Økonomi og næringsliv i De forente arabiske emirater

Før oljeepoken var emiratene lite utviklet og dominert av perlefiske, fiske, handel, dyrking av dadler og sjørøveri. Olje ble først påvist utenfor Abu Dhabi i 1958, og eksporten tok til i 1962. Dette la grunnlaget for samlingen av emiratene i én stat i 1971. Utviklingen siden var en av de raskeste moderniseringer av noe samfunn noen gang.

For å redusere avhengigheten av oljesektoren blir inntektene brukt til å bygge ut andre sektorer, blant annet industri og landbruk. FAE har også etablert landet som et regionalt handelssenter og et internasjonalt finanssenter med Dubai som base. Samtidig satses det på å ytterligere videreutvikle turisme som næringsgren, særlig luksusturisme. Ikke minst Dubai har satset stort på turisme, med en rask ekspansjon fra midten av 1990-årene. FAE satser også på å utvikle kjernekraft og fornybar energi.

Den økonomiske utviklingen har medført et stort behov for arbeidskraft, som i utstrakt grad er hentet utenfra, spesielt fra Sør-Asia. I 2015 utgjorde nesten 90 prosent av FAEs befolkning utenlandske borgere. Myndighetene har arbeidet med lovgivning som skal bidra til en høyere andel nasjonal sysselsetting. Fra slutten av 1990-årene har også særlig Abu Dhabi satt et privatiseringsprogram ut i livet.

De forente arabiske emirater består i stor grad av ørken og saltavleiringer, og er lite egnet for landbruk. Tradisjonelt bestod landbruket av nomadisk pastoralisme, samt noe dyrking i oasene, i hovedsak av dadler. Gjennom sterk politisk satsing er det etablert et mer sammensatt landbruk. I dag produserer FAE nok fisk, melk og egg til å dekke eget behov. Landet er også nesten selvforsynt med frukt og grønnsaker, men importerer korn og de fleste andre matvarer. Jordbruket er hovedsakelig sentrert i emiratene Ras al-Khaimah, Fujairah og Ajman og ved oasen Al-Ain i Abu Dhabi. Landbruket sto i 2017 imidlertid for under én prosent av nasjonal BNP.

Vannmangel har vært det største hinderet for utvidelsen av jordbruket. Den harde beskatningen av grunnvannsreservene knyttet til jordbruksprosjekt og skogplanting har ført til reduksjon av grunnvannet. Myndighetene har derfor tatt grep for å effektivisere bruken av vannressursene. FAE har i dag også en rekke anlegg for avsalting av sjøvann.

Olje ble oppdaget i Abu Dhabi i 1958 og ble først eksportert i 1962. Petroleumssektoren har dominert utviklingen av FAE, særlig siden 1973 da oljeprisene økte raskt. Oljens økonomiske betydning er fortsatt stor, men er relativt sett redusert i de senere årene, etter hvert som andre næringsveier har blitt etablert. Utvinning av olje og gass stod i 2017 for litt under 30 prosent av BNP. FAE er medlem av Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC).

FAE hadde i 2018 de sjuende største påviste oljereservene i verden med 98 milliarder fat. Samtidig var FAEs naturgassreserver på sjette plass i verden med cirka tre prosent av verdens totale kjente reserver. Produksjonen varierer i takt med kvoter fra OPEC og internasjonale svingninger. Den var i 2018 på i 3,2 millioner fat per dag. Cirka 95 prosent av olje-forekomsten finnes i Abu Dhabi. Produksjon og eksport av olje og naturgass er ikke et føderalt anliggende, og inntektene tilfaller de respektive sjeikdømmene direkte.

Med utspring i petroleumssektoren er det gjort store investeringer i industrisektoren, framfor alt i Abu Dhabi og Dubai for å bygge ut en økonomi som er mindre avhengig av oljeinntektene. Størstedelen av den tyngre industrien finnes i Abu Dhabi og Dubai.

Raffinering av råolje er FAEs viktigste industrielle aktivitet og landet har flere raffinerier, blant annet det store petrokjemiske anlegget i al-Ruwai som ble åpnet i 1981. Annen industrivirksomhet inkluderer sementindustri, stålvalseverk, produksjon av mat- og drikkevarer og en del småindustri. Særlig Dubai har klart å tiltrekke seg betydelige utenlandske investeringer til produksjonsrettet industri ved å opprette økonomiske frisoner.

FAEs eksport er dominert av olje og gass. Viktige eksportpartnere er India, Iran, Japan, Kina, Oman, Sveits og Sør-Korea. Emiratenes største import kommer fra Kina, USA og India.

Emiratene, særlig Dubai, har siden 1990-tallet etablert en rekke økonomiske frisoner og moderne havner for å tiltrekke seg investeringer. Videre har FAE hatt en ledende rolle i å utvikle islamsk finans, som blant annet forbyr renter. Dubai Financial Market ble i 2007 den første børsen som forholdt seg til islamske finansstandarder.

Det liberale og lite regulerte finans- og handelsmarkedet i FAE har også tiltrukket seg illegal økonomisk aktivitet, inkludert hvitvasking av penger og finansiering av terror. I senere år har derfor emiratene forsøkt å bekjempe slik aktivitet, blant annet ved å innføre strengere regulering.

De fremste havnebyene er Dubai, med den enorme Jebel Ali-havna, og Abu Dhabi. Emiratene har også et godt utbygget veisystem, og føderasjonens første metrosystem åpnet i 2009 i Dubai.

Satsningen på lufttransport har utgjort en viktig del av utvidelsen av turismeindustrien i landet. Dubai, al-Ain, Abu Dhabi, Ras al-Khaimah, Fujairah og Sharjah er betjent av internasjonale lufthavner. Dubai etablerte i 1985 sitt eget flyselskap, Emirates Airlines, som er et av verdens største flyselskap. I 2003 etablerte også Abu Dhabi flyselskapet Etihad Airways. Lavprisflyselskapene Air Arabia og Flydubai har base i Sharjah og Dubai.

FAE er storforbrukere når det kommer til bruk av telefoni og internett. Emirates Telecommunications Corporation, kjent som Etisalat, og Emirates Integrated Telecommunications Company er de viktige aktørene innen telekommunikasjon i emiratene.

Utenlandske arbeidere utgjør rundt 90 prosent av den totale arbeidskraften i FAE. Disse kommer i hovedsak fra Sør-Asia, blant annet India og Pakistan, men også fra andre arabiske land.

Mange utenlandske arbeidere har jobbet under harde forhold. Dette førte til en rekke protester og streiker i Dubai på 2000-tallet, og FAE har i denne sammenheng fått mye kritikk fra internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, blant annet Human Rights Watch. En del av kritikken er rettet mot det såkalte kafala-systemet, et sponsorsystem som innebærer at arbeidsgivere eller sponsorer er ansvarlige for de utenlandske arbeidernes visum og juridiske status. Systemet har blitt kritisert for å gjøre det lett for arbeidsgivere å utnytte arbeiderne. I senere år har FAE gradvis innført tiltak som skal beskytte utenlandske arbeideres rettigheter i større grad.

Emiratene har også forsøkt å redusere landets avhengighet av utenlandsk arbeidskraft gjennom et program kjent som «Emiratization». Programmet innebærer blant annet insentiver til bedrifter som ansetter emiratiske borgere og kvoter.

• De forente arabiske emiraters befolkning
• De forente arabiske emiraters nyere historie
• De forente arabiske emiraters geografi