Émilie du Châtelet var en fransk naturforsker og vitenskapelig forfatter. I sine egne vitenskapelige skrifter, fremfor alt Institutions de physique (1740), forsøkte hun å skape en syntese mellom Isaac Newtons og Gottfried Wilhelm Leibniz' idéer. Hennes store innsats var en fullstendig og kommentert oversettelse av Newtons Principia, som først ble trykt i 1759, ti år etter hennes død. På 1730-tallet ga hun Voltaire et fristed på sitt slott Cirey i Champagne, som ble et sentrum for fransk litterært og filosofisk liv.
Émilie du Châtelet
Faktaboks
Émilie du Châtelet
Gabrielle-Émilie Le Tonnelier de Breteuil, marquise du Châtelet
- Født
- 17. desember 1706, Paris, Frankrike
- Død
- 10. september 1749, Lunéville, Frankrike
Émilie du Châtelet, malt av Maurice Quentin de la Tour
Samarbeidet med Voltaire
du Châtelet ble undervist i matematikk av Pierre Louis Moreau Maupertuis, som hun hadde et forhold til. I denne perioden møtte hun Voltaire, og de utviklet et nært forhold, basert på interessen for filosofi og vitenskap.
Voltaire ga i 1738 ut en bok, Elementer av Newtons filosofi, som forklarte Newtons teorier på en måte som en allmenn leser kunne forstå. Verket ble utgitt under bare Voltaires navn, men det fremgår tydelig av forordet at han og du Châtelet hadde skrevet den sammen. 1748 skrev Voltaire i et brev til henne: «Jeg pleide å lære meg selv med deg, men nå har du fløyet opp dit jeg ikke lenger kan følge.»
Fordommer mot kvinner
I forordet til en bok som du Châtelet oversatte til fransk på den tiden skrev hun:
«Jeg føler den fulle tyngden av fordommene som så universelt utelukker oss fra vitenskapene; det er ikke noe sted der vi er opplært til å tenke (…) Jeg er overbevist om at mange kvinner enten ikke er klar over sine talenter på grunn av feil i utdannelsen, eller at de begraver dem på grunn av fordommer på grunn av mangel på intellektuelt mot. Min egen erfaring bekrefter dette. Tilfeldighetene gjorde meg kjent med lærde menn som rakte meg vennskapets hånd (…) Jeg begynte da å tro at jeg var et vesen med intelligens (…)»
Forfatterskap
du Châtelet fortsatte sin matematiske utdanning i et vennskap med Alexis Claude Clairault. Hun skrev boken Institutions de physique, som ble utgitt i 1740, der hun forsøkte å integrere kartesianske, newtonske og leibnizianske ideer. På den filosofiske siden drøftet hun temaer som fri vilje, Guds makt og rolle, og rommets, materiens og kraftens natur.
Oversettelsen av Newtons Principia
Hennes hovedverk var en oversettelse av Newtons Principia . Hun tok utgangspunkt i den tredje latinske utgaven av Philosophiae naturalis principia mathematica, som ble utgitt i London i 1726. Det komplette verket utkom i 1759 etter hennes død, og i mange år var det den eneste oversettelsen av Principia til fransk.
Voltaire skrev i forordet: «Mme du Châtelet har gjort ettertiden en dobbel tjeneste ved å oversette Principia og berike den med en kommentar. (…) Når det gjelder den algebraiske kommentaren, er den mye mer enn en oversettelse. Mme du Châtelet baserte denne delen på ideene til Clairaut. Hun utarbeidet beregningene, og etter at hvert kapittel var fullført, sjekket og korrigerte M Clairaut det. (…) Det er mer forbløffende at en kvinne skulle ha vært i stand til en oppgave som krevde en slik dybde og hardt arbeid.»
Les mer i Store norske leksikon
Ekstern lenke
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.