Økonomi og næringsliv i De forente arabiske emirater

De forente arabiske emirater har siden selvstendigheten i 1971 gjennomgått en svært rask økonomisk utvikling, og er et av verdens mest velstående land – basert på inntektene fra eksporten av olje. Petroleumsforekomstene er imidlertid ulikt fordelt på de sju sjeikdømmene, og det er framfor alt Abu Dhabi og Dubai, som besitter de største oljeforekomstene, som er den økonomiske drivkraft i De forente arabiske emirater, mens de nordlige emiratene er vesentlig mindre utviklet, og mottar økonomisk støtte fra de andre. Til tross for at det er én statsdannelse, har ikke sjeikdømmene som utgjør staten noen samordnet økonomisk politikk.

Før oljeepoken var emiratene lite utviklet, og dominert av perlefiske, fiskeri, handel og dyrking av dadler. Sjørøveri var en annen næringsgren. Olje ble først påvist utenfor Abu Dhabi i 1958, og eksporten tok til i 1962 – og la grunnlaget for samlingen i én stat fra selvstendigheten. Utviklingen siden er en av de aller raskeste moderniseringer av noe samfunn noen gang, og Forente arabiske emirater har et av de høyeste inntektsnivå i verden, og inntektene er bl.a. brukt til å bygge ut industri og landbruk; industrireising primært for å redusere avhengigheten av oljesektoren. Forente arabiske emirater har kommet et godt stykke i sine ambisjoner om å redusere denne avhengigheten, også gjennom å etablere landet, med Dubai som base, som et regionalt handels- og et internasjonalt finanssenter. Samtidig satses det på ytterligere å videreutvikle turisme som næringsgren. Ikke minst har Dubai satset stort på denne sektoren, med en rask ekspansjon fra midten av 1990-årene.

Den økonomiske utviklingen har medført et stort behov for arbeidskraft, som i utstrakt grad er hentet utenfra, både fra andre arabiske land, men enda mer fra Sør-Asia. På slutten av 1990-årene var ca. 90 % av arbeidsstokken utlendinger, og det ble arbeidet med lovgivning som skulle bidra til en høyere andel nasjonal sysselsetting. Fra slutten av 1990-årene har særlig Abu Dhabi satt et privatiseringsprogram ut i livet.

Forente arabiske emirater består for en stor del av ørken og saltavleiringer, og er lite egnet for landbruk. Tradisjonelt bestod landbruket av nomadisk pastoralisme, samt noe dyrking i oasene, fremfor alt av dadler. Gjennom sterk politisk satsing, er det etablert et mer sammensatt landbruk, vesentlig for produksjon av matvarer for lokalt konsum, bl.a. av hvete, grønnsaker, melk og egg. Vannmangel er det største hinder for en utvidelse av jordbruket, og den harde beskatningen av grunnvannsreservene knyttet til jordbruksprosjekt og skogplanting har ført til reduksjon av grunnvannet, og at havvann har sivet inn og gjort flere oppdyrkede områder ubrukelige for landbruksformål. Det er også tegn til overbeskatning av fiskeforekomstene.

Olje ble oppdaget i Abu Dhabi i 1958, og ble først eksportert i 1962. Petroleumssektoren har dominert utviklingen av Forente arabiske emirater, og særlig siden 1973, da oljeprisene økte raskt. Landet hadde i 2001 påviste reserver på 98 mrd. fat, tilsvarende 9,3 % av verdens kjente reserver, hvorav ca. 94 % finnes i Abu Dhabi. Samtidig var naturgassreservene på 6010 mrd. kubikkmeter, tilsvarende 3,9 % av verdens kjente reserver. Produksjon og eksport av olje og naturgass er ikke et føderalt anliggende, og inntektene tilfaller de respektive sjeikdømmene direkte. Dubai er ikke medlem av, og følger heller ikke produksjonspålegg fra, Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC), som føderasjonen som sådan er medlem av. Produksjonen varierer i takt med kvoter fra OPEC, og internasjonale svinginger, og har vært oppe i ca. 2,4 mill. fat per dag – under Golfkrisen i 1990–91. Petroleumsektorens økonomiske betydning er stor, men er relativt sett redusert i de senere årene, etter hvert som det har lykkes å etablere andre næringsveier. Råolje stod i 1999 for en firedel av BNP.

Med utspring i petroleumssektoren er det gjort store investeringer i industrisektoren, framfor alt i Abu Dhabi og Dubai for å bygge ut en økonomi som er mindre avhengig av oljeinntektene. Dubai har klart å tiltrekke seg betydelige utenlandske investeringer til produksjonsrettet industri i en frisone, og det viktigste enkeltforetak utenom oljesektoren er et aluminiumsverk i Dubai. Petrokjemisk industri er også etablert; det samme er bl.a. sementindustri, stålvalseverk og en del småindustri. Størstedelen av den tyngre industrien finnes i Abu Dhabi og Dubai. Raffinering av råolje er den viktigste industrielle aktivitet, fra flere raffinerier, det første ved Umm an Nar i Abu Dhabi i 1976; emiratets andre, ved Ruwais, ble åpnet i 1981. I 1998 ble Habshan naturgass-kompleks i Abu Dhabi åpnet for bedre utnyttelse av gassforekomstene, som lenge ble brent av.

Eksporten er dominert av olje og gass, og størstedelen av denne eksporteres til Japan og Fjerne Østen samt Vest-Europa. Emiratenes største import kommer fra USA, Japan og Kina. I 1999 ble det inngått en avtale om å bygge en gassledning for å knytte sammen Qatar med Abu Dhabi, Dubai og Pakistan.

Dubai, med den nye havnen Port Rashid, og Abu Dhabi, er de fremste havnebyene. Internasjonale lufthavner i Dubai, Al Ain, Abu Dhabi, Ras al-Khaimah og Sharjah. Det har i senere år foregått en betydelig veiutbygging i emiratene. Dubai etablerte i 1985 sitt eget flyselskap, Emirates Airlines.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.