Nepal betegnes av FN som et av verdens fattigste og minst utviklede land (MUL). Om lag 25 prosent av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen (2016).

Nepal har ingen kysttilgang og mangler betydelige ressurser for økonomisk utvikling, og utviklingen hemmes av et utilstrekkelig transportnettverk. Økonomien er sterkt avhengig av import av de fleste produkter og eksporterer en del skog- og landbruksprodukter til utenlandske markeder.

Landet importerer viktige varer, for eksempel drivstoff, byggematerialer, gjødsel, metaller og de fleste forbruksvarer, og eksporterer produkter som ris, jute, tømmer og tekstiler. Den økonomiske politikken har i liten grad bidratt til å fremme økonomisk vekst og til å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Utenlandsk bistand finansierer de fleste av regjeringens utviklingsprogrammer.

Kraftige jordskjelv i 2015 førte til at enda flere mennesker falt under fattigdomsgrensen, og viktig infrastruktur ble ødelagt. Jordskjelvet satte landets økonomiske utvikling tilbake. Den politiske ustabile situasjonen de siste årene og politiske protester, overveiende i den sørlige Tarai-regionen, har hindret gjenoppbygging etter jordskjelvene og forhindret mye trengte økonomiske reformer. Andre utfordringer for Nepals økonomiske vekst er landets geografiske beliggenhet, vedvarende strømmangel og underutviklet infrastruktur.

Jordbruk er den viktigste næringen. Nærmere tre fjerdedeler av arbeidsstokken er sysselsatt i jordbruket, som står for om lag en tredjedel av landets BNP. Den industrielle aktiviteten er i hovedsak foredling av jordbruksprodukter som linser, jute, sukkerrør, tobakk og korn.

Økonomien har i stor grad vært avhengig av lån og bistand utenfra. I 1992 innledet regjeringen en avregulering av økonomien for å tiltrekke utenlandske investorer, og flere statseide bedrifter ble privatisert.

Nepal har de senere år hatt noe økonomisk vekst, og veksten kommer for en stor del fra pengeoverføringer fra nepalske gjestearbeidere i utlandet.

Turisme har etter hvert vokst til å bli en viktig inntektskilde for landet. Dette har imidlertid også gjort mange av landets innbyggere sårbare for politisk turbulens ettersom turistene uteblir når det blir uroligheter.

Politisk ustabilitet har de siste årene forsinket statsbudsjettene og økonomiske reformer.

  • Les mer under avsnittet «Økonomisk utvikling» i artikkelen om Nepals historie.

Størsteparten av Nepals befolkning (cirka 75 prosent) er syselsatt innen landbrukssektoren, og landbruksprodukter står for godt over halvparten av landets eksportinntekter. Likevel er landbruksproduktiviteten svært lav, og inntektene fra jordbruk utgjør kun en tredjedel av landets BNP.

Det lave utbyttet fra jordbruket skyldes mangel på gjødsel, frø og lite bruk av moderne teknologi. Kun en liten andel av Nepals kultiverte areal er under vanning, og derfor er mye av jordbruksproduksjonen sårbar for værforholdene. 

Tarai-regionen er det området med størst potensial for landbruksproduksjon. I fjellområdene er potensialet for å øke produksjonen begrenset.

Det dyrkes ris, sukkerrør, mais, hvete, poteter, hirse, belgfrukter, bygg, jute og tobakk. I dalene og på sletta i sør dyrkes også krydder. I fjellskråningene i Himalaya dyrkes viktige medisinske planter. Det drives oppdrett av storfe, bøfler, geiter og sauer. I over 3000 meters høyde er fedriften viktigst.

I 2001 fattet regjeringen vedtak om jordreform, som var et av maoistbevegelsens fremste krav.

Omtrent en tredjedel av Nepals totale areal er dekket av skog, og det meste av skogen er stateid. Skogen gir trevirke og dessuten produkter som gummi, harpiks og fargestoffer. Svært mye av trevirket blir brukt til brensel (80 prosent av det totale energiforbruket). Dette har bidratt til avskoging med påfølgende erosjonsproblemer.

Til tross for overhogst er tømmer en av landets mest verdifulle ressurser. Eksport av skogsprodukter er en viktig inntektdskilde, og nesten alt tømmer eksporteres til India.

Store prosjekter har blitt gjennomført for å hindre jorderosjon og avskoging.

Nepal er et av verdens minst industrialiserte land, og inntekter fra industrien utgjør om lag 14 prosent av BNP (2017). 

Den politisk ustabile situasjonen har lagt en demper på landets industrivekst. Tradisjonell småindustri i hjemmene står for en del av verdiskapningen.

Industriproduksjon er liten, men likvel i vekst. De fleste bedriftene er små, og de fleste driver med bearbeiding av landbruksprodukter. Juteindustrien, har en viss betydning for inntjening av utenlandsk valuta. Sukkerfabrikker ligger i Birātnagar, Birganj og Bhairahawā. Det finnes en rekke ris- og oljemøller i Tarai. Andre næringer er murstein- og flise- produksjon, behandling av byggematerialer, sigarettproduksjon og sementproduksjon.

Generelt er det flere industrivirksomheter i privat sektor, enn i offentlig sektor. Hovedområdene for industrivirksomhet er Birātnagar, Birganj-Hitaura korridoren og Kāthmāndu-dalen.

Nepal har et stort uutnyttet vannkraftpotensial. I 2014 inngikk Nepal og India en handels- og investeringsavtale som øker potensialet for å utnytte vannkraftressursene.

Den norske Tibetmisjon (nå HimalPartner) var en pioner i utbyggingen av vannkraft i Nepal, særlig småkraftverk.

Utbygging har også vært omstridt av miljømessige grunner. Det foregår noe oljeleting i Nepal. For øvrig er mineralforekomstene i liten grad kartlagt.

To mindre jernbaner forbinder Nepal med Indias jernbanenett. Veinettet og veiforbindelsene med India og Tibet er utbygd med hjelp fra USA, India og Kina. Veinettet er totalt cirka 28 000 kilometer. Nepal Airlines eies av Nepals regjering, og i tillegg er det flere private flyselskaper.

Tepper, tekstiler og pashminasjal har tradisjonelt vært landets viktigste eksportvarer. Matvarer og råvarer (kobber, bly, kvarts, lignitt) blir også eksportert. India er den viktigste handelspartneren, og i tillegg er Kina, Japan, Singapore og USA betydningsfulle handelspartnere. Nepal har siden 2001 vært tilsluttet den sørasiatiske frihandelsavtalen SAFTA; siden 2004 også medlem av WTO. I 1993 ble valutaen rupi fullt konvertibel.

Flere hundre tusen nepalere er gjestearbeidere i utlandet, og deres pengeoverføringer til hjemlandet er av stor betydning for landets økonomi. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.