Forsida på årsmeldinga 2021
Unike brukarar per månad + lesne artiklar per år
Unike brukarar per månad + lesne artiklar per år

Årsmeldinga finnes også i PDF-format med illustrasjoner og noen flere tekster enn denne nettsiden. Vi anbefaler PDF-versjonen :-)

SNL i tall 2021
SNL i tall 2021
Lisens: CC BY SA 3.0

2021 kort oppsummert

Medlemsorganisasjonar i SNL

Foreininga Store norske leksikon er ein kunnskapsdugnad der universitet, høgskular og andre ideelle organisasjonar bidreg. I universitets- og høgskulelova er formidling definert som ei kjerneoppgåve, og SNL er ein av kanalane der universiteta når ut med kunnskap til verkeleg mange nordmenn.

Medlemsorganisasjonar i SNL

Store norske leksikon er eit ålmennleksikon som dekkjer alle kunnskapsområde. Leksikonet er gratis, fritt tilgjengeleg og reklamefritt. Med opptil 3,2 millionar brukarar i månaden og 600 000 lesne artiklar per dag er snl.no Noregs største nettstad for kunnskapsformidling. I 2021 vart artiklane våre lesne 112 millionar gonger. Det er elevar og studentar som bruker oss aller mest.

Innhaldet i snl er redaksjonelt stoff som blir laga i samarbeid mellom friviljuge og fag-ekspertar. Alle kan bidra i kunnskapsdugnaden og få bidraga sine evaluerte av ein fagperson. Verket blir redigert etter redaktørplakaten.

Store norske leksikon byggjer på verk med røter heilt attende til 1907. Innhaldet blir oppdatert, signert og kvalitetssikra av 986 fagansvarlege, der fleirtalet er forskarar ved vitskaplege institusjonar. Universiteta er sjølve stammen i leksikonet. Den faglege forankringa er synleg for lesarane og styrkjer truverdet vårt. Det er unikt at så mange akademikarar i eit land driv så omfattande formidling på ei felles plattform, og at dei når så mange lesarar. Det står framleis mykje arbeid framfor oss med både artikkeloppdatering og rekruttering av fagekspertar, men mykje av innhaldet i leksikonet er blitt svært godt.

Leksikonet er blant dei mest brukte norsk-publiserte nettstadene.

Samfunnsoppdraget

Grunnlova § 100

§100 i Grunnloven om ytringsfrihet. Leksika og oppslagsverk er viktige grunnlag for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Grunnlova § 100

Gyldig kunnskap er en forutsetning for å forstå, argumentere og påvirke i et demokratisk samfunn. Derfor sier Grunnlovens paragraf 100 ikke bare at myndighetene er pålagt å legge til rette for at den offentlige samtalen skal være åpen, men også for at den skal være opplyst. Dette er kjernen i samfunnsoppdraget til både Store norske leksikon og leksikonets medlemmer.

Demokratiseringen av medier har skapt en fragmentert offentlighet og spredt definisjonsmakten mellom mennesker, institusjoner og kommersielle aktører. Det kan være vanskelig å skille mellom fakta og fiksjon og mellom nøkterne og spekulative analyser. De store norske institusjonene for forskning og utdanning har gått sammen om å opprettholde og styrke en kilde til felles kunnskap under én merkevare som folk har stor tillit til: Store norske leksikon.

Foran skjermer i klasserommene, i eksamens-lokalene, i lesesalene, på bussen og hjemme tilegner både unge og gamle seg ny kunnskap om verden hver eneste dag gjennom 180 000 artikler, skrevet og kvalitetssikret av noen av landets fremste fagfolk.

Tilgjengeliggjør et fellesgode

Universitetene og høgskolene tar et aktivt samfunns-ansvar ved å formidle kunnskapen de produserer og besitter. De oppfyller kravet om å formidle bredt ved å stå bak leksikonartikler som det leses tre av hvert eneste sekund, døgnet rundt. Folket, som finansierer universitetene gjennom skatter og avgifter, får et oppdatert, kvalitetssikret og gratis oppslagsverk. Slik blir fellesgodet som kunnskapen utgjør, tilgjengelig for alle.

Det er viktig at de største kunnskaps-institusjon-ene samler seg rundt én felles plattform for formidling på nettet. SNL kommer høyt i søkeresultatene til Google og andre søkemotorer fordi vi er en troverdig kilde som er mye brukt og lenket til. Godt innhold spredt over mange ulike nettsider er vanskelig å finne for leserne; én felles plattform er lettere å bruke og gjør merkevaren mer gjenkjennelig.

Kvalitetssikret kunnskap skal være et gode for alle – ikke bare dem med gode leseferdigheter. Derfor skal SNL publisere innhold som er mest mulig tilgjengelig for flest mulig, inkludert barn, dyslektikere og dem som har et annet morsmål enn norsk. I årene fremover satser vi tungt på tilrette-legging av stoff for nye lesergrupper, spesielt gjennom prosjektet Lille norske leksikon, som skal lanseres i 2023 dersom vi får finansiering.

En autoritativ kilde

SNLs formål er «å publisere signert innhold redigert av fagfolk. Artiklene skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet og kildekritikk».

Et leksikon skal ikke bare samle faktaopp-lysninger, det skal også definere begreper og formidle analytiske framstillinger av hendelser, emner og personer. I SNL bidrar noen av landets fremste fagfolk med slike analytiske tekster. Ved å gjøre dem tilgjengelige for alle bidrar leksikonet til et opplyst samfunn.

De fagansvarlige er håndplukkede eksperter innenfor hvert fagfelt. I tillegg er brukermedvirkning en viktig del av modellen. At alle har mulighet til å bidra, skaper både gjennomsiktighet, engasjement og legitimitet. Endringsforslag og kommentarer fra bidragsytere sørger for at vi drar nytte av kompetanse fra hele samfunnet. Samtidig unngår vi at leksikonet blir elitistisk og fjernt fra folk flest. Bidragene gjør det også lettere å holde leksikonet oppdatert.

Når mange hundre fagfolk skriver signerte artikler i SNL, skaper de kilder som det kan henvises til, og der kvaliteten er enkel å vurdere basert på hvem forfatteren er. Artiklene fungerer som autoritative kildetekster, både for generell kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatten.

Infrastruktur for kunnskap

Sak i Dagens Næringsliv om SNL

Det er høyere bevissthet rundt falske fakta og nyheter. I 2018 trakk EU-parlamentet fram SNL som en vellykket modell for ­formidling av kvalitetssikret kunnskap.

Sak i Dagens Næringsliv om SNL
Av .

På samme måte som samfunnet trenger troverdige nyhetskilder, trengs tilsvarende gode kilder for grunnlaget og bredden i kunnskapen. Selv i et mylder av innhold er det ingen selvfølge å finne gode kilder. Det kommer helt enkelt an på hvem som skaper nettinnholdet og om det er mulig å finne fram til de gode kildene.

Store norske leksikon er infrastrukturen der fagfolk har mulighet til å formidle faget sitt direkte til allmenn-heten i et nøkternt og tilgjengelig språk, uten at temaene må spisses for å passe en journalistisk vinkling eller baseres på nye forskningsgjennombrudd.

Vitenskapens stemme

Det er viktig at forskere og fageksperter når ut med god kunnskap og fakta, ikke minst om stridsspørsmål. Store norske leksikon har vitenskapelig basert innhold. Vi har ikke som mål i seg selv at innholdet skal virke «nøytralt» eller gjengi hva folk flest er enige om. Derimot skal vi gjengi hva forskerne er enige om, eller beskrive faglige uenigheter der det er relevant.

Åpenhet om hvem som skriver

Store norske leksikon praktiserer full åpenhet, og for SNL betyr åpenhet også at kildekritikk skal være enkelt. Som Kulturkomiteen på Stortinget formulerte det i sin merknad til støtteordningen for nettleksikon: «Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk.»

Å mestre kildekritikk er en stadig viktigere forutsetning for å bli kunnskapsrik. Hos oss skal folk kunne se hvem som står bak all aktivitet, og derfor krever vi at alle skriver under fullt navn. I tillegg er hver eneste revisjon av hver artikkel tilgjengelig: Man kan se hvem som har foreslått endringer, og like viktig, hvem som har godkjent dem.

