Åse-Marie Nesse

Nesse omsette tysk, engelsk, spansk, nederlandsk, fransk og meksikansk litteratur til norsk. Gjendiktinga av Goethes Faust til moderne nynorsk er filologisk presis og tru mot originalen, også i metrikken, og gjord med stor formsans og rik ordfantasi.

Dei viktigaste språkområda hennar var tysk og latinamerikansk. Frå tysk omsette ho mellom anna Nelly Sachs og Else Lasker-Schüler, og ho gav ut antologien Over alle tindar. Tysk lyrikkantologi (1990). Av latinamerikanske forfattarar omsette ho Carlos Fuentes, Pablo Neruda og Octavio Paz. Antologien Maisguden lyser i natta. Meksikanske dikt kom i 1971.

Dikta i debutsamlinga Av hav er du komen (1970) er prega av referansar til verdslitteraturen – til Homer, meksikansk litteratur og fransk mellomalderlitteratur. I den neste samlinga, Til ord skal du bli (1973), gir ho litterære portrett av ei rekkje av dei store i europeisk litteratur, frå Sapfo og Homer til Franz Kafka og Pablo Neruda, og av norske diktarar som Henrik Wergeland, Arne Garborg og Knut Hamsun. Særleg kjent er diktet «Camilla Collett».

Nesse skreiv dikt i både frie og bundne former, og ho nytta gjerne klassiske strofeformer som mønster, til dømes sonetten, balladen og folkevisa.

I diktsamlinga Solstein (1976) går ho, i frie vers, tilbake til gamle mytar og livsformer i Mexico og dreg linene fram til dagens menneske. Ho leitar fram det menneskelege og tidlause i det eksotiske og framande.

Nesse blei for alvor ein publikumskjær lyrikar med diktsamlinga Vinterhuset (1981), som er dedisert «Til far og mor». Dikta handlar om heim og barndom på Jæren og først og fremst forholdet til foreldra i den siste livsfasen, då dei var på sjukeheimen. Poeten skriv innlevande og perspektivrikt om institusjonar for gamle og om det mentale livsrommet hos menneske som snart skal døy.

Stor publikumsappell hadde også dei siste diktsamlingane, For bare livet (1997) og Den tredje porten (2000), der Nesse skildrar kampen mot eigen sjukdom. Ho døydde av kreft i 2001. Dette er tankevekkjande tekstar med ein optimistisk grunntone, der diktaren hentar styrke og kraft i mytologi, kunst og i sjølve skrivinga. Mellom cellegiftkurane gjendikta ho dessutan førti dikt av Goethe, utgitt i Mitt hjarta slo (1999).

Nesse budde i Oslo mesteparten av livet, men vende stadig tilbake til Jæren og jærlandskapet, både i livet og i diktinga. Hytta på Jæren var skrivestove om somrane, og her skreiv ho mange av dikta.

I 2007 blei ho heidra med minnesmerket «Ein plass for poesi» ved Klepp kyrkje, ein skulptur laga av Marit Lyckander, der folk kan gå inn og setja seg og sjå ut over havet.

Åse-Marie Nesse var ein svært god opplesar av eigne og andre sine dikt og ein elska formidlar av tysk litteratur ved Universitetet i Oslo.

• Åse-Marie Nesse i Norsk biografisk leksikon
• Noregs litteraturhistorie
• lyrikk
• Faust – tysk segnskikkelse

• Digitaliserte publikasjonar av Åse-Marie Nesse hos Nasjonalbiblioteket

• Sigrid Bø Grønstøl: «Vestlandslitteraturen», i Knut Helle o.fl. (red.): Vestlandets historie. bd. 3: Kultur. Bergen 2006
• Øystein Rottem: Norges litteraturhistorie, bd. 7: Inn i medietidsalderen 1965–1980. Oslo 1997
• Vedlegg til Dag og tid, nr. 36, 9. sept. 1999 (24 s.)