Økonomi og næringsliv i Hviterussland

Ifølge CIA World Factbook utgjorde landets bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2017 USD 175,9 milliarder, hvilket var en økning på 0,7 prosent i forhold til 2016. BNP per capita utgjorde USD 18 600. Tjenesteytende næringer stod for 51,1 prosent av BNP, industri og bergverk for 40,6 prosent og landbruk for 8,3 prosent.

Den hviterussiske økonomien er i stor grad statskontrollert og basert på et tett samarbeid med Russland. Den økonomiske utviklingen etter 1991 har vært turbulent og vekslet mellom perioder med alvorlige valutakriser og økonomisk framgang. Den periodevise framgangen har særlig vært knyttet til statusen som transittland for olje og gass fra Russland til Sentral- og Vest-Europa. Privat sektor er liten og det har vært minimalt med utenlandske investeringer.

I første del av 1990-årene hadde nærmest alle økonomiske sektorer tilbakegang, og den årlige inflasjonstakten var svært høy. Hviterussland hadde i sovjettiden tilgang til rimelig olje, gass og råvarer fra andre sovjetiske republikker. Etter Sovjetunionens oppløsning steg prisene på disse varene. Dette innebar store økonomiske problemer for næringslivet, og mange foretak måtte stenge. Økonomien ble også rammet av en betydelig nedgang i etterspørselen etter militærutstyr, som tradisjonelt hadde vært en viktig sektor. Fra midten av 1990-årene ble det gjennomført begrensete økonomiske reformer, som et forsøk på å bedre situasjonen.

Den private sektor er fortsatt liten og det har vært minimalt med utenlandske investeringer. Hviterussland har et tett økonomisk samarbeid med Russland.

I 2017 var 9,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i landbruket.

Stats- og kollektivbruk har i flere år etter uavhengigheten i 1991 dominert eierforholdene i det hviterussiske jordbruket. De private jordeierne står likevel for størstedelen av landets produksjon av poteter, frukt og grønnsaker. Av det totale landareal er cirka 35 prosent åker, 20 prosent eng og beitemark og 35 prosent skog.

Jorden er ikke særlig fruktbar, men de betydelige arealer myrland som er blitt tørrlagt, har gitt rike avlinger. Jordbruket tar i nord særlig sikte på lindyrking og storfehold, i midtre strøk på potetdyrking og svinehold, i sør på hampdyrking og storfehold. Dessuten dyrkes rug, hvete, sukkerbeter, grønnsaker og gummiplanten koksagys.

Husdyrhold utgjør over halvparten av landets totale landbruksproduksjon. Store landområder i Hviterussland ligger fortsatt ubrukt etter Tsjernobyl-katastrofen i Ukraina i 1986. Det er antatt at cirka 70 prosent av det radioaktive nedfallet fra Tsjernobyl rammet hviterussisk territorium.

Skogbruket er en viktig næringsgren, med gran og furu som de viktigste treslag. Det meste av skogen er stats- eller kollektiveid.

Hviterussland har relativt få mineralressurser, men det finnes mindre forekomster av blant annet jernmalm, kaliumkarbonat, bergsalt og fosfor. Det finnes også noe olje og naturgass, men størstedelen av landets energibehov dekkes av naturgass som for det meste importeres fra Russland.

Import av olje og gass utgjør nærmere halvparten av landets totale importkostnader. Landets to oljeraffinerier av betydning ligger i Navapolatsk og Mazyr. Den årlige produksjonen utgjør cirka 7–8 prosent av landets årsbehov.

Landet har store forekomster av torv som benyttes til energiformål.

99,2 prosent av landets konsum av elektrisitet kommer fra ikke-fornybare energikilder.

Som sovjetrepublikk var Hviterussland i stor grad avhengig av andre unionsrepublikker for tilgang til råvarer og fossilt brensel. Dette har medført omstillingsproblemer for industrien etter selvstendigheten. Blant annet har industrisektorens utgifter økt kraftig i og med at Hviterussland må importere fossilt brensel til verdensmarkedets priser.

Ifølge CIA World Factbook er 23,4 prosent av den yrkesaktive befolkningen sysselsatt i industrien. Halvparten av de industriansatte arbeider innenfor tung verkstedindustri. Ved siden av verkstedindustrien er tekstil- og konfeksjonsindustrien den viktigste industrisektoren. Treforedlingsindustri og kjemisk industri er også relativt store bransjer. Den kjemiske industrien produserer, i tillegg til petroleumsprodukter, også kunstgjødsel og kjemikalier. Industrien er stort sett konsentrert i store enheter og lokalisert til større byer.

Landets viktigste eksportvarer er maskin- og transportutstyr, kjemiske produkter og matvareprodukter. Hviterussland importerer store mengder olje og gass, mer enn 1/3 av den totale importverdien. Andre viktige importvarer er kjemiske produkter, maskiner og metallprodukter.

I 2017 utgjorde den samlete eksporten 24,2 milliarder USD. Importen var på 26,2 milliarder USD. Hviterussland hadde med det et underskudd på handelsbalansen på to milliarder USD.

I 2016 var Hviterussland fire viktigste eksportmarkeder som følger: Russland 46,3 prosent, Ukraina 12,2 prosent, Storbritannia 4,6 prosent og Tyskland 4,0 prosent. De fire viktigste markedene for landets import var: Russland 55,5 prosent, Kina 7,8 prosent, Tyskland 4,9 prosent og Polen 4,4 prosent.

Hviterussland har en relativt godt utbygd infrastruktur. Totalt er det 102 000 km vei, hvorav 86,5 prosent er asfaltert. Veiene er det viktigste kommunikasjonsnettet i landet.

Jernbanenettets totale lengde er 5528 km. Hovedstaden Minsk er det viktigste jernbaneknutepunktet på den øst–vestlige jernbaneforbindelsen mellom Warszawa og Moskva og på den nord–sørlige forbindelsen mellom Ukraina og de baltiske stater.

Minsk har undergrunnsbane samt to flyplasser, en for innenlands trafikk og en for internasjonal trafikk.

De større elvene er seilbare og flere kanaler knytter sammen Dnepr og Dvina-vassdraget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.