Over tid danner oppdateringshistorikken en fortelling om hvem som har definert den norske kunnskapsarven.

– SNL er viktig for fagspråket

Åse Wetås
Åse Wetås
Av .

Intervju med Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Store norske leksikon er viktig for å opprettholde et norsk fagspråk under press, mener språkdirektør Åse Wetås.

– Universitets- og høgskolesektoren har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk. For at norsk skal være et samfunnsbærende språk, trenger vi at språket hele tida utvikles slik at det kan brukes til å formidle spesialisert kunnskap på alle fagfelt.

Det sier Åse Wetås, direktør for Språkrådet. I ei tid med falske nyheter og alternative fakta mener hun at god og klar formidling er viktig for å sikre forskningsresultatenes legitimitet i samfunnet, og at Store norske leksikon er helt sentral som infrastruktur for nettopp dette. SNLs rolle passer derfor svært godt inn i målene som ble satt for den nye språkloven som trådte i kraft i januar 2022, mener hun.

– Fagspråket er den delen av det norske språket som kanskje er under aller sterkest press. I Norge er Store norske leksikon en viktig del av et fagspråklig kretsløp der også skole- og utdanningsfeltet inngår. Fag og språk henger uløselig sammen, og leksikonets plass i det fagspråklige kretsløpet er å løfte kunnskap ut av de enkelte fagmiljøene og gjøre den tilgjengelig for bruk i hele samfunnet, sier Wetås.

At nynorskleksikonet Allkunne bygges inn i SNL og øker nynorskandelen, er også et grep som språkdirektøren helhjertet støtter.

– Formålsparagrafen i den nye språkloven peker på et særlig ansvar for å styrke nynorsk som det minst brukte av de to likestilte norske skriftspråka. Nynorsk som kultur- og bruksspråk trenger å være synlig for alle språkbrukerne i Norge. I det bildet er det svært viktig at nynorsk nå får en tydelig og selvsagt plass i Store norske leksikon, sier hun.

– Språk er kultur, og språk er grunnleggende infrastruktur i samfunnet vårt. Med både bokmål og nynorsk som redaksjonsspråk favner Store norske leksikon både i uttrykk og innhold begge disse viktige språkfunksjonene.

Lille norske leksikon

Sak om Lille norske leksikon

I 2022 setter SNL i gang arbeidet med å lage Lille norske leksikon – et oppslagsverk som er særlig tilpasset barn, unge og andre med behov for enklere tekst. Vi håper å lansere Lille norske leksikon i 2023.

Sak om Lille norske leksikon
Av .

Skoleelever er blant Store norske leksikons aller hyppigste og mest lojale brukere. 95 prosent av alle i alderen 15–18 år kjenner til SNL.no. Leksikonet brukes aktivt i undervisning og blant elever, også i barne- og ungdomsskolen. Likevel møter mange av de yngre brukerne et leksikon som er for vanskelig for dem. Også for en del voksne er tekstene i SNL for komplekse. Mange lærere, foreldre og barn har tatt kontakt og ønsket seg et enklere leksikon.

Redaksjonen har i flere år jobbet med å skoletilpasse artikler som er sentrale på pensum særlig i videregående skole, det er mye arbeid. Dersom vi i større grad hadde forenklet og barnetilpasset SNL, ville produktet vært et leksikon som uansett er vanskelig for barn, for banalt for ungdom eller voksne og for lite faglig presist for studenter og fagfolk. Det er derfor et stort behov for to verk som utfyller hverandre.

Lille norske leksikon i 2023

Høsten 2021 startet derfor arbeidet med å utvikle Lille norske leksikon: et eget, digitalt oppslagsverk tilpasset barn, ungdom og andre med behov for enklere tekst. Slik kan vi oppfylle vårt formål og samfunnsoppdrag ved endelig å kunne tilby kvalitetssikret kunnskap til hele befolkningen. Målet er at Lille norske skal lanseres på internett i 2023.

Kvalitetssikret kunnskap til alle

Det nye verket skal, i et enklere språk, tilby det samme som Store norske leksikon: et etterrettelig, oppdatert oppslagsverk, fritt for politisk og kommersiell agenda, redigert og signert med fullt navn, kvalitetssikret av fagfolk, gratis og åpent for alle på internett. Det skal ha sin egen redaksjon og vil benytte en annen modell for skriving av artiklene og ha flere og bedre illustrasjoner. Men også her vil universitetene, fagfolk og fagmiljøer ha en sentral rolle i å gi råd, bidra med kompetanse og kvalitetssikre innholdet.

Lille norske leksikon skal ha universell utforming av tekst og design. Det primære sikte-målet for tekstene skal være barn og unge, men tekst, utvalg og funksjonalitet skal utformes på en måte som gjør at Lille norske leksikon kan brukes av alle som har behov for et enklere alternativ til SNL: ungdom og voksne med lesevansker, mennesker med et annet morsmål, sterke lesere som er yngre enn målgruppa – eller hvem som helst som ønsker seg et kjapt og lettfattelig overblikk.

Bygger tillit og gode vaner

Når de yngste kan møtes med språk og innhold de forstår, bygges gode vaner for et langt liv ved at de kan identifisere og velge oppdaterte kunnskapskilder de vet de kan stole på. Dette legger grunnlag for større grad av deltakelse i samfunnet og styrker dermed demokratiet. Bedre tilgang på forståelig kunnskap bidrar også til å utjevne sosiale forskjeller, som vi vet oppstår i ung alder og som kan vare livet ut. Og, som statssekretær Odin Adelsten Aunan Bohmann sa i sin tale ved SNLs jubileum i november 2021, er små forskjeller «den aller viktigste årsaken til at det er høy tillit i et samfunn». Vi mener at Lille norske leksikon vil være et viktig bidrag til bevaringen av det norske tillitssamfunnet.

Like før jul i 2021 bevilget Stiftelsen Fritt Ord fem millioner kroner til arbeidet med Lille norske leksikon, og dermed er arbeidet med et nytt verk i gang.

SNL i hjemmeskolen

SNL i hjemmeskolen
SNL i hjemmeskolen
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vanligvis er skolebesøk et viktig møtepunkt mellom redaksjonen og skolen. I pandemiårene 2020 og 2021 var dette naturlig nok ikke mulig. I stedet opplevde vi at SNL ble med elevene hjem til hjemmeskolen. Lesing av artikler knyttet til skolepensum steg voldsomt i perioder der skoler var stengt. Lese-mønstrene gjennom dagen endret seg mye: Lesingen på dagtid steg kraftig i begynnelsen av pandemien, mens bruken på kveldstid holdt seg på samme nivå som før. SNL ble et viktig verktøy for foreldre som plutselig måtte ta ansvar for barnas hjemmeskole, og lærere som i en fart måtte finne løsninger for undervisning på nett. I Facebook-gruppa «SNL Skole» har vi lagt opp til kommunikasjon med lærere og skoleledere. Denne gruppa kan brukes enda mer aktivt når Lille norske leksikon kommer på plass, for å innhente erfaringer og tilbakemeldinger fra lærere.

Nynorsk i SNL

Lesing av nynorskartiklar i SNL samanlikna med lesing av allkunne.no

Lesing av nynorskartiklar i SNL samanlikna med lesing av allkunne.no. Eitt av måla med at SNL tek over Allkunne er å få fleire til å lese nynorsk, og det har lukkast. I takt med at fleire artiklar i SNL blir omsette til nynorsk vil nynorsklesartala stige.

Lesing av nynorskartiklar i SNL samanlikna med lesing av allkunne.no
Lisens: CC BY SA 3.0
Nynorskartiklar i SNL

Tal nynorskartiklar i SNL per år. Ved inngangen til 2022 hadde SNL 10 800 artiklar på nynorsk. Rundt 1200 av desse kjem frå Allkunne, resten er omsett eller nyskrive på nynorsk.

Nynorskartiklar i SNL
Lisens: CC BY SA 3.0

Nynorsk: frå 0 til 10 000

Store norske leksikon er eit tospråkleg leksikon. Forfattarane vel sjølve om dei vil skrive på bokmål eller nynorsk. Men det er først gjennom samarbeidet med Nynorsk kultursentrum frå 2020 at nynorsken har breidd seg i leksikonet. No har SNL over 10 000 artiklar på nynorsk.

