Økonomi og næringsliv i Slovenia

Slovenia var forut for oppløsningen av Jugoslavia den rikeste og mest industrialiserte av alle republikkene i unionen. Med kun åtte prosent av Jugoslavias samlede folketall sto republikken for 17 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og 30 prosent av eksporten til Vest-Europa. I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år med økonomisk nedgang og høy arbeidsledighet økte den økonomiske veksten, samtidig som arbeidsledigheten sank. Som det første av de nye EU-landene sluttet Slovenia seg til eurosonen i 2007.

Av tjenesteytende næringer er særlig finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia.

Siden 2014 har Slovenia hatt en sterk vekst. BNP økte med 2,3 prosent i 2015, 3,1 prosent i 2016 og 4,0 posent i 2017. BNP per capita utgjorde i 2017 34 100 USD. Arbeidsledigheten i 2017 var på 6,8 prosent og inflasjonen på 1,6 prosent.

Slovenia har en utmerket infrastruktur og en velutdannet arbeidsstokk.

Det samlede jordbruksarealet utgjør 22,8 prosent av landet. Mer enn halvparten av jordbruksarealet brukes som beitemark. Det dyrkes blant annet mais, hvete, sukkerbeter, poteter, kål og frukt (epler og pærer, samt druer til vinproduksjon). Av husdyr holdes særlig storfe til melk og kjøttproduksjon, fjærkre og svin, samt noe sau. I 2016 utgjorde jordbrukets bidrag til BNP 2,3 prosent

62,3 prosent av landet er dekket av skog, og skogbruk har tradisjonelt vært en viktig næring. Det meste av hugsten går til tømmer og tremasse.

Oppdrett av fisk, hovedsaklig ørret og karpe, har økt i de senere årene. I 2016 var produksjonen 1612 tonn. Havfiske er derimot ubetydelig. Ifølge Eurostats ble det kun fisket 200 tonn i 2015.

I 2015 produserte kullgruven ved Velenje, 58 km nordøst for hovedstaden Ljubljana, 3,2 millioner tonn kull. Gruvevirksomheten sysselsetter 1300 personer, og det planlegges å fortsette utvinningen til 2054. For øvrig utvinnes bly og sink, samt mindre mengder salt, olje og naturgass. Slovenia har mindre forekomster av uran og kvikksølv.

31,9 prosent av landets engergikonsum dekkes av vannkraft. Slovenia har ett kjernekraftverk i Krsk, som ble bygd i 1983 for å dekke energibehov både i Slovenia og Kroatia. Ved en avtale av 1995 ble eierskapet til kraftverket delt likt mellom de to landene. Dette kraftverket dekker 34,4 prosent av Slovenias energibehov, mens kull står for 31,8 prosent. Slovenia importerer både olje og gass.

De største industrigrenene er metall- og verkstedindustrien, som blant annet er lokalisert i Ljubljana og Celje. Det er betydelig elektronisk industri i Ljubljana, og tekstilindustri i Maribor og Kranj. Tungindustrien er særlig lokalisert i Ljubljana og Jesenice. Ellers produseres det kjemikalier, næringsmidler, trebaserte produkter (inklusiv papir), skotøy, motorkjøretøyer m.m. 

Industriproduksjonen som i 2017 bidro med 32 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, vokste det året med 2,5 prosent. 31,7 prosent av landets yrkesaktive befolkning var da sysselsatt i industrien.

Slovenia eksporterer maskiner og transportutstyr, særlig elektriske apparater, kontormaskiner, veimaskiner og deler, konfeksjon og tilbehør og kjemikalier. Viktigste importvarer er maskiner og transportutstyr, kjemikalier og forskjellige fabrikkvarer.

I 2017 utgjorde den samlede eksporten 30,23 milliarder USD, mens importen var på 28,7 milliarder USD.

I 2016 var Slovenias fem viktigste eksportmarkeder som følger: Tyskland (19,3 prosent), Italia (10,4 prosent), Østerrike (7,5 prosent), Kroatia (7,3 prosent) og Ungarn (4,4 prosent). De fem viktgste markedene for slovensk import var: Tyskland (16,8 prosent), Italia (13,5 prosent), Østerrike (9,9 prosent), Kroatia (5,5 prosent) og Kina (4,8 prosent).

Slovenias geografiske plassering gjør at landet er et naturlig transittland for vei- og jernbanetrafikken mellom nordlige og sørlige Europa, og det er gode forbindelser særlig i retning nordvest–sørøst. Det finnes i alt 38 985 km veier. Jernbanenettverket er på 1229 km. Koper er landets viktigste havneby. I 2016 ble det i havnen lastet/losset 22 millioner tonn varer, hvilket representerte en økning på seks prosent i forhold til 2015. Havnen i Koper er en tollfri sone. Andre viktige havner er Portorož og Izola. Det foregår en viss transport på elven Drava, som er en bielv til Donau.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.