Økonomi og næringsliv i Slovenia

Primærnæringene bidrar med 1,8 prosent av BNP og sysselsetter 5,5 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).

I 2020 produserte kullgruven ved Velenje, 58 kilometer nordøst for hovedstaden Ljubljana, 3,175 millioner tonn kull. Gruvevirksomheten sysselsetter 1300 personer. Landets samlede reserver av kull utgjør 371 millioner tonn (2020). For øvrig utvinnes bly og sink, samt mindre mengder salt, olje og naturgass. Slovenia har mindre forekomster av uran og kvikksølv.

I 2020 var forbruket av primærenergi 273 petajoule (PJ), som per innbygger tilsvarer 127 gigajoule (GJ). Siden 2010 har det vært en svak nedgang i energiforbruket. Forbruket av energi er i stor grad basert på fossile energikilder (naturgass, olje og kull) som i 2020 utgjorde 27,2 prosent av det samlede forbruket. Forbruket av kull blir i stor grad dekket med egen produksjon av brunkull, men både naturgass og andre petroleumsprodukter må importeres. 36,8 prosent av forbruket av elektrisitet i Slovenia kom i 2020 fra kjernekraft, 32,0 prosent fra vannkraft, 2,2 prosent fra solenergi og 1,7 prosent fra biomasse.

Slovenia har ett kjernekraftverk i byen Krško, som ble satt i drift i 1983 for å dekke kraftbehov både i Slovenia og Kroatia. Ved en avtale av 1995 ble eierskapet til kraftverket delt likt mellom de to landene.

Det samlede konsum av elektrisitet utgjorde i 2020 13,447 milliarder kWh. Eksporten av elektrisitet var på 9,123 milliarder kWh, mens importen utgjorde 7,12 milliarder kWh. Siden 1990 har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst i kraftforbruket på omtrent én prosent.

• Les mer om kjernekraft i Slovenia.

Industrien bidrar med 32,2 prosent av landets BNP og sysselsetter 31,2 prosent av landets yrkesaktive befolkning (2017).

De største industrigrenene er metall- og verkstedindustrien, som blant annet er lokalisert i Ljubljana og Celje. Det er betydelig elektronisk industri i Ljubljana, og tekstilindustri i Maribor og Kranj. Tungindustrien er særlig lokalisert i Ljubljana og Jesenice. Ellers produseres det kjemikalier, næringsmidler, trebaserte produkter (inklusiv papir), skotøy, motorkjøretøyer med mer.

De tjenesteytende næringer bidrar med 65,9 prosent av landets BNP og sysselsetter 63,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). Av tjenesteytende næringer er særlig finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia.

I 2019 var det 4,7 millioner turister i Slovenia. På grunn av koronapandemien ble antall turister redusert til 1,2 millioner i 2020. I 2021 var det 1,8 millioner turister. Populære turistsmål er kur- og vintersportssteder i fjellene, Postojnahulene og badesteder ved kysten.

I 2021 utgjorde den samlede eksporten 51,634 milliarder amerikanske dollar, mens importen var på 47,665 milliarder amerikanske dollar. Slovenia hadde med dette et overskudd på handelsbalansen på nesten fire milliarder amerikanske dollar.

I 2019 var Slovenias seks viktigste eksportmarkeder som følger: Tyskland (18 prosent), Italia (11 prosent), Kroatia (8 prosent), Østerrike (7 prosent) og Frankrike og Sveits (begge 5prosent). Slovenia eksporterer maskiner og transportutstyr, særlig elektriske apparater, kontormaskiner, veimaskiner og deler, medisiner, konfeksjon og tilbehør og kjemikalier.

De fem viktigste markedene for slovensk import i 2019 var: Tyskland (14 prosent), Italia (12 prosent), Østerrike og Sveits (begge 8 prosent) og Kina (7 prosent). Viktigste importvarer er maskiner og transportutstyr, kjemikalier og forskjellige fabrikkvarer.

Slovenias geografiske plassering gjør at landet er et naturlig transittland for vei- og jernbanetrafikken mellom nordlige og sørlige Europa, og det er gode forbindelser særlig i retning nordvest–sørøst. Det finnes i alt 38 985 kilometer veier. Jernbanenettverket er på 1207 kilometer. Koper er landets viktigste havneby. Havnen i Koper er en tollfri sone. Andre viktige havner er Portorož og Izola. Det foregår en viss transport på elven Drava, som er en bielv til Donau.

• Slovenia
• Slovenias historie

• CIA World Factbook: Slovenia
• World Bank Data: Slovenia
• Eurostat: Real GDP per capita
• UNWTO. World Tourism Organizatikon.eLibrary: Slovenia