Nynorsken hadde lenge dårlege kår i Store norske leksikon. I nesten 100 år var det ikkje skrive eit einaste ord på nynorsk i leksikonet. Så da nett-redaksjonen på 2010-talet vedtok ein ambisjon om å bli eit tospråkleg leksikon, var det eit viktig strategisk skifte. Men kultur et strategi til frukost. Medan SNL hadde høg produksjon og mange lesarar, så gjekk det seint med nynorskandelen.

Allkunne blir del av SNL

Samstundes vart det produsert godt leksikon-innhald på nynorsk i nettleksikonet Allkunne. Allkunne vart stifta av Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget i 2009 med ambisjon om å lage eit heilskapeleg allmennleksikon.

Gjennom dryge ti år hadde dei bygd ein leksikon-base med 25 000 artiklar. Mykje av stoffet var henta frå andre verk, men ein god del var eigenprodusert innhald, og der var det gull å finne for den som fann fram til Allkunne.no. Men i ei tid der lesarane kjem frå Google-søk, så vann ikkje nynorskleksikonet fram i trefflista, og alt for få lesarar fann det gode stoffet.

I 2020 vart SNL og Nynorsk kultursentrum samde om ein avtale der SNL skulle overta det eigenproduserte innhaldet til Allkunne. I 2021 har importen pågått for fullt. Så langt har over tusen Allkunne--artiklar funne vegen til SNL, der dei har fått fleire lesarar i ein ny heim. Satsinga på å auke talet på nynorskartiklar i SNL vil halde fram i 2022 og vidare.

Satsing på meir nynorsk i SNL

Det er eit stort ansvar SNL no skal aksle, med å vere ein god tenar for fagspråk på båe målformer. SNL skal ikkje berre ha nynorsk på nokre få temaområde, for eksempel kultur og litteratur der Allkunne var særskild sterk. Vi skal bruke nynorsk i alle hovudkategoriane våre. Lesarane skal få møte nynorsk i medisin, geografi, historie, teknologi og så bortetter. For å oppnå dette har vi sett i gang omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk. Her har òg samarbeidet med Nynorsk kultursentrum vore viktig. I 2021 vart nær 3000 leksikonartiklar omsette til nynorsk.

Arbeidet med nynorsk har òg vore ein prøvestein for arbeidet med maskingerert prosa. I 2020 vart 5000 artiklar om førenamn delvis maskingenererte med utgangspunkt i namnebasen til Gulbrand Alhaug ved UiT. I 2021 vart ein tredel av tettstadartiklane i SNL omsett til nynorsk og oppdatert med delvis maskingenerert innhald.

I det heile har samarbeidet med Allkunne vore ei vitamininnsprøyting for nynorsken i SNL. Når gode medarbeidarar frå Allkunne og Nynorsk kultursentrum deltar på møte og samtalar i digitale kanalar med redaktørane i SNL, så er dei med på å prege redaksjonen. Språkblikket som var viktig i Allkunne-redaksjonen, er i ferd med å feste seg i SNL-redaksjonen. Redaktørar og fagansvarlege i SNL har latt seg inspirere til å skrive nynorsk, og ved slutten av 2021 runda SNL 10 000 artiklar på nynorsk. Det er ein milepæl i norsk leksikonhistorie.

Kunnskap folk stoler på

SNL og Wikipeda
SNL og Wikipeda
Lisens: CC BY SA 3.0

Aldri før har så mange nordmenn lest leksikon som nå. Mens papirleksikon var en dyr investering som fantes i et mindretall av norske hjem, er nettleksikonet tilgjengelig for alle med tilgang til internett. For første gang i historien er leksikon blitt allemannseie på ordentlig.

Oppslutningen om Store norske leksikon er stor og voksende, og de siste par årene har det blitt lest mer enn 100 millioner artikler på SNL per år: I 2021 hadde snl.no 112 millioner sidevisninger, en økning på nær 6 prosent fra 2020. På vanlige hverdager utenom skoleferiene var 200 000 unike brukere innom snl.no, og i løpet av mars hadde leksikonet 3,2 millioner unike brukere. Få, om noen, sammenlignbare norske nettsteder vokser så raskt som Store norske leksikon.

Høy tillit

Slik svarer nordmenn når vi ber dem beskrive SNL med tre ord.
Slik svarer nordmenn når vi ber dem beskrive SNL med tre ord.
Lisens: CC BY SA 3.0

Disse tallene er et resultat av mange års jobbing for å styrke innholdet, kombinert med strategisk kommunikasjonsarbeid for å fortelle hvordan innholdet skapes og kvalitetssikres. SNL står svært sterkt blant unge internettbrukere, både i kjennskap, bruk og tillit.

Opinion har gjennomført spørreundersøkelser for Store norske leksikon i 2019, 2020 og 2022. Disse gir god innsikt i tilliten og oppslutningen SNL har i den norske befolkningen i dag, sammenlignet med andre store informasjonskilder på nett. 55 prosent av befolkningen vet at snl.no er nettadressen til Store norske leksikon; i aldersgruppen 15–29 år er 83 prosent kjent med dette, mens blant dem over 50 år er tallet rundt 40 prosent. Kjennskapen til snl.no faller altså jo eldre man blir.

32 prosent av dem som kjenner SNL, bruker leksikonet én eller flere ganger i uka, og over halv-parten av dem over 60 år som kjenner til -snl.no, er innom leksikonet minst én gang i måneden. Over 90 prosent av dem under 30 har brukt SNL til skole eller studier, og i befolkningen som helhet har rundt 35 prosent brukt leksikonet til arbeid, og 65 prosent har brukt det på fritiden.

Undersøkelsene viser også at tilliten til leksikonet er svært høy: 94 prosent av dem som kjenner til SNL, svarer at de stoler på innholdet i stor eller svært stor grad, og ingen svarer i svært liten eller liten grad. 88 prosent vet at SNL er skrevet og kvalitetssikret av fagfolk, og 80 prosent er helt eller litt enige i påstanden «Jeg får svar på det jeg lurer på i Store norske leksikon». 82 prosent sier at de stoler mer på SNL enn på Wikipedia.

Utfordringer

Kjennskapen til SNL som en digital kunnskapskilde er fremdeles for lav blant dem over 50 år. I denne aldersgruppen forbindes navnet Store norske leksikon først og fremst med skinn-innbundne bøker, ikke med en nettside. Målrettet merkevare- og omdømmebygging i denne aldersgruppen er derfor et prioritert område for SNL.

De siste par årene har vi fått drahjelp av pandemien til å få bredere lag av befolkningen inn på snl.no, ved at flere enn tidligere søkte etter kvalitetssikret kunnskap på internett.

Tillit og bruk av SNL
Tillit og bruk av SNL
Lisens: CC BY SA 3.0

Leserne

Mest leste kategorier i Store norske leksikon i 2021.

Mest leste kategorier i Store norske leksikon i 2021.

Medisinartiklene ble lest 19,4 millioner ganger.

Mest leste kategorier i Store norske leksikon i 2021.
Lisens: CC BY SA 3.0

Lesertallene til Store norske leksikon har økt i flere år, og veksten fortsatte i 2021. Med 112 millioner sidevisninger i 2021 hadde vi en økning på nær 6 prosent fra året før. Antallet unike brukere økte med 16 prosent.

En gjennomsnittlig leseøkt i SNL varte i 2021 i 2 minutter og 39 sekunder, og en leseøkt innebar i gjennomsnitt besøk av 1,7 sider. Disse tallene har ligget relativt stabilt de siste årene, men vi ser en liten nedgang fra 2020.

Mye leste artikler i 2021

Mye leste artikler i Store norske leksikon per måned i 2021. De mest leste artiklene i 2021 var islam (lest 168 942 ganger), første verdenskrig (158 380), buddhisme (148 302), jødedom (141 810) og hinduisme (133 880).

