Økonomi og næringsliv i Hviterussland

Den hviterussiske økonomien er i stor grad statskontrollert og basert på et tett samarbeid med Russland. Den økonomiske utviklingen etter 1991 har vært turbulent og vekslet mellom perioder med alvorlige valutakriser og økonomisk framgang. Den periodevise framgangen har særlig vært knyttet til statusen som transittland for olje og gass fra Russland til Sentral- og Vest-Europa. Privat sektor er liten og det har vært minimalt med utenlandske investeringer.

I første del av 1990-årene hadde nærmest alle økonomiske sektorer tilbakegang, og den årlige inflasjonstakten var svært høy. Hviterussland hadde i sovjettiden tilgang til rimelig olje, gass og råvarer fra andre sovjetiske republikker. Etter Sovjetunionens oppløsning steg prisene på disse varene. Dette innebar store økonomiske problemer for næringslivet, og mange foretak måtte stenge. Økonomien ble også rammet av en betydelig nedgang i etterspørselen etter militærutstyr (tradisjonelt var dette en viktig sektor). Fra midten av 1990-årene ble det gjennomført begrensede økonomiske reformer, som et forsøk på å bedre situasjonen.

Tjenesteytende næringer stod i 2008 for ca. 50 % av både sysselsettingen og andel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Samme år bidro industri og bergverk med 34 % av BNP og sysselsatte ca. 40 %, mens jord- og skogbruk sysselsatte ca. 14 % og bidro med 8 av BNP.

Den private sektor er fortsatt liten og det har vært minimalt med utenlandske investeringer. Hviterussland har et tett økonomisk samarbeid med Russland.

Stats- og kollektivbruk har i flere år etter uavhengigheten i 1991 dominert eierforholdene i det hviterussiske jordbruket. De private jordeierne står likevel for størstedelen av landets produksjon av poteter, frukt og grønnsaker. Av det totale landareal er ca. 35 % åker, 20 % eng og beitemark og 35 % skog.

Jorden er ikke særlig fruktbar, men de betydelige arealer myrland som er blitt tørrlagt, har gitt rike avlinger. Jordbruket tar i nord særlig sikte på lindyrking og storfehold, i midtre strøk på potetdyrking og svinehold, i sør på hampdyrking og storfehold. Dessuten dyrkes rug, hvete, sukkerbeter, grønnsaker og gummiplanten koksagys.

Husdyrhold utgjør over halvparten av landets totale landbruksproduksjon. Store landområder i Hviterussland ligger fortsatt ubrukt etter Tsjernobyl-katastrofen i Ukraina 1986. Det er antatt at ca. 70 % av det radioaktive avfallet fra Tsjernobyl rammet hviterussisk territorium.

Skogbruket er en viktig næringsgren, med gran og furu som de viktigste treslag. Det meste av skogen er stats- eller kollektiveid.

Hviterussland har relativt få mineralressurser, men det finnes mindre forekomster av blant annet jernmalm, kaliumkarbonat, bergsalt og fosfor. Det finnes også noe olje og naturgass, men størstedelen av landets energibehov dekkes av naturgass som for det meste importeres fra Russland. Import av olje og gass utgjør nærmere halvparten av landets totale importkostnader. Landets to oljeraffinerier av betydning ligger i Navapolatsk og Mazyr. Den årlige produksjonen utgjør ca. 7–8 % av landets årsbehov.

Landet har store forekomster av torv som benyttes til energiformål.

Som sovjetrepublikk var Hviterussland i stor grad avhengig av andre unionsrepublikker for tilgang til råvarer og fossilt brensel. Dette har medført omstillingsproblemer for industrien etter selvstendigheten. Bl.a. har industrisektorens utgifter økt kraftig i og med at Hviterussland må importere fossilt brensel til verdensmarkedets priser.

Ca. 40 % av landets arbeidsstyrke er sysselsatt i industrien. Halvparten av de industriansatte arbeider innenfor tung verkstedindustri. Ved siden av verkstedindustrien er tekstil- og konfeksjonsindustrien den viktigste industrisektoren. Treforedlingsindustri og kjemisk industri er også relativt store bransjer. Den kjemiske industrien produserer, i tillegg til petroleumsprodukter, også kunstgjødsel og kjemikalier. Industrien er stort sett konsentrert i store enheter og lokalisert til større byer.

Landets viktigste eksportvarer er maskin- og transportutstyr, kjemiske produkter og matvareprodukter. Hviterussland importerer store mengder olje og gass, mer enn 1/3 av den totale importverdien. Andre viktige importvarer er kjemiske produkter, maskiner og metallprodukter. De viktigste handelspartnere i tillegg til Russland er Tyskland, Nederland, Storbritannia og Ukraina.

Hviterussland har en relativt godt utbygd infrastruktur. Totalt er det 94 800 km vei, hvorav ca. 90 % er asfaltert. Veiene er det viktigste kommunikasjonsnettet i landet.

Jernbanenettets totale lengde er 5500 km. Minsk er det viktigste jernbaneknutepunktet på den øst–vestlige jernbaneforbindelsen mellom Warszawa og Moskva og på den nord–sørlige forbindelsen mellom Ukraina og de baltiske stater.

Hovedstaden Minsk har undergrunnsbane samt to flyplasser, en for innenlands trafikk og en for internasjonal trafikk.

De større elvene er seilbare og flere kanaler knytter sammen Dnepr og Dvina-vassdraget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.