Fiji hører til de økonomisk mest utviklede småstatene i Sør-Stillehavet. BNP per innbygger ble beregnet til USD 3700 i 2007. Inntektsfordelingen er imidlertid svært skjev. Økonomien har helt siden kolonitidens start 1874 vært dominert av eksportnæringene. Turisme er i dag den viktigste næringen.

Politisk uro har slått hardt mot økonomien. En markant økonomisk nedtur etter kuppene 1987 ble fulgt av en langsom, men stø vekst i 1990-årene. Kupplederen, og senere den folkevalgte statsministeren Sitiveni Rabukas regime var sterkt markedsorientert; skattereformer og avregulering var viktige innslag i politikken. Utvandringen av velutdannede Fiji-borgere, særlig av indisk herkomst, skjøt fart etter kuppene i 1987, og akselererte ytterligere etter kuppet år 2000. Fattigdom og arbeidsløshet bredte seg deretter innen alle etniske grupper. I 2002 vedtok regjeringen et radikalt privatiseringsprogram for å avverge kollaps innen sukkerindustrien etter frafall av EU-subsidier, men næringen sliter fortsatt. I 2003 ble arbeidsløsheten offisielt oppgitt til ca. 7 %, men uoffisielle anslag pekte mot 25 %.

Landbruket inkludert fiske bidrog 2002 med 15 % av BNP og sysselsatte ca. 40 % av arbeidskraften. Over 80 % av jorden eies av «Native Land Trust Board» som kontrolleres av de fijianske høvdingene. Mesteparten av den dyrkbare jorden leies imidlertid ut i små enheter til indiske landarbeidere, men et problem de senere årene er at mange ikke får fornyet sine leieavtaler. Landbruksproduksjonen varierer sterkt fra år til år, men normalt står sukkerrør for hele 80 % av produksjonen. 1/4 av befolkningen er direkte avhengig av sukkerrørproduksjonen, som bl.a. ble betydelig rammet etter kuppet i 1990, og landet har til og med måttet importere sukker. Kokosnøtter og ingefær er de viktigste eksportproduktene fra jordbruket. Betydelig risproduksjon. Av husdyr holdes fjærkre, svin og storfe. En nyere næring er eksport av vann på flasker.

Industri og bergverk utgjorde i 2002 25,4 % av BNP og sysselsatte 33,8 % av arbeidskraften. Den overveiende viktigste sektor er bearbeiding av matvarer, først og fremst sukker, sirup og kopra. Ellers finnes produksjon av sement og andre bygningsvarer. Skattefrihet i industrien har oppmuntret til investeringer i tekstilindustrien, men man har opplevd en nedgang de senere årene.

Viktige mineraler som utvinnes er gull og sølv, samt kobberutvinning som startet i 1997.

Energien er i hovedsak basert på vannkraft.

Landets viktigste eksportprodukter er sukker, gull, fiskeprodukter (bearbeidede og rå) og klær. Importen omfatter matvarer, drivstoff og ellers for det meste maskiner, kjøretøyer og andre ferdigvarer. De viktigste markeder for eksport er Australia, Storbritannia, Japan, Kina og New Zealand. De samme land, unntatt Storbritannia, er viktigste kilder for importen.

Fiji ligger ved hovedruten mellom Nord-Amerika og Australia, og er det viktigste kommunikasjonssenter i den sørvestre delen av Stillehavet. Det er en økende kommunikasjon med Asia. Den internasjonale lufthavnen Nadi på vestkysten av Viti Levu brukes som mellomlandingsstasjon for flyrutene mellom USA og Australia/New Zealand. Det nasjonale Air Pacific flyr på utlandet, mens mindre selskaper som Air Fiji står for flyforbindelsen mellom øyene. Landet mangler egentlige jernbaner, men et smalsporet nett (725 km) betjener sukkerindustrien. Veinettet er relativt godt utbygd, og omfatter en 500 km lang hovedvei rundt kysten av Viti Levu. Den viktigste havnebyen er Suva.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.