Mye leste artikler i 2021

Bedre innhold gir flere lesere

MRNA

61 prosent lestesnl fra mobil i 2021

Bruken av SNL øker fra alle plattformer, men mobilbruken øker aller mest. Det var 25 prosent flere lesere fra mobil i 2021 sammenlignet med 2020, mens desktop økte 2 prosent og nettbrett sank med 22 prosent. Nett­sidene tilpasser seg automatisk ulike skjermstørrelser for å gi en god leseopplevelse. Medisinstoffet er overrepresentert på mobil sammenlignet med desktop, særlig på kveldstid. På mobil leser folk i snitt 1 minutt og 36 sekunder, på desktop 3:58 og nettbrett 1:58.

MRNA
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vi ser at lesertallene øker i takt med at innholdet blir bedre, og vi kan regne med at stadig flere kommer til SNL fordi de forventer godt innhold. I tillegg fører de hyppige oppdateringene til at vi også scorer høyere i søkemotorene. Google er den desidert viktigste inngangsporten for leksikonet, og 90 prosent av leserne kommer til snl.no derfra. Vi ser en direkte sammenheng mellom store artikkeloppdateringer og lesertall: De gode og gjennomarbeidede artiklene leses mye. Veksten fra 2020 fortsatte i 2021, og hoppet i lesertall ser ut til å være permanent. Det er gledelig at vi når ut til stadig flere.

Samtidig ser vi at veksten i antall sidevisninger har avtatt noe fra de tidligere årene, og det kan se ut som om vi er i ferd med å nærme oss et tak for hvor mange lesere vi kan få. Mens lesertallene fortsetter å øke for hoved-verket Store norske leksikon, ser vi fall i lesertall i verkene Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon som ikke oppdateres. Det bekrefter at nytt og oppdatert innhold er viktig for å skaffe lesere. Vi vet at innholdet i leksikonet vil fortsette å bli enda bedre i årene som kommer, og selv om vi er svært fornøyd med lesertallene i dag, håper og tror vi at vi kan fortsette veksten i sidevisninger også i årene som kommer.

Hvem leser leksikon?

Alexander Kielland-ulykken

Populære TV-serier fører til økt lesing av leksikon­artikler. 76 prosent av dem som ser på TV, leser om relaterte emner på mobilen samtidig (Statista, 2019). I 2021 førte NRK-serien Lykkeland til kraftig øking i lesing av artiklene om norsk oljehistorie og Alexander Kielland-ulykken.

Alexander Kielland-ulykken
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Den største leserskaren vår er elever og studenter: Lesertallene er høyest på høsten når studentene kommer til universitetene, og synker i alle undervisningsfrie perioder.

I Opinion-undersøkelser utført i 2019, 2020 og 2022 svarte mellom 83 og 95 prosent av dem mellom 15 og 18 år at de kjente til snl.no. 89 prosent av de yngste sier at de bruker leksikonet minst én gang i måneden, mens 68 prosent av respondentene i aldersgruppa 19–29 år svarte det samme.

Skoleelever og studenter utgjør likevel bare én av mange lesergrupper og er langt fra i flertall. Store norske leksikon har år for år økt oppslutningen i den generelle befolkningen, enten de skal finne fakta til familie-quizen, gjøre research på jobb, forstå bakgrunnen for store og små nyheter, eller rett og slett bare tilegne seg ny kunnskap fra lenestolen.

Mest lest

Samlet sett er medisin og helsestoff mest lest (medisinartiklene ble lest 19,4 millioner ganger i 2021), samtidig som vi ser klare spor i statistikken etter temaer, begreper, personer og fenomener som dukker opp i medienes nyhetsdekning. Det er også jevnt over svært høye lesertall for artikler som er relevante for skoleelever og studenter.

Lista over de mest leste artiklene i leksikonet har tidligere vært relativt uendret fra år til år og preget av skolerelevante temaer. I 2020 endret dette seg ved at pandemirelaterte artikler som spanskesyken og svartedauden slo seg inn på topplista. Selv om pandemien ikke forsvant i 2021, gikk leksikonlesingen tilbake mot det mer normale, med artiklene om islam, første verdenskrig og buddhisme som de mest leste.

Nyhetsbildet setter også sitt tydelige preg på leksikonlesingen, og for en rekke artikler har vi sett en oppsiktsvekkende økning i lesertall fra 2020 til 2021. I forbindelse med stortingsvalget opplevde vi et kraftig oppsving for artikler om norsk politikk; for eksempel fikk artikkelen om sperregrensa over 64 000 sidevisninger i 2021 – over 15 ganger mer enn i 2020. Artikkelen om Suezkanalen, som var blokkert av et lasteskip i mars 2021, mer enn fordoblet sidevisningene fra 2020. Artikkelen om seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som NRK fulgte gjennom sommeren 2021, økte fra 216 sidevisninger i 2020 til over 18 000 i 2021. Artikkelen om diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse fikk spesielt høye lesertall i forbindelse med stormingen av Kongressen i USA, og med mer enn en dobling av lesertallene fra året før, ble den SNLs 11. mest leste artikkel i 2021.

Andre leksika i Store norske leksikon

De siste årene har vi inkorporert flere leksikalske oppslagsverk i SNL. Slik blir innhold av høy kvalitet lettere å finne for publikum, det får flere lesere og blir oppdatert av fageksperter. Vi har særlig satset på å overta rettighetene til verk som omhandler kulturhistorie i bred forstand. Mange av artiklene i leksikonet har manglet et kulturhistorisk perspektiv, og ved å integrere allerede utgitte og kvalitetssikrede oppslagsverk løser vi dette. I tillegg til disse verkene som er integrert i Store norske leksikon, publiserer foreningen tre selvstendige verk på snl.no: Store medisinske leksikon, Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon.

Allkunne

Rundt 3000 artikler fra nynorskleksikonet Allkunne blir del av Store norske leksikon. SNL og Nynorsk kultursentrum samarbeider for å få mer nynorsk i SNL og dokumentere den nynorske kulturhistorien. Se side 7.

Norsk bunadleksikon

Storverket Norsk bunadleksikon av Bjørn Sverre Hol Haugen ble gitt ut av Cappelen Damm i 2013. I 2021 ble det publisert rundt 2000 artikler om norske folkedrakter og tradisjonshåndverk i SNL. Alle artiklene er gjennomgått og oppdatert, med bunadviter Barbro Storlien som hovedansvarlig.

Arkitekturleksikon

I 2018–2021 publiserte SNL store deler av Arkitektur-leksikon, forfattet av arkitekt og arkitektur-historiker Arne Gunnarsjaa.Tekstene ble publisert og oppdatert av en gruppe -arkitekter, med arkitekt Per Ryghsom hovedansvarlig.

Norsk presses historie

I 2018–2021 ble artikler fra verket Norskpresses historie om så å si alle aviser som noensinne er gitt ut i Norge publisert i SNL.

Kirker i Norge

I 2019 ga Arfo forlag snl tillatelse til å publisere artiklene fra bindet om de norske stavkirkene. I 2022 går vi løs på andre kultur-historisk viktige kirker.

MetLex

I 2017 overførte Meteorologisk institutt oppslags-verket MetLex til SNL. Artiklene er skrevet sammen med de opprinnelige meteoro-logiartiklene i SNL og blir gradvis utvidet av fagekspertene ved Meteorologisk institutt.

Krydderleksikon; Frukt og grønnsaksleksikon

SNL har over 4000 artikler om planter. De fleste er skrevet ut fra de botaniske egenskapene til plantene og hadde for lite om matlaging og kulturhistorie. Tekst fra Kari Vetlesens Krydderleksikon ble samskrevet med de eksisterende artiklene i 2021, og Frukt- og grønnsaksleksikon vil bli importert i 2022.

Norsk jaktleksikon

I 2020 overtok SNL de digitale rettig-hetene til Norsk jaktleksikon fra Friluftsforlaget. Artiklene er skrevet sammen med eksisterende artikler i SNL.

Innholdet

Tal bilete i SNL

Antall bilder i leksikonet er fortsatt for lavt, men i 2021 fikk vi inn 22 000 nye bilder, og nesten 9000 bildeløse artikler ble bildelagt. 36 prosent av artiklene har bilder,en økning fra 24 prosent i 2019.

