner storfe, 10,6 millioner geiter og sauer og 145 000 hester.

Fiskerinæringen er i krise etter at det meste av fisken døde ut i den sterk forminskede og forurensede Aralsjøen. Tidligere var sjøen arbeidsplass for omkring 10 000 fiskere og svarte for vel 1/10 av innlandsfisket i hele Sovjetunionen. De få gjenværende fiskeforedlingsbedriftene henter noe av råvarene fra Østersjøen.

I 2008 bidrog industrien (inkl. bergverk) med 33 % av BNP og sysselsatte 20 % av yrkesbefolkningen, En betydelig del av industrien er basert på foredling av råvarer fra landbruk og gruvedrift. Tekstiler, kunstgjødsel, landbruksmaskiner og andre maskiner blir også produsert.

Turistnæringen er lite utviklet. De fremste turistattraksjonene er å finne i Bukhara, Samarkand og Khiva (nåværende Hiva). Hovedstaden Tasjkent har derimot, tross sin 2000-årige historie, få minnesmerker. De fleste ble ødelagt under jordskjelvet 1966.

Usbekistan har lenge vært blant verdens fem største bomullseksportører. Bomullen er viktigste eksportvare. Andre eksportvarer er tekstiler, maskiner, kjemikalier, næringsmidler og brenselsstoffer. Viktigste importvarer samme år var maskiner, lettindustrivarer, næringsmidler og forskjellige råvarer. Viktigste samhandelsland er Russland, Kina, Polen, og Sør-Korea. Usbekistan er i tollunion med Kirgisistan og Kasakhstan.

Usbekistan har (2008) et jernbanenett på ca. 4000 km og et veinett på 86 500 km., samt 1100 km innenlands vannveier. Den betydelige bruken av Amu-Darja og Syr-Darja til kunstig vanning har redusert elvenes nytteverdi som transportårer. Tasjkent har tre T-banelinjer på til sammen 36 km; en fjerde linje åpner 2010. Viktigste lufthavn er utenfor Tasjkent. Uzbekistan Airways er regionens dominerende flyselskap, med ruter til de øvrige land i Sentral-Asia, samt til USA, Sørøst-Asia, Midtøsten og Europa.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.