Økonomi og næringsliv i Kirgisistan

Gjeting av husdyr i Kirgisistan. I bakgrunnen sees innsjøen Sonkjol som ligger den vestlige enden av Terskej-Alataufjellene, ca. 3000 moh.

Eva Schumacher-Wulf/iStockphto. begrenset

Kirgisistan er en av de fattigste av de tidligere sovjetrepublikkene. Til tross for mye bistand fra vestlige donorer har landet hatt store økonomiske vanskeligheter etter 1991. Landet har problemer med å tiltrekke seg utenlandske investeringer på grunn av det høye korrupsjonsnivået.

Etter uavhengigheten i 1991 har Kirgisistan ført en relativ liberal økonomisk politikk og gjennomført omfattende markedsreformer og landreformer. Kirgisistan var det første av landene i Samveldet av uavhengige stater (SUS) som ble medlem i Verdens handelsorganisasjon.

Jordbruket er viktigste næringsvei i Kirgisistan, med husdyrhold og da særlig sauehold som vanligste driftsform. Åkerjord legger beslag på 7 % av arealet, og 70 % av dette er avhengig av kunstig vanning. Siden 1950-årene har det foregått en betydelig utbygging av industrien, hovedsakelig basert på lokale jordbruksprodukter som ull, bomull, silke og sukker. Alle deler av industrien har imidlertid opplevd en kraftig produksjonsnedgang etter oppløsningen av Sovjetunionen.

Mesteparten av industrien ligger i Bisjkek og i byene i Ferganabassenget. Det fjellrike landskapet er til hinder for samferdselen, men siden den annen verdenskrig er det anlagt en rekke veier nord–sør over fjellbarrierene. Sidebaner fra Turksib-banen knytter byene i Ferganabassenget og Bisjkek til jernbanenettet i det tidligere Sovjetunionen.

Jord- og skogbruk bidrog til ca. 33,6 % av BNP i 2008 og sektoren sysselsatte ca. 5 5% av arbeidsstokken. Husdyrhold er viktigste næringsvei i jordbruket og sau er det viktigste husdyr, etterfulgt av ku, hest og jak. Viktige jordbruksprodukter er bomull, tobakk, hvete, bygg, og poteter.

Kirgisistan har viktige forekomster av kull, gull, tinn, kvikksølv, sink, tungsten, uran og antimon. Et kanadisk gullgraverkompani fikk i desember 1992 oppgaven med å hjelpe Kirgisistan med graving etter gull i Kumtor-gruvene i det sørøstlige Kirgisistan. Utvinningen startet i 1997, og det er beregnet at området inneholder det 8. største gullreservoar i verden. Kirgisistan har små olje- og gassreserver og må derfor importere dette fra nabostatene Kasakhstan og Usbekistan. Myndighetene annonserte i 2001 at det var funnet et nytt oljefelt vest i landet.

Vannkraft er den viktigste energikilden i Kirgisistan. De største kraftstasjonene er bygd i elven Naryn. Vannkraft representerer også en viktig eksportartikkel. I 2004 ble ca. 90 % av landets elektrisitetsbehov dekket av vannkraft. Det resterende ble dekket av olje, naturgass, svartkull og brunkull.

Industri, gruvedrift, kraftproduksjon og konstruksjon stod i 2006 for ca. 20,1 % av BNP og 17,6 % av arbeidsstokken var sysselsatt i disse sektorene. De viktigste industriforetakene er knyttet til metallurgi og produksjon av jordbruksmaskiner, elektroniske komponenter, tekstiler og matvarer.

Turistnæringen er i Kirgisistan dårlig utbygd. I Sovjet-perioden var turisme begrenset delvis pga. landets beliggenhet på grensen til Kina (grenseområdene var strengt bevoktet), men også fordi Issyk Kul-området var stengt for ikke-sovjetere, grunnet militær industri. Issyk Kul ble først åpnet for andre enn sovjetere i 1991. Issyk Kul var derimot et yndet utfartssted for borgere av Sovjetunionen. De fleste ikke-sovjetere som besøkte landet på denne tiden var knyttet til fjellklatrervirksomhet. I dag er landet åpent for turister, men fasilitetene er stadig dårlig utbygd, og atkomsten vanskelig.

I 2008 var Sveits, Russland og Kasakhstan de viktigste landene for Kirgisistans eksport. Landets viktigste eksportartikler er bomull, ull, kjøtt, metaller og mineralprodukter. Største handelspartnere for landets import er Russland, Kasakhstan, Kina og USA. De viktigste importproduktene er olje, gass, mineralprodukter, maskiner, elektronisk utstyr, kjemikalier og matvarer.

Kirgisistan hadde 18 500 km veier i 2006, hvorav 16 854 hadde fast dekke. Grunnet det vanskelige terrenget, har Kirgisistan et lite utbygd jernbanenett. Mellom byene Bisjkek og Rybatsje (Balyktsjy) er det bygd en jernbanelinje, hovedsakelig for transport av gods. Landet har også en linje fra Bisjkek og vestover, som knytter seg an til hovedlinjen mellom Almaty og Tasjkent, samt en kort strekning inn til byen Dzjalal-Abad i Ferganabassenget. Den totale jernbanelengden er 470 km. Kirgisistan har to internasjonale flyplasser. En i Bisjkek (Manas) og en i Osj. Viktigste transportmidler innad i landet er buss, minibuss og taxi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.