Økonomi og næringsliv i Fiji – Store norske leksikon

Fiji hører til de økonomisk mest utviklede småstatene i Sør-Stillehavet med flere store eksportnæringer. BNP per innbygger ble beregnet til USD 10,734 millioner i 2018. Inntektsfordelingen er imidlertid svært skjev og primærnæringene utgjør fortsatt en stor del av landets økonomi. Økonomien har helt siden kolonitidens start i 1874 vært dominert av eksportnæringene, men i dag er turisme den viktigste næringen. I 2019 falt BNP med 4,8 prosent og ytterligere 19 prosent i 2020 som følge av koronaviruspandemienpandemien 2020-2021.

Politisk uro har slått hardt mot økonomien. Syklonen Winston forårsaket ødeleggelser for 28 prosent av landets BNP og nedslaget av covid-19 i 2020 har utløst en ny økonomisk krise.

En markant økonomisk nedtur etter kuppene i 1987 ble fulgt av en langsom, men stødig vekst i 1990-årene. Kupplederen, og senere den folkevalgte statsministeren Sitiveni Rabukas regime var sterkt markedsorientert. Skattereformer og avregulering var viktige innslag i politikken. Utvandringen av velutdannede Fiji-borgere, særlig av indisk herkomst, skjøt fart etter kuppene i 1987, og akselererte ytterligere etter kuppet i år 2000. Fattigdom og arbeidsløshet bredte seg deretter innen alle folkegrupper. I 2002 vedtok regjeringen et radikalt privatiseringsprogram for å avverge kollaps innen sukkerindustrien etter frafall av EU-subsidier, men næringen sliter fortsatt. I 2016 ble arbeidsløsheten offisielt oppgitt til 5,5 prosent, men uoffisielle anslag pekte mye høyere. Som følge av koronaviruspandemien anslås arbeidsledigheten å ligge på rundt 13 prosent (2020).

I dag omtales Fiji som en liten, åpen økonomi som er totalt avhengig av import og eksport, men Fiji har en stor uformell økonomi som sysselsetter omtrent 66 prosent av arbeidsstyrken (2020).

Turisme

Turisme utgjør cirka 40 prosent av Fiji's BNP (2020) og er sammen med sukkerindustrien den viktigste næringen.

Landbruk

Landbruket inkludert fiske bidro i 2002 med 15 prosent av BNP og sysselsatte cirka 40 prosent av arbeidskraften. En stor del av denne sektoren utgjør uformell økonomi. Over 80 prosent av jorden eies av «Native Land Trust Board» som kontrolleres av de fijianske høvdingene. Mesteparten av den dyrkbare jorden leies imidlertid ut i små enheter til indiske landarbeidere, men et problem de senere årene er at mange ikke får fornyet sine leieavtaler. Landbruksproduksjonen varierer sterkt fra år til år, men normalt står sukkerrør for hele 80 prosent av produksjonen. Denne næringen er ikke lenger økonomisk bærekraftig etter at avtaler om fastpris utgikk i 2017. ¹/₄ av befolkningen er direkte avhengig av sukkerrørproduksjonen, som blant annet ble betydelig rammet etter kuppet i 1990, og igjen i 2020 som resultat av koronaviruspandemien. Landet har til og med måttet importere sukker. I 2020 sto sukkernæringen for 22 prosent av BNP. Kokosnøtter og ingefær er også viktige eksportprodukter fra jordbruket. Av husdyr holdes fjærkre, svin og storfe. En nyere næring er eksport av vann på flasker.

Industri og bergverk

Industri og bergverk utgjorde i 2002 25,4 prosent av BNP og sysselsatte 33,8 prosent av arbeidskraften. Den overveiende viktigste sektor er bearbeiding av matvarer, først og fremst sukker, sirup og kopra. Ellers finnes produksjon av sement og andre bygningsvarer. Skattefrihet i industrien har oppmuntret til investeringer i tekstilindustrien, men man har opplevd en nedgang de senere årene. Viktige mineraler som utvinnes er gull og sølv og kobber. Energibehovet på Fiji forsynes i hovedsak av vannkraft.

Utenrikshandel

Landets viktigste eksportprodukter er sukker, gull, fiskeprodukter (bearbeidede og rå) og klær. Importen omfatter matvarer, drivstoff og ellers for det meste maskiner, kjøretøyer og andre ferdigvarer. De viktigste markeder for eksport er Australia, Storbritannia, Japan, Kina og New Zealand. De samme landene, unntatt Storbritannia, er de viktigste samarbeidspartnerne for import. Fiji bidrar også med soldater til FN og er engasjert i FN-organisasjonen, noe nasjonen mottar kompensasjon for.

Samferdsel

Fiji ligger ved hovedruten mellom Nord-Amerika og Australia, og er et av de viktigste kommunikasjonssentrene i den sørvestre delen av Stillehavet. Den internasjonale lufthavnen Nadi på vestkysten av Viti Levu brukes som mellomlandingsstasjon for flyrutene mellom USA og Australia/New Zealand. Av flyselskaper flyr det nasjonale Air Pacific til utlandet, mens mindre selskaper som Air Fiji står for flyforbindelsen mellom øyene.

Landet mangler egentlige jernbaner, men et smalsporet nett (725 kilometer) betjener sukkerindustrien. Veinettet er relativt godt utbygd, og omfatter en 500 kilometer lang hovedvei rundt kysten av Viti Levu. Den viktigste havnebyen er Suva.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Fijis geografi

Anne-Erita Berta

Førsteamanuensis i sosialantropologi, Universitetet i Sørøst-Norge