Tal bilete i SNL
Lisens: CC BY SA 3.0
Oppdateringsstatus

76 prosent av artiklene i SNL er blitt oppdatert de siste tre årene. I 2021 fullførte vi gjennomgangen av de uoppdaterte artiklene vi overtok fra papirleksikonet, et enormt prosjekt som tok flere år. I 2022 skal vi gå gjennom alt som er sist oppdatert i 2015 og 2016, og er da ferdige med det store etterslepet

Oppdateringsstatus
Lisens: CC BY SA 3.0
Kvalitetsvurderinger

I 2017 innførte SNL et kvalitetsvurderingssystem for artiklene. Artikler blir vurdert etter en femdelt skala: 1 «en av de beste artiklene», 2 «svært god», 3 «god, 4 «trenger oppdatering» og 5 «kritiske problemer». Vurderingene er grunnlaget for arbeidslister for de fagansvarlige.

92 prosent av artiklene (168 535) har blitt manuelt vurdert etter at systemet ble innført. 8 prosent av artiklene (grå) er maskinelt vurdert med ulike algoritmer.

De gode artiklene leses langt oftere enn de dårlige. Det er for eksempel bare 522 artikler med kvalitets­vurdering 1 («en av de beste»), men disse artiklene står for 8 prosent av lesingen.

Kvalitetsvurderinger
Lisens: CC BY SA 3.0

Vi gir ut fire leksika på snl.no:

  • Store norske leksikon – snl er hoved-leksikonet med 156 170 artikler. Det er et allmenn-leksikon, oppdatert av fagfolk hver eneste dag.
  • Store medisinske leksikon – sml er Norges største medisinske oppslagsverk med 12 180 artikler. SML oppdateres av fagansvarlige -medisinere.
  • Norsk biografisk leksikon – nbl er et historisk verk som er publisert slik det kom utfra 1999 til 2005. Det inneholder 5 853 artiklerom sentrale personer i norsk historie og blirikke oppdatert.
  • Norsk kunstnerleksikon – nkl er er et historisk verk med 3 819 artikler om norske kunstnere. Innholdet er det samme som ved -utgivelsen (1982 til 1986). Nasjonalmuseet eier NKL, men vi publiserer det.

Store norske leksikon på nett var opprinnelig basert på papirleksikonet i 16 bind som Kunnskapsforlaget utga i årene 2005–2007. Med årene har eksisterende artikler blitt utvidet og nye kommet til, slik at SNL og SML nå består av til sammen over 170 000 artikler. Hvis verket skulle vært utgitt i papirformat i dag, ville det utgjort 62 bind. Artiklene i leksikonet er alt fra korte begrepsdefinisjoner til lange historieartikler. Det er svært lite igjen av det opprinnelige papirleksikonet i dagens SNL.

Fram til 2016 prioriterte vi å oppdatere og utvide de mest leste artiklene. Fra 2017 prioriterte redaksjonen arbeidet med å redigere og vurdere artikler som ikke hadde blitt kvalitetssikret eller oppdatert siden de ble publisert på nett i 2009. Dette var dels artikler som måtte nyskrives eller oppdateres grundig, og dels artikler som hadde godt innhold, men som manglet det folk forventer av et moderne, digitalt leksikon: lenker, bilder og fulle setninger.

I 2020 og 2021 gjorde redaksjonen, hjulpet av fagansvarlige, fagmedarbeidere og frilansere, et kjempe-løft, og vi klarte å komme oss gjennom de siste ikke-oppdaterte artiklene. Dette var en viktig milepæl for SNL. Under arbeidet oppdaget vi en rekke artikler som bør forbedres, og det vil vi jobbe med i tiden som kommer. I tillegg kan vi løfte blikket for å skaffe nytt innhold på områder der vi vet at det er mangler, og vi kan jobbe med å øke kvaliteten i det innholdet vi har. Da er det både snakk om at artiklene skal være oppdaterte, at de skal være mer tilgjengelige for leserne og at vi har større kapasitet til å jobbe på tvers av fagområder og sikre at viktige temaer blir belyst fra flere sider.

Som ledd i dette arbeidet kommer vi blant annet til å fortsette med å inkorporere eksisterende leksika i SNL for å styrke oss på spesifikke områder, og vi kommer til å arbeide videre med å gjøre viktig skolerelevant innhold mer tilgjengelig og nyttig.

Sammenligning av papirleksikonet og nettleksikonet

I 2010 ga Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB overtok leksikonet og etablerte en ny organisasjon. I 2014 ble denne omdannet til foreningen Store norske leksikon, som blant annet har alle universitetene som eiere. Tekstbasen vi overtok, bestod av innholdet fra papirleksikonet Store norske leksikon. I løpet av de siste årene er innholdet blitt kraftig utvidet. Dersom vi skulle gitt ut leksikonet på papir i dag, ville det vært ca. 62 bind.

Sammenligning av papirleksikonet og nettleksikonet
Lisens: CC BY SA 3.0

Slik lager vi leksikon

Kunsten å få 980 fagfolk til å jobbe sammen

Store norske leksikon skal ha oppdatert og kvalitetssikret innhold. For at vi skal lykkes med det, må vi ha en god og effektiv metode.

Fagansvar er det grunnleggende prinsippet: Hver kategori i leksikonet kan ha én fagansvarlig, og hver artikkel hører til én kategori. En fagansvarlig er en håndplukket ekspert som har ansvar for å forvalte et område av leksikonet. Samme person kan ha fagansvaret for flere kategorier. Det er redaktørene som avgjør hvem som skal være fagansvarlige. Vanligvis er det vi som oppsøker dem fordi vi trenger nye eksperter på bestemte områder, men det hender også at fagfolk kontakter oss selv med ønske om å bli fagansvarlige.

Noen gode artikler som ble publisert i 2021
Noen gode artikler som ble publisert i 2021
Lisens: CC BY SA 3.0

Hvem skriver artiklene?

De fagansvarlige skriver nye artikler og oppdaterer de gamle artiklene. Tekstene i leksikonet bygger nesten alltid på tidligere versjoner. Det er en unik form for samskriving, der for eksempel botanikere i dag bygger videre på og korrigerer artikler fra forrige generasjons botanikere.

Redaktørene skal ikke skrive artikler selv. Vår jobb er å finne gode fagansvarlige, motivere dem til formidling, hjelpe dem med prioritering og å finne presise og tilgjengelige formuleringer. Sammen sørger vi for at artiklene er faglig troverdige, har godt språk, bilder og lenker, at de er balanserte og følger en enhetlig form.

Prioritering og dugnadsånd

Det er en utfordring å ha oversikt og styre arbeidet. Hvor oppdaterer de fagansvarlige, og hvor bør vi legge inn innsatsen nå? Hvor har folk foreslått endringer og kommentert, og har den fagansvarlige svart? Og ikke minst: Hvordan kan en liten redaksjon sørge for at 980 ulike mennesker fra hele landet arbeider best mulig – og ganske likt – med 170 000 artikler? SNL og SML har 170 000 artikler som alle forventes å være faglig gyldige til enhver tid. Det er en enorm mengde innhold som skal vedlikeholdes.

Når redaksjonen verver og veileder fagansvarlige, prioriterer vi etter lesertall, aktualitet, hvor faglig sentralt innholdet er og i hvilken grad det er utdatert. Samtidig er leksikonet en dugnad. Alle vet at når det først dukker opp ivrige entusiaster på en dugnad, er det lurt å holde dem i gang. Og på noen områder har det vært langt enklere å finne engasjerte eksperter enn på andre. Derfor er enkelte fagområder mye mer gjennomarbeidet enn andre, blant annet innen musikk, kunst, norsk geografi, anatomi og design.

Interaksjon

De fagansvarlige har tilgang til løpende, oppdatert statistikk for artiklene sine, både lesertall og tidspunkt for siste oppdatering. Dette er en stor hjelp for redaktører og fagansvarlige når vi prioriterer hvor vi skal legge innsatsen, og ikke minst er lesertallene inspirerende for de fleste.

Redaktørene følger med på det de fagansvarlige gjør, og dessuten på lesertall og innkomne forslag. De fagansvarlige er forventet å behandle alt fra spørsmål fra skoleelever til fagtunge endringsforslag om komplisert stoff.

