Økonomi og næringsliv i Nordland

Nordland har 549 800 dekar jordbruksareal i drift (2019). I mange tiår er de små, tungdrevne og avsidesliggende brukene i fylket i atskillig utstrekning blitt nedlagt. Gjennomsnittsstørrelsen og antall store bruk har dermed økt, og fylket i dag en større gjennomsnittlig bruksstørrelse enn landet som helhet, henholdsvis 282 dekar i Nordland og 252 dekar i landet som helhet (2019). Av 1952 bruk i Nordland med over fem dekar jordbruksareal i 2019 hadde 78 prosent over 100 dekar, mot 70 prosent i landet som helhet.

Noen av de beste jordbruksområdene finnes på Sør-Helgeland. Her kan det så vidt dyrkes korn, men dette betyr lite økonomisk. Lav sommertemperatur begrenser jordbruket til hovedsakelig gressproduksjon og beitemark. Grønnsaksproduksjonen er liten, men på de fleste bruk dyrkes det litt poteter. Husdyrhold er viktigst, først og fremst storfe og sau. Mens fylket har 5,6 prosent av landets jordbruksareal, har det 6,6 prosent av storfeholdet og 8,7 prosent av saueholdet (2019). Det holdes også noe geit i Salten og Lofoten.

Av den produktive skogen i Nordland på 4511 kvadratkilometer er snaut halvparten barskog og noe over dette løvskog, hovedsakelig bjørk. Gran har sin naturlige utbredelse nordover til Saltfjellet, lenger nord består barskogen av furu. Dagens skogbruk er konsentrert til skogbygdene på indre Helgeland og i Salten og er særlig viktig i kommunene Grane og Hattfjelldal. Avvirkningen for salg var 210 200 kubikkmeter i Nordland i 2019; dette utgjør bare om lag ¹/₈ av den årlige tilveksten i fylkets skoger. Fylket har ingen treforedlingsindustri, men sagbruk og trebearbeidende industri, først og fremst i de indre bygdene lengst sør i fylket, blant annet Nesbruket ved Mosjøen og trevareindustri i Grane og Hattfjelldal.

Tidligere var yrkeskombinasjonen jordbruk/hjemmefiske med deltakelse i lofotfisket om vinteren den viktigste næringsvei i kystbygdene. Etter hvert har antall fiskere blitt betydelig redusert, samtidig som fiske er blitt ene-/hovedyrke for en stadig større del av fiskerne; i 2018 for 84 prosent av de i alt 2538 fiskerne registrert i fylket. I 1960 var det til sammenligning registrert i alt 13 600 fiskere. Nordland er det fylke som har flest fiskere; i 2018 utgjorde fiskerne i Nordland 22,6 prosent av de registrerte fiskerne i hele landet. Fiske er av særlig betydning i Lofoten, Vesterålen og stedvis på Helgeland. Fiskeflåten i Nordland består som ellers på kysten av vesentlig små fartøyer; i 2019 var 43 prosent av dem mindre en 10 meter og bare fem prosent var mer enn 21 meter lange.

Norsk-arktisk torsk er det viktigste fiskeslag, og i 2019 utgjorde fangsten av torsk og lignende arter 73 prosent av den samlede førstehåndsverdien av den ilandbrakte fangsten i fylket på i alt 3756 millioner kroner. Viktigst i denne sammenheng er lofotfisket i februar–april. Kystfiske etter sild og sei er også viktig, mens ringnotflåten og ferskfisktrålerne særlig fisker utenfor Finnmark og i Barentshavet. Fisket skaper en rekke arbeidsplasser på land, blant annet ved produksjon av tørrfisk, frossenfisk, produksjon av fiskefilet og fiskemat, sildolje og sildemel.

Nordland er landets viktigste fylke etter verdien av fisk slaktet ved fiskeoppdrettsanleggene. I 2019 ble det slaktet fisk til en verdi av 15 497 millioner kroner ved anleggene i fylket, noe som utgjorde 21,5 prosent av verdien av slaktet fisk ved slike anlegg i hele landet. Det aller meste av oppdrettsfisken ved anleggene i Nordland er laks.

