Økonomi og næringsliv i Ekvatorial-Guinea

Havnen i Malabo

Ekvatorial-Guinea eksporterer blant annet olje, gass, tømmer, kakao og kaffe.

Artikkelstart

Ekvatorial-Guineas bruttonasjonalprodukt (BNP) utgjør 11,417 milliarder amerikanske dollar (2019). Landet har Afrikas tredje høyeste bruttonasjonalprodukt per innbygger etter Seychellene og Mauritius (2019). Dette henger sammen med utvinningen av olje og naturgass på landets kontinentalsokkel. Inntektene av denne produksjonen har bedret statsfinansene, som blant annet er brukt til utbedring av landets infrastruktur. Diktatur og korrupsjon har imidlertid ført til at 43,7 prosent av befolkningen lever i fattigdom (2018). Arbeidsledigheten er 8,6 prosent (2014). Inflasjonen var i 2019 på 1,2 prosent. Den offentlige gjelden utgjør 37,4 prosent av bruttonasjonalproduktet (2017).

Historisk bakgrunn

Under diktaturet i 1970-årene fant det sted et sammenbrudd i den tidligere spanskdrevne økonomien, da blant annet den en gang så verdifulle plantasjeøkonomien, med produksjon av særlig kakao og kaffe med høy kvalitet, forfalt. Landet ble sterkt avhengig av utenlandsk bistand, en avhengighet som vedvarte til slutten av 1990-årene. I 1996 ble det funnet store oljereserver på landets kontinentalsokkel. Utvinningen av olje og også naturgass førte til at bruttonasjonalproduktet økte fra 234 millioner amerikanske dollar i 1996 til 22,388 milliarder amerikanske dollar i 2012. En redusert oljeproduksjon og fallende oljepriser førte til at bruttonasjonalproduktet i 2019 bare var litt mer enn halvparten (51 prosent) av hva det var i 2012.

Primærnæringer

Primærnæringene bidrar med 2,5 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (2017). Rundt 70 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i primærnæringene (2019).

Landbruk

Før 1996 var landbruket den viktigste økonomiske sektoren, med en betydelig plantasjesektor som produserte kakao på øya Bioko og med tømmerhogst på fastlandsdelen Río Muni.

Jordbruksarealet utgjør 10,1 prosent av landet. Jordbruket forfalt etter selvstendigheten i 1968, og særlig eksporten av kakao ble sterkt redusert. Rundt 90 prosent av kakaoen dyrkes fortsatt på øya Bioko. Kakao dyrkes mest på plantasjer, som ble forlatt av sine tidligere eiere – og forfalt. Selv etter revitalisering av sektoren fra tidlig i 1990-årene var bare rundt en tredjedel av tidligere tilplantet areal utnyttet. Ved siden av kakao har Ekvatorial-Guinea produksjon av kaffe, som fortsatt eksporteres, samt kokosnøtter, palmeolje, kassava, søtpoteter, bananer, ris og mais – hovedsakelig for innenlandsk forbruk. Myndighetene har oppmuntret til dyrking av andre vekster, blant annet krydder, og ser et potensial for eksport av matvarer til Gabon. Jordbruket skjer for det meste i småskala, og for eget og lokalt forbruk.

Skog dekker 57,5 prosent av landet. Også skogbruket forfalt etter selvstendigheten, men tok seg opp igjen i 1990-årene, da en rekke konsesjoner for hogst ble gitt. Det utvinnes 28 00 kubikkmeter tømmer per år (2011). Tømmer er landets nest viktigste inntektskilde, etter olje og gass. Sektoren domineres av europeiske selskaper, og ambisjonen om en vesentlig økt foredlingsandel forut for eksport er ikke nådd. Ekvatorial-Guinea har om lag 1,3 millioner hektar skog egnet for hogst, av totalt rundt 1,6 millioner hektar skog. Økt takt i utvinningen har skapt frykt for ubotelige miljøkonsekvenser. De mest ettertraktede treslagene er okoumé og akoga.

Fiskeri

Havfisket er konsentrert om sardiner og størje. I 2013 var havfisket og fangst i elver og innsjøer 8600 tonn.

Bergverk, industri og energi

Industriens bidrag til bruttonasjonalproduktet er 54,6 prosent (2017). Ekvatorial-Guinea har få påviste mineralforekomster ut over olje og gass, men noe gull utvinnes.

Ekvatorial-Guinea har verdens 40. største oljereserver og er den 34. største produsent. I Afrika sør for Sahara er det bare Nigeria og Angola som har en større oljeproduksjon. Landet har verdens 65. største reserver av naturgass og er den 51. største produsent (2016). Olje- og gassindustrien bidrar med cirka 90 prosent av statens inntekter.

