Økonomi og næringsliv i Slovenia

Slovenia var forut for oppløsningen av Jugoslavia den rikeste og mest industrialiserte av alle republikkene i unionen. Med kun 8 % av Jugoslavias samlede folketall stod republikken for 17 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) og 30 % av eksporten til Vest-Europa. I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år med økonomisk nedgang og høy arbeidsledighet økte den økonomiske veksten, samtidig som arbeidsledigheten sank. Slovenia, som ble medlem av EU i 2004, har en utmerket infrastruktur og en velutdannet arbeidsstokk.

Av tjenesteytende næringer er særlig finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia.

Jordbruk utgjør en relativt liten del av økonomien. Jordbruksarealet består hovedsakelig av eng og beite. Det dyrkes bl.a. mais, hvete, sukkerbeter, poteter, kål og frukt (særlig druer til vinproduksjon). Av husdyr holdes særlig storfe til melk og kjøttproduksjon, fjærkre og svin. Noe sauehold.

Nesten halvparten av landet er dekket av skog, og skogbruk har tradisjonelt vært en viktig næring. Det meste av hugsten går til tømmer og tremasse.

Det utvinnes mest kull. Ellers bly og sink, samt mindre mengder salt, olje og naturgass. Slovenia har forekomster av uran og kvikksølv.

Vannkraft er viktigste kilde til energi. Slovenia har ett kjernekraftverk, opprinnelig bygd for å dekke energibehov både i Slovenia og Kroatia. Ved en avtale 1995 ble eierskapet til kraftverket delt likt mellom de to landene.

De største industrigrenene er metall- og verkstedindustrien, som bl.a. er lokalisert til Ljubljana og Celje. Disse svarer til sammen for en fjerdedel av samlet produksjonsverdi. Betydelig elektronisk industri i Ljubljana, og tekstilindustri i Maribor og Kranj. Tungindustrien er særlig lokalisert til Ljubljana og Jesenice. Ellers produseres det kjemikalier, næringsmidler, trebaserte produkter (inkl. papir), skotøy, motorkjøretøyer m.m.

Slovenia eksporterer maskiner og transportutstyr (særlig elektriske apparater, kontormaskiner, veimaskiner og deler), konfeksjon og tilbehør og kjemikalier. Tyskland er viktigste handelspartner med hensyn til eksport, dernest Italia, Kroatia, Frankrike og Østerrike. Viktigste importvarer er maskiner og transportutstyr, kjemikalier og forskjellige fabrikkvarer. Viktigste handelspartnere med hensyn til import er Tyskland, dernest Italia, Østerrike, Frankrike og Kroatia.

Slovenias geografiske plassering gjør at landet er et naturlig transittland for vei- og jernbanetrafikken mellom nordlige og sørlige Europa, og det er gode forbindelser særlig i retning nordvest–sørøst. Det finnes ca. 15 000 km veier, hvorav det aller meste er av høy standard, og ca. 1200 km jernbane. Koper er landets viktigste havneby med en samlet godsmengde på ca. 6 mill. tonn årlig. Havnen i Koper er tollfri sone. Andre viktige havner er Portorož og Izola.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.