Økonomi og næringsliv i Nordland

Bosetning og næringsaktivitet i Nordland er særlig basert på utnyttelse av naturressursene. Tradisjonelt har jordbruk og fiske, ofte i kombinasjon, vært viktigst. Tidlig ble den egentlige fiskerivirksomheten supplert med videreforedling av fangsten i form av tørking og salting av fisken, og fra sist på 1800-tallet ble det startet bergverksdrifter flere steder i fylket. Selv om sysselsettingen i primærnæringene har gått kraftig tilbake siden krigen, er de fortsatt av stor betydning i mange kommuner. For fylket som helhet er 5,1 prosent av arbeidsplassene i disse næringene mot 2,4 prosent i landet som helhet; bare Nord-Trøndelag, Finnmark, Sogn og Fjordane og Oppland/Hedmark har en høyere andel i primærnæringene. 

Etter 1945 fikk Nordland en storstilt utbygging av industri, i første rekke basert på utnyttelse av vannkraft og mineralske råstoffer, men denne utbyggingen var stort sett avsluttet på 1970-tallet. Siden har sysselsettingen i industrien gått til dels betydelig tilbake. Andelen av arbeidsplassene i industri og bergverk utgjorde 8,6 prosent 2014 i Nordland mot 11,3 prosent i hele landet.

Parallelt med nedgangen i primærnæringene og industrien har de tjenesteytende næringene fått en stadig økende andel av de yrkesaktive i Nordland; i 2014 utgjorde andelen i disse næringene 75,4 prosent mot 77,1 prosent i hele landet. En stor del av veksten i disse næringene har falt på Bodø som administrasjons-, kommunikasjons- og utdanningssenter i fylket og avspeiles i byens betydelige økning i andelen av fylkets folkemengde. Etter 1980-årene er det lagt til rette for utvikling av en del statlig tjenesteyting i enkelte andre av de større tettstedene i Nordland, blant annet i Brønnøysund, Mo i Rana, Sortland og Narvik.

Nordland har 556 200 dekar jordbruksareal i drift (2013). I mange tiår er de små, tungdrevne og avsidesliggende brukene i fylket i atskillig utstrekning blitt nedlagt. Gjennomsnittsstørrelsen og antall store bruk har dermed økt, og fylket har nå gjennomsnittlig større gårdsbruk enn landet som helhet (henholdsvis 256 daa og 235 daa 2015). Av 2162 bruk i Nordland med over 5 dekar i 2015 hadde 1702 (78,7 prosent) over 100 dekar, mot 55,6 % i landet som helhet.

Noen av de beste jordbruksområdene finnes på Sør-Helgeland. Her kan det så vidt dyrkes korn, men det betyr lite økonomisk. Lav sommertemperatur begrenser jordbruksproduksjonen til hovedsakelig gressproduksjon og beitemark. Grønnsakproduksjonen er liten, men på de fleste bruk dyrkes det litt poteter. Husdyrhold er viktigst, særlig storfe og sau. Mens fylket har 5,6 prosent av landets jordbruksareal, har det 6,9 prosent av storfeholdet og 8,8 prosent av saueholdet (2016). Det holdes også noe geit i Salten og Lofoten.

Av den produktive skogen på 4,5 mill. dekar er snaut halvparten barskog og noe over dette løvskog, hovedsakelig bjørk. Gran har sin naturlige utbredelse nordover til Saltfjellet, lenger nord består barskogen av furu. Dagens skogbruk er konsentrert til skogbygdene på indre Helgeland og i Salten og er særlig viktig i kommunene Grane og Hattfjelldal. Avvirkningen til salg var 175 500 m3 i Nordland i 2014; dette utgjør bare om lag 1/8 av den årlige tilveksten i fylkets skoger. Fylket har ingen treforedlingsindustri, men sagbruk og trebearbeidende industri, først og fremst i de indre bygdene lengst sør i fylket, blant annet Nesbruket ved Mosjøen og trevareindustri i Grane og Hattfjelldal.

Tidligere var yrkeskombinasjonen jordbruk/hjemmefiske med deltakelse i lofotfisket om vinteren den viktigste næringsvei i kystbygdene. Etter hvert har antall fiskere blitt betydelig redusert, samtidig som fiske er blitt ene-/hovedyrke for en stadig større del av fiskerne; i 2014 for 83 prosent av de i alt 2763 fiskerne registrert i fylket. I 1960 var det til sammenligning registrert i alt 13 600 fiskere. Nordland er det fylke som har flest fiskere; i 2014 utgjorde fiskerne i Nordland 24,4 prosent av de registrerte fiskerne i hele landet. Særlig er fisket av stor betydning i Lofoten, Vesterålen og stedvis i Helgeland. Fiskeflåten i Nordland består som ellers på kysten av vesentlig små fartøyer; 2014 var 46,6 prosent av dem mindre en 10 meter og bare 5,2 prosent mer enn 21 meter.