Teknisk plattform

Store norske leksikon er en ren nettjeneste, og innholdet er helt avhengig av en god teknisk plattform. Plattformen er grunnlaget for gode leseopplevelser – at det er godt å lese artiklene, at det er enkelt og raskt å finne det du leter etter og at søkemotorene klarer å indeksere innholdet. Samtidig er den tekniske plattformen arbeidsverktøyet til de fagansvarlige og redaksjonen.

Publiseringsverktøyet er spesialutviklet for leksikonet. Det er selskapet −Minus som har utviklet plattformen de siste ti årene, i nært og daglig samarbeid med redaksjonen. Leksikonet har en rekke særegne behov som følge av modellen vår: Det må være tydelig definert hvem som har ansvar for hver enkelt artikkel, systemet må holde orden på hvem som har oppdatert hva, betalinger til fagansvarlige, kommentarer og innspill.I de siste årene har det kommet mange nye funksjoner, som kvalitetsvurderinger, arbeidslister og detaljert statistikk på artikkelnivå som har gjort arbeidsflyten mye mer effektiv.

Fagansvarlege og forfattarar

Kart over fagansvarlige i SNL
Kart over fagansvarlige i SNL
Lisens: CC BY SA 3.0

Kvaliteten på innhaldet i Store norske leksikon stammar frå dyktige og dedikerte fag-ansvarlege og fagmedarbeidarar.

Ein fagansvarleg er ein fagekspert som har ansvar for éin eller fleire kategoriar i -leksikonet. Dei oppdaterer artiklar, kvalitetssikrar endringsframlegg, svarer lesarane og formidlar kunnskap til ålmenta. Fagmedarbeidarane er ei blanding av fagekspertar som leverer artiklar, studentar som oppdaterer enklare artiklar og illustrasjonar, og andre personar som blir rekrutterte av redaksjonen til spesifikke oppgåver.

Ved inngangen til 2022 hadde -leksikonet 986 fagansvarlege og fagmedarbeidarar. 67 prosent (662) arbeider ved vit-skaplege institusjonar – 57 prosent (558) ved medlems-organisasjonane i snl. På ikkje-akademiske område, som ein del geografi, kultur og idrett, har vi mange fagjournalistar eller andre med solid arbeidserfaring frå feltet. I 2020 og 2021 vart det rekruttert uvanleg mange slike frilans-forfattarar på grunn av pandemien.

I 2021 oppdaterte dei fagansvarlege 41 309 artiklar. For dei fagansvarlege er snl ein sentral kanal for å formidle grunnleggjande kunnskap innan fagfeltet kvar enkelt brenn for. -Leksikonet gjer at dei kan nå store lesar-grupper med fagstoff formulert på norsk.

For universiteta er snl den største skriftlege formidlingskanalen til ålmenta og eit utstillings-vindauge for kunnskaps-produksjonen som skjer ved institusjonane.

Dei siste tre åra har vi verva 600 nye formidlarar, samtidig som det kvart år også er ein del som må trekkje seg. I 2021 rekrutterte vi 131 nye fagansvarlege. Vi må ha minst 1200 fagansvarlege for å dekkje heile leksikonet, så det står framleis att ein del rekruttering.

Statistikk over fagansvarlige i SNL
Statistikk over fagansvarlige i SNL
Lisens: CC BY SA 3.0

Kunnskapskilde for mediene

Mediesiteringer

Antall siteringer i norske medier per år. I 2021 ble SNL sitert 9177 ganger.

Mediesiteringer
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Store norske leksikon ble sitert i norske medier hver eneste dag i 2021, og flere ganger enn noensinne tidligere. SNL er en viktig leverandør av bakgrunns- fakta til redaksjoner som ønsker å gi lesere over hele landet kontekst til løpende nyhetssaker – fra de store debattene og hendelsene som dominerer det globale nyhetsbildet, til de små og nære lokalsakene.

Da Avisa Nordland kunne fortelle at Hasan (29) ble Rema-kjøpmann på rekordtid, kunne de legge til at ifølge snl.no var antall registrerte syriske flyktnin- ger kommet opp i 5,6 millioner mennesker i slutten av 2019. Da 250-årsdagen for Hans Nielsen Hauge ble feiret i 2021, var SNLs artikkel om den innflytel- sesrike 1800-tallspredikanten hyppig sitert i både lokale og nasjonale medier. Mens når Odd Nerdrum kritiserer Nasjonalmuseet for hemmelighold rundt innkjøp av kunst og sier at «de drar det altså så langt at det blir lukkede dilettantiske hegemonier», styrter Aftenposten til og forteller at «dilettant» ifølge Store norske leksikon er en person som fremstiller seg selv som fagperson innenfor kunst eller vitenskap, men som egentlig ikke har god kjennskap til fagområdet. Noen ganger kommer vi imidlertid til kort og lever ikke opp til forventningene. Når NRK spør «Hvor og hva er egentlig gokk?» må de dessverre svare at «Ordet står ikke oppført i Store norske leksikon.» Vi har med andre ord fremdeles en jobb å gjøre.

Fram mot 10-årsmarkeringen for terrorangrepet og massedrapet 22. juli jobbet redaksjonen aktivt med å oppdatere og løfte nivået på artikler om alt fra AUF og Utøya til høyreekstremisme og forskning på konsekvensene av 22. juli. Dette arbeidet ga gode resultater, og artiklene ble både mye lest og ikke minst mye brukt som kunnskaps- og faktakilde for norske medier i tiden rundt markeringen.

De siste ti årene har antall siteringer av SNL i mediene mer enn doblet seg, og i 2021 økte det med over ti prosent. Vi ser også at trafikken fra de store norske nettavisene øker. 2022 ligger an til å bli det første året noensinne hvor SNL siteres oftere enn Wikipedia i norske medier. Dette er ikke nødven- digvis et mål i seg selv, men vi ser det som et tydelig resultat av redaksjonens og de fagansvarliges nitidige arbeid med å styrke og utvide innholdet i leksikonet, og innsatsen for å fremme og styrke SNLs omdømme i offentligheten.

Satsinger i 2021

Lesingen av SNL økte kraftg i 2021
Lesingen av SNL økte kraftg i 2021
Lisens: CC BY SA 3.0

Alt fra papirleksikonet er gjennomgått

Det største redaksjonelle løftet de siste årene har vært å oppdatere og kvalitetsvurdere artikler som ikke var blitt oppdatert siden de ble publisert på nett i 2009. I 2021 nådde vi endelig dette målet! I samarbeid med våre fagansvarlige og en rekke dyktige frilansere har vi kommet oss gjennom alle artiklene vi arvet fra papirleksikonet som kom ut i 2005–2007. Det er fremdeles mange av disse artiklene som trenger oppdatering og utvidelse, men nå har vi i alle fall oversikten over hva som står i dem.

Andre leksika

Vi har etter hvert fått god erfaring i å integrere andre oppslagsverk i SNL og gjøre dem til en del av leksikonet. På den måten styrker vi vår egen kunnskapsbase på viktige områder, og dessuten gjør det kvalitetsinnhold tilgjengelig på nett for allmennheten.

I 2021 har vi inkorporert Norsk bunadleksikon, som er et enestående verk når det gjelder å dokumentere, beskrive og kategorisere en viktig del av norsk kulturhistorie. Det er virkelig et løft for SNL, i tillegg til at det er av stor verdi for leserne å omsider å ha dette verket tilgjengelig på nett.

Videre har vi blitt ferdige med alle artiklene om norske stavkirker, også dette kulturhistorisk enestående.

Arne Gunnarsjaas Arkitekturleksikon er nok et eksempel på et grundig fagleksikon som vi har lagt inn i SNL og integrert inn i det eksisterende innholdet. Dette har vært en stor oppgave, både for redaksjonen og for en gruppe arkitekter og fagmedarbeidere som har bistått i arbeidet, men dermed har vi styrket fagområdet for både lekfolk og studenter som leter etter fagtermer og gode forklaringerinnen arkitekturhistorie.

Vi har også publisert rundt 300 av artiklene fra Norsk Jaktleksikon og dermed økt omfanget av jaktstoff i SNL. Dette har ført til hevet kvalitet og betraktelig økt lesing på et område som mange nordmenn er interessert i.

