Økonomi og næringsliv i Trinidad og Tobago

Trinidad og Tobago er et av verdens eldste petroleumsproduserende land, og inntektene fra denne sektoren har stor betydning for landets økonomi. Petroleumsleting på land startet allerede i 1902, med produksjonsstart noen få år senere, og i 1955 ble det også funnet petroleum til havs. Det var tidligere antatt at oljeforekomstene ville ta slutt rundt 2003–05, men nye store funn av olje og naturgass i 1990-årene og på 2000-tallet gav ny vekst. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er blitt brukt til å etablere annen industri, og Trinidad og Tobago er blitt et av de mer industrialiserte landene i Karibia.

Trinidad og Tobago har inntil forholdsvis nylig hatt regionens mest omfattende statsstyrte økonomi. Landet fikk fra begynnelsen av 1980-årene økonomiske problemer på grunn av fallende priser på olje og relaterte produkter. Etter hvert som de økonomiske problemene økte, bidrog Det internasjonale valutafondet til en liberalisering av økonomien, bl.a. ble en stor del av de tidligere statseide foretakene privatisert. Fra siste del av 1990-årene viste økonomien tegn til oppsving, men som i så mange andre land, skjedde dette på bekostning av landets sosiale utvikling, og andelen fattige økte.

Landbruk og fiske har et beskjedent økonomisk omfang, og sektoren bidrog i 2004 bare med 0,9 % av BNP og sysselsatte ca. 5 % av yrkesbefolkningen. Industri og bergverk bidrog samme år med ca. 50 % av BNP og sysselsatte ca. 30 % av yrkesbefolkningen. Tjenesteytende næringer har vært i sterk vekst, og bidrog i 2004 med nær halvparten av BNP og sysselsatte nær 2/3 av yrkesbefolkningen. Turistnæringen utgjør en vesentlig del av dette, og er også en viktig kilde til utenlandsk valuta. Forskjellige turistfasiliteter som hoteller, havner m.m. er utbedret for å tiltrekke flere turister, og landet mottar årlig rundt 400 000 besøkende. Rundt 1/3 kommer fra USA.

I 2005 var BNP per innb. beregnet til 12 900 USD.

Jorden er delvis av vulkansk opprinnelse og meget fruktbar. Dyrkingen av sukker på store plantasjer var tidligere landets hovednæring, men i dag står sukker for en svært liten del av eksportinntektene. I 2004 ble det produsert 680 000 tonn, hvilket er en halvering av 2002-produksjonen. Det dyrkes for øvrig appelsiner, kakao og kaffe for eksport. Mais, søtpotet, grønnsaker og ris dyrkes også, det meste til eget forbruk. Husdyrholdet omfatter svin, storfe, geit, sau og høns; dessuten drives birøkt med honningproduksjon. Trinidad og Tobago var tidligere nettoeksportør av mat, men har nå stor matvareimport.

Det drives noe skogbruk. Av den årlige avvirkningen rundt 90 000 m3 går 2/3 til industriell bearbeiding (sagtømmer, tremasse og cellulose) og resten til brensel.

Fiskeriene har ingen stor økonomisk betydning, men er viktig i det lokale kostholdet.

Etter betydelig satsing på olje- og gassleting ble det i 1990-årene gjort nye store funn som gav grunn til optimisme for næringen. Midt på 2000-tallet var produksjonen 7405 mill. m3. Trinidad og Tobago har verdens største forekomst av naturlig asfalt (bitumen) i Pitch Lake. Det utvinnes også sement og kalkstein.

Den kjemiske og petrokjemiske industrien er betydelig. Det er petroleumsraffinerier i Pointe-à-Pierre og Point Fortin med stor produksjon og eksport av petroleum og petroleumsprodukter. Trinidad og Tobago er blant verdens største produsenter av flytende naturgass (LNG) og ammoniakk. Det produseres også kunstgjødsel, plast- og glassvarer, samt elektronisk utstyr. Nær hovedstaden finnes dessuten jern- og stålverk og sementindustri; i tillegg elektronisk industri, tekstil- og bekledningsindustri og produksjon av nærings- og nytelsesmidler (juice, sukker, rom m.m.).

Trinidad og Tobago har overskudd på handelsbalansen med utlandet. Viktigste eksportvarer er petroleum og petroleumsprodukter. Dessuten utføres kjemikalier (ammoniakk m.m.), tekstiler og nærings- og nytelsesmidler; maskiner og transportmidler blir delvis reeksportert. Landet har betydelig import av maskiner (oljeboringsutstyr m.m.) og transportmidler, dessuten av industrielle ferdigvarer og matvarer. Trinidad og Tobago har overskudd i handelsbalansen med utlandet. USA er viktigste samhandelsland både med hensyn til eksport og import.

Veinettet er bra utbygd, med ca. 8300 km offentlige veier. Viktigste havner er Port of Spain, Pointe-à-Pierre og Point Lisas på Trinidad, og Scarborough på Tobago. Internasjonal lufthavn i Piarco på Trinidad og Crown Point på Tobago.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.