En rekke internasjonale selskaper har investert i leting og utvinning i Ekvatorial-Guinea, samt i oppbygging av en landbasert olje- og gassindustri, herunder ett metanol-anlegg og ett LNG-anlegg på Bioko. I 2002 ble det nasjonale oljeselskapet GE Petroleum etablert med hovedkontor i Malabo. I Ekvatorial-Guinea medlem av OPEC i 2017.

Historisk bakgrunn om olje- og gassproduksjonen

Olje- og gassforekomstene ble først påvist i Alba-feltet i 1984 hvorpå utvinningen startet i 1992, med 1200 fat per dag. Produksjonene økte sterkt mot slutten av tiåret, blant annet etter åpningen av det rike Zafiro-feltet i 1996. Senere er produksjon satt i gang også på et tredje stort felt, Ceiba. Zafiro-feltet er det største, beregnet til å inneholde rundt 400 millioner fat. I all hovedsak er forekomstene funnet offshore, i den rike Guineabukta, hvor flere land har påvist store reserver. Zafiro-feltet ligger nordøst for Bioko, Alba-feltet nord for øya, mens Ceiba-feltet ligger utenfor Rio Muni. Alba-feltet ble først ble antatt å inneholde mest gass, men ny leting har påvist betydelige oljereserver også der. Forekomstene av naturgass og kondensater, utenfor Bioko – og vesentlig i Alba- og Zafiro-feltene, er også betydelige; samlede gassforekomster er anslått til rundt 1,3 trillioner kubikkfot – i hovedsak utenfor Bioko. Noen av forekomstene, inkludert Zafiro, ligger i omstridte grenseområder, med tvister med henholdsvis Nigeria og Gabon. Ekvatorial-Guinea og Nigeria inngikk i 2002 en avtale som regulerte utvinningen i Zafiro-Ekanga-feltene.

Lettindustri

Før selvstendigheten i 1968 hadde landet en allsidig lettindustri, konsentrert ved hovedstaden Malabo, men industrien utenfor oljesektoren har senere begrenset seg til i hovedsak bearbeiding og foredling av produkter fra jord- og skogbruk, fremfor alt sagbruk.

Elektrisitet

67 prosent av landets befolkning har adgang til elektrisitet. På landsbygda er andelen 45 prosent (2019). Det årlige konsumet av elektrisitet utgjør 465 millioner kWh (2016). Elektrisitet fra fossilt brensel utgjør 61 prosent av det samlete konsum, mens elektrisitet fra vannkraftverk og andre fornybare ressurser står for henholdsvis 38 og én prosent (2017).

Tjenesteytende næringer

De tjenesteytende næringer som blant annet omfatter varehandel og finansvirksomhet, bidrar med 42,9 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (2017). Turismen er lite utviklet.

Utenrikshandel

Ekvatorial-Guineas eksport utgjorde 8,776 milliarder amerikanske dollar i 2019, mens importen beløp seg til 6,245 milliarder amerikanske dollar. Landet hadde med dette et overskudd på handelsbalansen på 2,531 milliarder amerikanske dollar.

Eksport

I 2019 hadde Guinea størst eksport til følgende fire land: Kina (34 prosent), India (19 prosent), Spania (elleve prosent) og USA (sju prosent). Olje og naturgass står for 92 prosent av eksporten og eksporteres til flere land (2019). Den sterke avhengigheten særlig av olje og naturgass gjør Ekvatorial-Guineas økonomi sårbar for svingninger i prisen for disse varene på de internasjonale markedene. Andre viktige eksportvarer er tømmer, kaffe og kakao. Tømmer fra fastlandet er den viktigste eksportartikkel etter olje og gass, men står bare for rundt fem prosent av eksportinntektene. Kina er den største importøren av tømmer.

Import

I 2019 hadde Ekvatorial-Guinea størst import fra følgende fem land: USA (22 prosent), Spania (19 prosent, Kina (tolv prosent), Storbritannia (seks prosent) og De forente arabiske emirater (fem prosent). De viktigste importvarer er gassturbiner, utstyr for oljenæringen, maskiner og skip.

Landets valuta

Siden 1. januar 1985 har landets valuta vært sentralafrikansk CFA-franc, som utstedes av Sentralbanken for de sentralafrikanske statene (BEAC). Ekvatorial-Guinea er medlem av Economic and Monetary Community for Central Africa (CAEMC).

Samferdsel

Samferdselsnettet er svakt utviklet, selv om det med økende eksportinntekter – er gjort betydelige investeringer i infrastruktur. Det finnes rundt 2880 kilometer veier, hvorav bare en mindre del er asfaltert. Landets to største lufthavner er ved Malabo og Bata, hvor også to av regionens beste dypvannshavner finnes. I tillegg er det store havner i Luba på Bioko og i Mbini på fastlandet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg