Økonomi og næringsliv i Kirgisistan

Jord- og skogbruk bidrog til ca. 33,6 % av BNP i 2008 og sektoren sysselsatte ca. 5 5% av arbeidsstokken. Husdyrhold er viktigste næringsvei i jordbruket og sau er det viktigste husdyr, etterfulgt av ku, hest og jak. Viktige jordbruksprodukter er bomull, tobakk, hvete, bygg og poteter.

Kirgisistan har viktige forekomster av kull, gull, tinn, kvikksølv, sink, tungsten, uran og antimon. Et kanadisk gullgraverkompani fikk i desember 1992 oppgaven med å hjelpe Kirgisistan med graving etter gull i Kumtor-gruvene i det sørøstlige Kirgisistan. Utvinningen startet i 1997, og det ble beregnet at området inneholder det 8. største gullreservoar i verden. Kirgisistan har små olje- og gassreserver og må derfor importere dette fra nabostatene Kasakhstan og Usbekistan. Myndighetene annonserte i 2001 at det var funnet et nytt oljefelt vest i landet.

Vannkraft og kull er de viktigste innenlandske energikildene i Kirgisistan, og dekker hver rundt 25 prosent av landets samlede forbruk av primærenergi. Produksjonen av kull overskrider landets eget forbruk, men det aller meste av petroleumsproduktene må importeres. Samlet forbruk av primærenergi var 157 petajoule (PJ) i 2022, som var en økning fra 107 PJ i 2000. Andelen fornybar energi var 27 prosent.

Vannkraft er den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi. De største vannkraftverkene er bygd i elven Naryn. Vannkraft var tidligere en viktig eksportartikkel, men de siste årene har landet vært avhengig av import. I 2022 ble 85 prosent av landets elektrisitetsbehov dekket av vannkraft. Det resterende ble i hovedsak dekket av svartkull og brunkull. Årlig produksjon av vannkraft varierer mellom 10 og 14 TWh, og har endret seg lite de siste 20 årene.

Industri, gruvedrift, kraftproduksjon og konstruksjon stod i 2006 for ca. 20,1 % av BNP og 17,6 % av arbeidsstokken var sysselsatt i disse sektorene. De viktigste industriforetakene er knyttet til metallurgi og produksjon av jordbruksmaskiner, elektroniske komponenter, tekstiler og matvarer.

Turistnæringen er i Kirgisistan dårlig utbygd. I Sovjet-perioden var turisme begrenset delvis på grunn av landets beliggenhet på grensen til Kina (grenseområdene var strengt bevoktet), men også fordi Issyk Kul-området var stengt for ikke-sovjetere, grunnet militær industri. Issyk Kul ble først åpnet for andre enn sovjetere i 1991. Issyk Kul var derimot et yndet utfartssted for borgere av Sovjetunionen. De fleste ikke-sovjetere som besøkte landet på denne tiden var knyttet til fjellklatrervirksomhet. I dag er landet åpent for turister, men fasilitetene er stadig dårlig utbygd, og atkomsten vanskelig.

I 2008 var Sveits, Russland og Kasakhstan de viktigste landene for Kirgisistans eksport. Landets viktigste eksportartikler er bomull, ull, kjøtt, metaller og mineralprodukter. Største handelspartnere for landets import er Russland, Kasakhstan, Kina og USA. De viktigste importproduktene er olje, gass, mineralprodukter, maskiner, elektronisk utstyr, kjemikalier og matvarer.

Kirgisistan hadde 18 500 km veier i 2006, hvorav 16 854 hadde fast dekke. Grunnet det vanskelige terrenget, har Kirgisistan et lite utbygd jernbanenett. Mellom byene Bisjkek og Rybatsje (Balyktsjy) er det bygd en jernbanelinje, hovedsakelig for transport av gods. Landet har også en linje fra Bisjkek og vestover, som knytter seg an til hovedlinjen mellom Almaty og Tasjkent, samt en kort strekning inn til byen Dzjalal-Abad i Ferganabassenget. Den totale jernbanelengden er 470 km. Kirgisistan har to internasjonale flyplasser. En i Bisjkek (Manas) og en i Osj. Viktigste transportmidler innad i landet er buss, minibuss og taxi.

• Kirgisistan
• Kirgisistans historie
• Kirgisistans samtidshistorie
• Kirgisistans politiske system