Økonomi og næringsliv i Paraguay

Som et av de mest rurale landene i Sør Amerika, har jordbruk vært grunnleggende for Paraguays økonomiske utvikling, og utgjør fremdeles grunnpilaren i landets økonomi i dag. Per 2013 sysselsatte jordbruk (inkl. skogbruk og fiske) ca. 26,5 % av yrkesbefolkningen, og bidrog med 20,4 % av bruttonasjonalproduktet (BNP).

For landets fattige i rurale områder utgjør subsistensielt jordbruk eneste levevei, mens for store landeiere har eksport av jordbruksvarer som kjøtt, mais, korn og spesielt soya skapt store rikdommer. Paraguays betydelige økonomiske vekst siden 2010 skyldes hovedsakelig økt eksport av disse jordbruksvarene. For eksempel stod soya alene for 40 % av eksportinntektene i 2012.

Samtidig skaper jordbrukets betydning i landet stadig politiske uroligheter. Blant annet er den ekstreme skjevfordelingen av land et tilbakefallende tema, hvor marginaliserte småbønder krever jordreform. Per 2012 kontrollerte 2 % av jordeierne 80 % av de totale jordbruksområdene.

De beste jordbruksområdene ligger i øst. Her produseres store mengder soyabønner, bomull, sukkerrør, kassava, hvete og mais. Per 2013 var Paraguay den fjerde største soyaprodusenten i verden. Husdyrhold, vesentlig kveg og gris, er også viktig. På overbefolkede småbruk i sørøst dyrkes maniok, mais, sukkerrør og søtpoteter, mest til eget bruk. I øst drives det hovedsakelig ekstensivt dyrehold.

Det er først fra 1970-årene at det har vært drevet skogbruk i særlig grad. Da startet et betydelig hugstarbeid, også for å øke jordbruksarealet i øst. I en periode har det vært hugstforbud for enkelte treslag, og påbud om nyplanting av skog for å kunne opprettholde skogressursene, men det foregår en til dels betydelig illegal skogsdrift og eksport. Ved siden av tømmer og garvestoffet i quebracho utvinnes også treolje av coyolpalmen.

Paraguay er selvforsynt med elektrisitet siden 1976, og eksporterer elektrisk kraft til Brasil og Argentina. Elektrisitetsproduksjonen kom opp i 51,5 mrd. kWh i 1999, nesten utelukkende fra vannkraft som energikilde. Landet eksporterte i 1999 46 mrd. kWh.

Industrien er i stor grad basert på foredling av råvarer fra jord- og skogbruk, og sysselsetter 18,5 % (2013) av yrkesbefolkningen. I 2002 bidrog industrisektoren med 26 % av BNP, mot 17,7 % i 2013. Forventet vekstrate de kommende årene er på gjennomsnittlig 3,7 % per år.

Næringsmiddelindustrien baserer seg på foredling av landbruksprodukter i slakterier og oljemøller, særlig videreforedling av soyabønner. Dessuten finnes tekstil-, såpe-, sigarett- og skoindustri samt sementfabrikk og sagbruk. Det meste av industriproduksjonen foregår i små og mellomstore foretak.

Paraguay har i samarbeid med Brasil bygd Itaipú-demningen, som er verdens nest største vannkraftverk målt i vannkraftproduksjon. Bare De tre kløfters demning i Kina har større produksjon. Paraguay er nær 100 % selvforsynt med vannkraft.

Paraguay har tradisjonelt underskudd i handelsbalansen med utlandet. I 2001 var importverdien på 3077 mill. USD, eksportverdien 1237 mill. USD. Viktigste eksportvarer er forskjellige oljefrø, særlig soyabønner, bomull, tømmer, trevarer og kjøttvarer. Det importeres blant annet maskiner og transportutstyr, brenselstoffer, kjemikalier, farmasøytiske produkter m.m. Tradisjonelt har Brasil vært den viktigste handelspartneren. Andre viktige samhandelsland er USA, Japan, Nederland og Argentina.

Elvene Paraguay og Paraná står for størstedelen av transporten av handelsvarer. Særlig har Paraguay, som danner en 1260 km lang akse gjennom landet i retning nord–sør, stor betydning, og over Paranás 1630 km gjennom Argentina til Buenos Aires går det vesentlige av Paraguays utenrikshandel. Den panamerikanske hovedvei går ca. 700 km i landet, og en annen hovedvei (Trans-Chaco) fører fra Asunción til Bolivia. En stor del av veinettet er uten fast dekke. En internasjonal lufthavn ligger ved hovedstaden Asunción, og fra 1996 også ved Ciudad del Este, ved sørenden av Itaipúdammen.