Næringspolitikken i Saint Kitts og Nevis hatt som mål å gjøre landet mindre avhengig av sukker gjennom satsing på lett industri og turisme. Landbruk er viktig næringsvei. Sukker har tradisjonelt vært det viktigste salgsproduktet fra landbruket. Myndighetene har i senere år arbeidet for å differensiere jordbruksproduksjonen. Det dyrkes kokosnøtter, bomull, yams, søtpoteter, løk, paprika, jordnøtter (peanøtter), bananer med mer. Det er en del husdyrhold, særlig geiter, sauer og fjærkre. Fiske har fått økt betydning. I tillegg til sukkerindustrien (råsukker, etanol) fremstilles elektriske komponenter, matvarer, øl og andre drikkevarer.

Turistnæringen er i vekst, og har fått stor betydning for landets økonomi de siste årene. En vesentlig del av turistene kommer med cruiseskip.

Utenrikshandel

Saint Kitts og Nevis har underskudd både i handelsbalansen og betalingsbalansen med utlandet. Viktigste eksportvarer er maskiner, matvarer og elektronikk. Viktigste importvarer er maskiner, næringsmidler og brensel. USA er viktigste samhandelspartner. Andre samhandelspartnere er Ukraina, Canada, Storbritannia og Trinidad og Tobago.

Samferdsel

Det er en liten jernbane på Saint Kitts i tilknytning til sukkerindustrien. Dypvannshavnen i Basseterre er landets importhavn og eksporthavn. Trafikken mellom øyene besørges av en offentlig båttjeneste. Det er internasjonal lufthavn ved Basseterre, og en mindre lufthavn på Nevis besørger en del flytrafikk til de omliggende øyene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg