Évariste Galois, fransk matematiker, ble to ganger avvist ved opptaksprøven til École polytechnique, siste gang strøk han i matematikk. Noen av hans viktigste arbeider som skulle forelegges for akademiet, forsvant før de ble antatt. I 1830 ble han opptatt som student ved École normale, men mindre enn et år etter relegert for en artikkel om skolens direktørs oppførsel under julirevolusjonen. Siden ble han gjentatte ganger arrestert for politisk virksomhet og måtte avsone en fengselsstraff. Kort etter denne ble han provosert til en duell som tok hans liv.

Galois' samlede verker (utgitt av den franske matematiske forening 1897) inneholder fem små avhandlinger, dessuten en del etterlatte manuskripter og et brev til vennen Auguste Chevalier skrevet kvelden før han døde. I dette brevet angir han noen av sine viktigste matematiske oppdagelser. Galois kan innen matematikken betraktes som en direkte etterfølger av Abel. Han grunnla gruppeteorien (se gruppe); i den galoiske ligningsteori viser han hvorledes enhver ligning kan tilordnes en gruppe og hvordan ligningens egenskaper avhenger av denne gruppen. Denne teorien gir en løsning på det fundamentale problem å bestemme de ligninger som kan løses ved rottegn. Galois oppnådde også viktige resultater for abelske integraler, dvs. integraler av algebraiske funksjoner. Han var også en av de første til å studere endelige tallkropper, også betegnet som galoiske imaginærer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.