På slutten av året fikk vi dessuten lagt inn en lang rekke artikler fra Kari Vetlesens Krydderleksikon. Dermed har vi fått bygget ut artiklene våre om krydderplanter, som tidligere i stor grad bare var beskrevet fra et botanisk perspektiv og ofte manglet informasjon om bruk innen matlaging. Vi planlegger å fortsette med Frukt- og grønnsaksleksikon fra samme forfatter.

Arbeidet med å integrere stoffet fra Allkunnehar også fortsatt gjennom hele 2021, noe som har styrket og utvidet innholdet vårt i tillegg til å øke nynorskandelen betraktelig.

Taksonomi

På høsten 2021 har vi gjort et stort arbeid for å oppdatere og korrigere taksonomien på artiklene våre innen biologi for å gjenspeile nyere forskning og mer kunnskap på området. Vi har også laget systemer for å koble hver enkelt artikkel automatisk til Artsdatabanken og the Global Biodiversity Information Facility (GBIF).

God læring og godt innhold

Prosjekter der studenter skriver artikler til Store norske leksikon i samarbeid med en fagansvarlig professor, har siden 2017 vært en viktig satsing som både bidrar til faglig oppdatering i leksikonet og gir studenter nyttig erfaring i formidling. I 2021 deltok masterstudenter i farmasi fra UiO i dette samarbeidet, og resultatet var 26 nyskrevne artikler om legemidler.

Praksisstudenter

I både 2020 og 2021 hadde SNL praksisstudenter fra master-programmet i europeisk kultur ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO. De t0 2021-studentene var i redaksjonen i seks uker, der de deltok i det daglige redaksjonelle arbeidet. Praksisen var nyttig og hyggelig for både studentene og redaksjonen.

Automatisk generert innhold

SNL har i flere år eksperimentert med maskingenerert prosa i kombinasjon med tekst skrevet av fagpersoner. Ønsket er å kunne gjøre automatiske oppdat-eringer av enkle faktaopplysninger i tekstene, samtidig som den faglige kvaliteten opprettholdes.

I 2021 ble alle artiklene om norske tettsteder tilrettelagt for automatisk oppdatering av innbyggertall og endrede tettstedsdefinisjoner fra SSB.

Satsing på yrkesutdanning

På utdanningsfeltet har vi et stort prosjekt knyttet til Fagfornyelsen, som er prosessen med innføring av nye læreplaner i alle fag. I dette arbeidet er spesielt yrkesfaglærerutdanningen ved OsloMet involvert. Vi holder også på med en omfattende oppdatering av artikler om utdanning i alle verdens land.

Læreplaner

Vi er alltid opptatt av å jobbe med innholdet vårt for å gjøre det nyttigere for skoleelever.

Høsten i 2021 startet vi på en stor gjennomgang av de nye læreplanene for norsk på ungdomsskolen og videregående og med å passe på at vi dekker de konseptene og begrepene elevene har mest bruk for. Dette arbeidet fortsetter i 2022.

Noen gode artikler som ble satset på i 2021
Noen gode artikler som ble satset på i 2021
Lisens: CC BY SA 3.0

Store norske leksikons historie

Historie: Tidslinje
Historie: Tidslinje
Lisens: CC BY SA 3.0

Nasjonal bølge fra 1905

Det begynte med Illustreret norsk konversationsleksikon, utgitt fra 1907 til 1913. En ung nasjon trengte et eget oppslagsverk som viste verden sett med norske øyne. Suksessen dannet grunnlaget for nye utgaver under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Hovedkonkurrenten ble Gyldendals konversasjons-leksikon med en folkelig profil, lavere pris og mer praktisk stoff. Andre leksikon som Kringla Heimsins, Nyco ettbindsleksikon og Norsk familiebok vitner om tøff konkurranse. De motkulturelle Arbeidernes Leksikon og Norsk allkunnebok viser at sjangeren også ble en arena for kunnskapskamp og språkkamp.

Leksikongullalder fra 1978

Leksikon var god butikk, og det sies at Norge er landet med flest leksikonsett per innbygger. Men å lage leksikon er kostbart.

I 1975 slo Aschehoug og Gyldendal sine leksikon- og ordbokavdelinger sammen i det nyopprettede Kunnskapsforlaget. Driften ble mer lønnsom i konkurranse med leksikon fra Cappelen, Tiden, Damm og Pax. Første utgave av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978–1981, og de neste tjue årene ble en gullalder for leksikonet.

SNL.no fra 2000

Da Store norske leksikon kom på nett i 2000, ble digitale abonnementer solgt parallelt med papir-utgivelser: snl.no var en av de første norske nett- tjenestene med betalingsmur. Men i møte med Wikipedias gratis og brukergenererte innhold var det ikke lett å selge kunnskap, verken digitalt eller på papir. I 2009 ble snl.no relansert som et gratis og reklamefinansiert leksikon hvor redaksjonell kontroll og signerte artikler ble kombinert med brukermedvirkning. Heller ikke dette viste seg å gi et økonomisk grunnlag for videre drift, og i 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville avvikle hele leksikonet.

Eid og oppdatert av akademia

Mange hadde likevel troen på nasjonalleksikonet. Finansiert av Stiftelsen Fritt Ord og Sparebank-stiftelsen DNB ble det etablert en ny organisasjon og redaksjon i 2011 som ga leksikonet fart og tillit på nett. Våren 2014 ble det etablert en statlig støtte-ordning for nettleksikon, og høsten 2014 tok -universitetene kollektivt ansvar for leksikonet gjennom Foreningen Store norske leksikon.

I 2021 – etter 114 år med kunnskapsdugnad og med en modell som kombinerer åpenhet og medvirkning, fart og faglighet – står Store norske leksikon i en særstilling blant leksika i Europa.

Store norske fest

Store norske fest (programheftet)

I 2021 markerte Store norske leksikon to jubileer: Det var ti år siden leksikonet ble reddet fra nedleggelse og gikk fra å være en lukket, kommersiell tjeneste til å bli fritt tilgjengelig, ledet og finansiert av norske universiteter og høyskoler.

Det var også 115 år siden det første heftet av seksbinds-verket Illustreret norsk Konversationsleksikon ble utgitt på Aschehoug forlag – det var det første norske leksikonet, og og et viktig ledd i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen.

For å feire arrangerte vi en stor fest i Universitets aula i Oslo 10. november. Påmeldingene til arrangementet, som vi kalte Store norske fest, strømmet inn, og med rundt 500 gjester ble aulaen så godt som smekkfull. At så mange fagansvarlige, tidligere redaktører, representanter for medlemsorganisasjonene, studenter og andre leksikonvenner ville være med på feiringen var til stor glede for en stolt og lykkelig redaksjon.

Under arrangementet var det taler fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen; Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo; Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kulturdepartmentet; Åse Wetås, direktør i Språkrådet; Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord; Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL og Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter.

Det var også hilsningstaler fra Marianne Borgen, ordfører i Oslo; Curt Rice, rektor ved NMBU; Gaute Øvereng, Nynorsk kultursentrum; Erik Henz Kjeldsen, Den Store Danske; Valters Ščerbinskis, Latvias nasjonalleksikon.

Hilsen fra kulturministeren til jubileumsfesten

Kulturminister Anette Trettebergstuen
Kulturminister Anette Trettebergstuen
Av .

Gratulerer!

Norge er et godt samfunn å bo i. Vi har høy tillit til hverandre og et fellesskap som binder oss sammen. Ytringsfriheten står sterkt. Vi har små forskjeller mellom folk og et levende folkestyre.

Kunnskap og et felles språk er en forutsetning for det samfunnet og de verdiene vi vil kjempe for. Store norske leksikon har en viktig plass i det digitale kunnskapssamfunnet.

Store norske leksikon er gratis tilgjengelig på nett. Formidlingen er tilpasset et bredt publikum, og det er på norsk. Slik bidrar SNL til at innbyggerne på en enkel måte kan skaffe seg allmennkunnskap. Og slik bidrar SNL til å bevare og utvikle et rikt norsk fagspråk.

Norge har en sterk tradisjon for leksikon. De siste årene har Store norske leksikon videreført og fornyet denne tradisjonen på en måte det står stor respekt av. Jeg er stolt over at land rundt oss ser til Store norske leksikon for å lære. Takk for innsatsen!