Norsk-arktisk torsk er det viktigste fiskeslag, og fangsten av torsk og lignende arter utgjorde 2014 39 og 67 prosent av henholdsvis vekt og verdi av den ilandbrakte fangsten til fiskerflåten hjemmehørende i fylket. Viktigst i denne sammenheng er lofotfisket i februar–april. Kystfiske etter sild og sei er også viktig, mens ringnotflåten og ferskfisktrålerne særlig fisker utenfor Finnmark og i Barentshavet. Fisket skaper en rekke arbeidsplasser på land, blant annet ved produksjon av tørrfisk, frossenfisk, produksjon av fiskefilet og fiskemat, sildolje og sildemel.

Nordland er landets viktigste fylke etter verdien av fisken slaktet ved fiskeoppdrettsanleggene. I 2014 ble det slaktet fisk til en verdi av 8,45 milliarder kroner ved anleggene i fylket, det aller meste laks. Dette utgjorde 19,1 prosent av verdien ved slike anlegg i hele landett.

Industri og bergverk domineres av tre bransjer: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, særlig fiskeforedling, verkstedindustri og produksjon av metaller. Disse tre bransjene hadde 2014 henholdsvis 32,0, 25,9 og 10,9 prosent av industriens sysselsetting i fylket. Fiskeforedlingen, som har store sesongvariasjoner, finnes særlig i Lofoten, Vesterålen og deler av Salten. Viktigst innen verkstedindustrien er maskin- og metallvareindustrien med henholdsvis 13,7 og 8,5 prosent av industriens sysselsetting. 

Viktigste bedrifter innen metallindustrien, som er basert på elektrisk kraft, er Mosjøen Aluminiumverk og Elkem ASA Salten Verk i Sørfold (ferrosilisium), samt jern- og stålindustrien i Mo i Rana basert på skrapmetall. Norsk Jernverk i Mo i Rana ble nedlagt i 1996.

Andre viktige industribransjer i fylket er (prosent av de sysselsatte i industrien 2014) er: gummi-, plast- og mineralsk industri (7,8), trelast - og trevareindustri (6,5), oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri (6,1) og bergverk (5,4). Andelen i bergverksindustri er den største blant fylkene i Norge. Av bergverkene merkes Rana Gruber i Dunderlandsdalen som utvinner jernmalm. Bleikvassli Gruber i Hemnes ble nedlagt 1998. Det utvinnes for øvrig en rekke ikke-metalliske mineraler; det er blant annet en talkgruve i Rana, kvartsittbrudd i Gildeskål, dolomittbrudd i Sørfold og Ballangen og kalksteinsbrudd i Tysfjord som benyttes av sementindistrien der.

Etter sysselsetting er Rana den største industrikommunen selv etter nedleggelsen av koksverket og den malmbaserte driften i jernverket. Også Vefsn er en betydelig industrikommune. Narvik er viktig som lagringssted og utskipningshavn for jernmalm fra de nordsvenske malmgruvene.

Industrien for øvrig er preget av små bedrifter i en rekke bransjer, alt etter lokalt råstoff og lokale tradisjoner. Som erstatning for tapte industriarbeidsplasser har fylket fått en del statlige arbeidsplasser, blant annet i Brønnøy (Brønnøysundregistrene) og Rana (avdeling av Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral).

Elektrisitetsforsyning formidles gjennom distribusjonsnett som eies av blant annet Helgeland Kraft A/L, Bodø Energi AS, Lofotkraft I/S og Nordkraft. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og noen større kraftforetak. 

Det er utbygd i alt 148 større og mindre vannkraftverk i fylket per november 2015. Disse har en samlet maskininstallasjon på 3671 MW og en midlere årsproduksjon på 15 956 GWh; dette utgjør henholdsvis 11,8 og 12,1 prosent av landets totale produksjon. Av Nordlands vannkraftproduksjon målt etter midlere årsproduksjon skjer 36 prosent i Rana/Hemnes (5770 GWh), 21 prosent i Meløy/Gildeskål på vestsiden av Svartisenområdet (3334 GWh) og 11 prosent i Narvik (1781 GWh).  Største enkeltverk (i GWh) er: Svartisen (2466), Rana (2184), Nedre Røssåga (1747) og Skjomen (1191).

Den gjenværende utbyggbare vannkraften i Nordland ved årsskiftet 2014/15 er beregnet til å kunne gi en midlere årsproduksjon på 11 289 GWh eller 14,8 prosent av landets totale gjenværende potensiale. Av dette er 7660 GWh vernet. I disse tallene er unntatt anlegg som på dette tidspunktet var under bygging eller som hadde fått konsesjon uten at bygging var igangsatt, Dette gir Nordland sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland størst gjenværende utbyggbart vannkraftpotensiale blant de norske fylkene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.