Økonomi og næringsliv i Trinidad og Tobago

Trinidad og Tobago har tidligere hatt regionens mest omfattende statsstyrte økonomi. Landet fikk fra begynnelsen av 1980-årene økonomiske problemer på grunn av fallende priser på olje og relaterte produkter. Etter hvert som de økonomiske problemene økte, bidro Det internasjonale valutafondet til en liberalisering av økonomien, og blant annet ble en stor del av de tidligere statseide foretakene privatisert. Fra siste del av 1990-årene viste økonomien tegn til oppsving, men som i så mange andre land, skjedde dette på bekostning av landets sosiale utvikling, og andelen fattige økte.

Trinidad og Tobago er et av verdens eldste petroleumsproduserende land, og inntektene fra denne sektoren har stor betydning for landets økonomi. Petroleumsleting på land startet allerede i 1902, med produksjonsstart noen få år senere, og i 1955 ble det også funnet petroleum til havs. Det var tidligere antatt at oljeforekomstene ville ta slutt rundt 2003–2005, men nye store funn av olje og naturgass i 1990-årene og på 2000-tallet ga ny vekst. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er blitt brukt til å etablere annen industri, og Trinidad og Tobago er blitt et av de mer industrialiserte landene i Karibia.

Jorden er delvis av vulkansk opprinnelse og meget fruktbar. Dyrkingen av sukker på store plantasjer var tidligere landets hovednæring, men i dag står sukker for en svært liten del av eksportinntektene. Det dyrkes for øvrig appelsiner, kakao og kaffe for eksport. Mais, søtpotet, grønnsaker og ris dyrkes også, det meste til eget forbruk. Husdyrholdet omfatter svin, storfe, geit, sau og høns, og dessuten drives birøkt med honningproduksjon. Trinidad og Tobago var tidligere nettoeksportør av mat, men har nå stor matvareimport.

Det drives noe skogbruk. Av den årlige avvirkningen rundt 90 000 kubikkmeter går to tredjedeler til industriell bearbeiding (sagtømmer, tremasse og cellulose) og resten til brensel.

Fiskeriene har ingen stor økonomisk betydning, men er viktig i det lokale kostholdet.

Etter betydelig satsing på oljeleting og gassleting ble det i 1990-årene gjort nye store funn som ga grunn til optimisme for næringen. Trinidad og Tobago har verdens største forekomst av naturlig asfalt (bitumen) i Pitch Lake. Det utvinnes også sement og kalkstein.

Den kjemiske og petrokjemiske industrien er betydelig. Det er petroleumsraffinerier i Pointe-à-Pierre og Point Fortin, med stor produksjon og eksport av petroleum og petroleumsprodukter. Trinidad og Tobago er blant verdens største produsenter av flytende naturgass (LNG) og ammoniakk. Det produseres også kunstgjødsel, plastvarer, glassvarer og elektronisk utstyr. Nær hovedstaden finnes dessuten jernverk, stålverk og sementindustri, i tillegg elektronisk industri, tekstilindustri, bekledningsindustri og produksjon av næringsmidler og nytelsesmidler (juice, sukker, rom med mer).

Trinidad og Tobago har overskudd på handelsbalansen med utlandet. Viktigste eksportvarer er petroleum og petroleumsprodukter. Dessuten utføres kjemikalier (ammoniakk med mer), tekstiler næringsmidler og nytelsesmidler. Maskiner og transportmidler blir delvis reeksportert. Landet har betydelig import av maskiner (oljeboringsutstyr med mer) og transportmidler, og dessuten av industrielle ferdigvarer og matvarer. USA er viktigste samhandelsland både med hensyn til eksport og import.

Veinettet er bra utbygd, med cirka 8300 kilometer offentlige veier. Viktigste havner er Port of Spain, Pointe-à-Pierre og Point Lisas på Trinidad, og Scarborough på Tobago. Det er internasjonal lufthavn i Piarco på Trinidad og Crown Point på Tobago.

• Trinidad og Tobago
• Trinidad og Tobagos befolkning
• Trinidad og Tobagos geografi
• Trinidad og Tobagos historie