Nepal betegnes av FN som et av verdens fattigste og minst utviklede land (MUL). Ca. 25 % av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen (2014).

Jordbruk er den viktigste næringen. Nærmere tre fjerdedeler av arbeidsstokken er sysselsatt i jordbruket, som står for om lag en tredjedel av landets BNP. Den industrielle aktiviteten er i hovedsak foredling av jordbruksprodukter som linser, jute, sukkerrør, tobakk og korn.

Økonomien har i stor grad vært avhengig av lån og bistand utenfra. De mange regimeskiftene siden 1990 har medført at landet ikke har hatt en konsekvent økonomisk politikk. Siden 1992 er det imidlertid blitt satset på privatisering av statlige foretak.

Politisk ustabilitet har de siste årene forsinket statsbudsjettene og økonomiske reformer.

Penger som nepalesere i utlandet sender hjem er viktig for landets økonomi.

Se også avsnittet Historie (Økonomisk utvikling).

Det dyrkes ris, sukkerrør, mais, hvete, poteter, hirse, belgfrukter, bygg, jute og tobakk. Krydder i dalene og på sletta i sør. Mye av jordbruksproduksjonen er avhengig av kunstig vanning. I fjellskråningene i Himalaya dyrkes viktige medisinske planter. I over 3000 meters høyde er fedriften viktigst.

I 2001 fattet regjeringen vedtak om jordreform, et av maoistbevegelsens fremste krav.

Ca. 1/3 av landet er dekket av skog, som gir trevirke og dessuten produkter som gummi, harpiks og fargestoffer. Svært mye av trevirket blir brukt til brensel (80 % av det totale energiforbruket). Dette har bidratt til avskoging, med følgende erosjonsproblemer.

Nepal er et av verdens minst industrialiserte land, og inntekter fra industrien utgjør ca. 14 % av BNP.  

Den politisk ustabile situasjonen har lagt en demper på landets industrivekst. Tradisjonell småindustri i hjemmene står for en del av verdiskapningen.

Nepal har et stort uutnyttet vannkraftspotensiale. I 2014 inngikk Nepal og India en en handels- og investeringsavtale som øker potensialet for å utnytte vannkraftressursene.

Den norske Tibetmisjon (nå HimalPartner) var en pioner i utbyggingen av vannkraft i Nepal, særlig småkraftverk.

Utbygging har også vært omstridt av miljømessige grunner. Det foregår noe oljeleting i Nepal. For øvrig er mineralforekomstene i liten grad kartlagt.

To mindre jernbaner forbinder Nepal med Indias jernbanenett. Veinettet og veiforbindelsene med India og Tibet er utbygd med hjelp fra USA, India og Kina. Veinettet er totalt ca 17 000 km. Nepal Airlines eies av Nepals regjering, og i tillegg er det flere private flyselskaper.

Tepper, tekstiler og Pashmina-sjal har tradisjonelt vært landets viktigste eksportvarer. Matvarer og råvarer (kobber, bly, kvarts, lignitt) blir også eksportert. India er viktigste handelspartner, og i tillegg er Kina, Japan, Singapore og USA betydningsfulle handelspartnere. Nepal har siden 2001 vært tilsluttet den sørasiatiske frihandelsavtalen SAFTA; siden 2004 også medlem av WTO. 1993 ble rupi-valutaen fullt konvertibel.

Flere hundre tusen nepalere er gjestearbeidere i utlandet og deres pengeoverføringer til hjemlandet er av stor betydning for landets økonomi. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.