Industri og bergverk domineres av tre bransjer: produksjon av nærings- og nytelsesmidler, særlig fiskeforedling, verkstedindustri og produksjon av metaller. Disse tre bransjene hadde 2019 henholdsvis 29, 23 og 12 prosent av de sysselsatte i industrien i fylket. Fiskeforedlingen, som har store sesongvariasjoner, finnes særlig i Lofoten, Vesterålen og deler av Salten. Viktigst innen verkstedindustrien er maskin- og metallvareindustrien med henholdsvis 13 og sju prosent av industriens sysselsetting.

Viktigste bedrifter innen metallindustrien, som er basert på elektrisk kraft, er Mosjøen Aluminiumverk og Elkem ASA Salten Verk i Sørfold (ferrosilisium), samt jern- og stålindustrien i Mo i Rana basert på skrapmetall. Norsk Jernverk i Mo i Rana ble nedlagt i 1996.

Den største av de øvrige industribransjene i Nordland målt etter sysselsetting er bergverk som har ni prosent av fylkets industrisysselsetting; dette er den høyeste andelen i denne bransjen blant fylkene i Norge. Av bergverkene merkes Rana Gruber i Dunderlandsdalen som utvinner jernmalm. Det utvinnes for øvrig en rekke ikke-metalliske mineraler ved flere bergverk; det er blant annet en talkgruve i Rana, kvartsittbrudd i Gildeskål, dolomittbrudd i Sørfold og Ballangen og kalksteinsbrudd i Tysfjord som benyttes av sementindistrien der. To av de mest kjente, tradisjonelle bergverkene i Nordland er relativt nylig nedlagt, Bleikvassli Gruber i Hemnes i 1998 og Sulitjelma Gruber i Fauske i 1991. Andre viktige industribransjer i fylket er gummi-, plast- og mineralsk industri med sju prosent og trelast-/trevareindustri og kjemisk/farmasøytisk industri som begge har seks prosent av de indusrisysselsatte.

Etter sysselsetting er Rana den største industrikommunen selv etter nedleggelsen av koksverket og den malmbaserte driften i jernverket. Også Vefsn er en betydelig industrikommune, likeledes Bodø. Narvik er viktig som lagringssted og utskipningshavn for jernmalm fra de nordsvenske malmgruvene.

Industrien for øvrig er preget av små bedrifter i en rekke bransjer, alt etter lokalt råstoff og lokale tradisjoner. Som erstatning for tapte industriarbeidsplasser har fylket fått en del statlige arbeidsplasser, blant annet Brønnøy (Brønnøysundregistrene) og Rana (avdeling av Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral).

Elektrisitetsforsyning formidles gjennom distribusjonsnett som eies av blant annet Helgeland Kraft A/L, Bodø Energi AS, Lofotkraft I/S og Nordkraft. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og noen større kraftforetak.

Det er utbygd i alt 161 større og mindre vannkraftverk i fylket per 2019. Disse har en samlet maskininstallasjon på 3891 MW og en midlere årsproduksjon på 16 559 GWh; dette utgjør henholdsvis 12,0 og 12,3 prosent av landets vannkraftproduksjon.

Av Nordlands vannkraftproduksjon målt etter midlere årsproduksjon per 2019 skjer 61 prosent på Helgeland (10051 GWh), 24 prosent i Salten (3945 GWh) og 15 prosent i Ofoten (2437 GWh). Største enkeltverk (i GWh) er: Svartisen (2466), Rana (2184), Nedre Røssåga (1747) og Skjomen (1191). Den utbygde vindkraften i Nordland begrenser seg til 123 GWh (2018).

Ved årsskiftet 2018/2019 var den gjenværende, utbyggbare vannkraften i Nordland beregnet til å kunne gi en midlere årsproduksjon på 12 140 GWh eller 15,2 prosent av landets totale gjenværende, utbyggingspotensiale. Av dette potensialet er det i Nordland vernet 8213 GWh, og i alt 1356 GWh er i anlegg som ved årsskiftet 2018/2019 var under utbygging, hadde fått konsesjon uten at bygging var igangsatt, eller var under behandling med sikte på utbygging. Nordland har etter Vestland det største gjenværende, utbyggbare vannkraftpotensialet blant fylkene.

• turisme i Nordland
• samferdsel i Nordland