Gratulerer med bevaring, utvikling og formidling av kunnskap, kulturarv og språk gjennom 115 år!

Anette Trettebergstuen, Kultur- og likestillingsminister

Internasjonalt samarbeid

EU-parlamentet

I 2018 ga Europaparlamentet ut rapporten Europe’s online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest in a post-truth era? Den oppsummerer europeeres tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk på eget språk. SNL trekkes fram som et av få leksika som har funnet en god modell for drift og utvikling, og vi ble invitert til EU-parlamentet i Brussel for å dele erfaringene våre.

EU-parlamentet
Av .

Store norske leksikon har etablert en modell for både eierskap, drift og produksjon som er unik i verdenssammenheng. Flere land ønsker å lære av den norske leksikonmodellen, og SNL-redaksjonen har tatt internasjonalt lederskap.

I 2019 organiserte vi den første internasjonale leksikonkonferansen på flere tiår, med deltakere fra 17 land. I 2020 organiserte vi et digitalt oppdateringsmøte med 60 deltakere, og i 2021 skulle vi delta på den neste samlingen i Kroatia, men denne ble utsatt til 2022.

Tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk

Mange europeere har ikke tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk på eget språk. I noen land (f.eks. Finland, Island og Portugal) har det aldri eksistert nettbaserte kvalitetssikrede oppslagsverk, i andre land (f.eks. Sverige, Tyskland og delvis Frankrike) har leksikonene ­betalingsmurer,og i andre land har ikke leksikonene klart den digitale overgangen og gått konkurs (f.eks. Spania og Estland). Tilgang til kvalitetssikrede kunnskapskilder er et viktig grunnlag for demokratiske og åpne samfunn.

Tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk
Lisens: CC BY NC SA 3.0

På EUs agenda

I 2018 ga Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) ut rapporten Europe’s online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest? Den konkluderte med at det står dårlig til med europeeres tilgang til kvalitetssikrede oppslagsverk på eget språk. Men Norge og Store norske leksikon ble trukket fram som et viktig unntak.

Rapporten skapte viktige ringvirkninger, ikke bare for SNL, men også for samarbeid mellom nasjonale leksika på tvers av landegrensene. SNL har fått et særlig tett forhold til våre søsterorganisasjoner i Danmark, Kroatia og Latvia. Mens danskene har kopiert den norske leksikonmodellen, har Kroatia overtatt stafettpinnen med å arrangere den neste store konferansen der leksika fra mange land samles for å utveksle ideer, erfaringer og kunnskap.

Samarbeid Norge–Latvia

I september 2021 klarte vi å avholde det første av tre planlagte samarbeidsseminarer med redaksjonen i det latviske nasjonalleksikonet. SNL-redaksjonen reiste til Latvia, hvor vi arbeidet intensivt i to dager sammen med latvierne i den historiske byen Kuldiga. Målet med samarbeidet er å drive erfaringsutveksling og å finne nye områder for samarbeid, blant annet i felles utvikling av illustrasjoner. Seminarene blir finansiert med midler tildelt fra den norske ambassaden i Riga. Det er til stor inspirasjon for hele redaksjonen å møte kollegaer fra andre land. Vi deler mye av den samme hverdagen som vi samtidig er svært alene om i hvert vårt land. Vi gleder oss derfor til å få gjennomført de to resterende seminarene når forholdene tillater det.

Vi har sterk tro på at internasjonalt samarbeid både vil styrke SNL og bidra til å eksportere en modell som norsk akademia og andre kan være stolte av. Samarbeid med veletablerte europeiske partnere vil løfte kvalitetssikret kunnskap høyere opp på EUs agenda, slik at unionen kan legge til rette for en styrking av leksika – og tilliten til fakta – over hele Europa.

Samarbeid med Danmark

Samarbeid mellom de norske og danske leksikonene
Samarbeid mellom de norske og danske leksikonene
Lisens: CC BY NC SA 3.0

I Danmark har SNL to systerorganisasjonar som vi samarbeider tett med: Lex.dk og Trap Danmark. Lex.dk er det danske nasjonalleksikonet som mellom anna publiserer Den Store Danske og fleire andre leksika. Båe organisasjonane bruker SNL-teknologi, og SNL er ansvarleg for teknisk drift av nettsidene.

Repetisjon av den norske leksikonhistoria

I 2017 kunngjorde danske Gyldendal at dei ville avvikle Den Store Danske, det danske nasjonal-leksikonet. Gyldendal klarte ikkje å tene pengar på å drive leksikonet.

Historia var så å seie identisk med då Kunnskapsforlaget avvikla Store norske leksikon i 2010. Samfunnsdebatten etter nedstengjinga av Den Store Danske var òg ganske lik debatten kring Store norske leksikon i 2010 og 2011, med eitt viktig unntak: I 2017 og 2018 var det ingen som tvilte på at eit samfunn har bruk for eit fagredigert og kvalitets-sikra leksikon.

Trap Danmark

Trap Danmark er «den mest komplette topografiske skildring av noko land i verda», ifylgje den danske dronninga. Den kanskje beste forklaringa av verket er ei slags «bygdebok på speed», 98 store bøker om alle dei danske kommunane.

Trap leitte etter nokon som kunne hjelpe dei med å lage ein digital versjon av prosjektet. Dei fann fram til SNL på grunn av rapporten om kvalitetssikra kunnskapskjelder som EU-parlamentet publiserte i 2018. I 2019 vart den digitale versjonen av Trap lansert, basert på SNLs teknologi og publisert med publiseringssystemet vårt.

Redningsaksjon for Den Store Danske

I 2018 vart det sett i verk ein rednings-aksjon for Den Store Danske, med utgangspunkt i Trap Danmark. Rednings-aksjonen var tungt inspirert av SNL--historia, men alt gjekk veldig mykje raskare. Det tok fem år i Noreg å finne ein god organisasjonsform og finansierings-modell for SNL. I Danmark tok den tilsvarande redningsaksjonen berre nokre månader, fordi ein kunne basere seg på «den norske model» frå SNL.

Foreningen Lex.dk – som er etablert for å drive Den Store Danske, Trap Danmark og ei lang rekkje andre leksikalske verk, er så å seie identisk med SNL. Medlemene i foreininga er Danske Universiteter, stiftinga Gads forlag, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og danske Gyldendal. Den danske regjeringa vedtok å gje statstilskot til etableringa av ein ny redaksjon for Den Store Danske i desember 2019, og frå 2022 er tilskotet auka kraftig. Lex.dk er no i ferd med å utvide redaksjonen og rekruttere fagansvarlege til leksikonet.

I 2020 vart Den Store Danske og ei lang rekkje andre leksika lansert på den nye plattforma lex.dk. Denne platt-forma blir drifta og utvikla av SNL, -finansiert med danske midlar. Samarbeidet gjev ikkje berre økonomiske fordelar for SNL, men opnar òg for redaksjonelt og organisatorisk samarbeid. Vi meiner at dette er ein modell som står støtt i god nordisk tradisjon for fellesskapsløysingar, og gler oss til å samarbeide vidare med syster-organisasjonen sør for Skagerrak!

Utfordringer

Øke kjennskapen blant dem over 50

Kjennskapen til Store norske leksikon som et digitalt oppslagsverk er altfor lav blant dem over 50 år. Mens godt over 90 prosent av de yngste kjenner til SNL som en digital tjeneste, er det langt færre blant de eldste (41 prosent av dem over 60 år) som kjenner til nettstedet snl.no. Det er viktig at hele befolkningen har lik tilgang til og kjenner til kilder for kvalitetssikret kunnskap. I tillegg er SNL i hovedsak en offentlig finansiert kunnskapskilde og er dermed avhengig av oppslutning i alle samfunnslag og aldre.

Fortsette å øke lesertallene

Store norske leksikons lesertall har økt hvert år i ti år. I 2021 er veksten i artikkellesing noe lavere enn i tidligere år, og det vil bli spennende å se om vi nærmer oss et tak. Samtidig ser vi at antall unike brukere øker. Et viktig grep for å fortsette å få flere lesere er å avdekke hull i leksikonet. I det siste året erfarte vi at nypubliserte artikler med oppslagsord av allmenn interesse raskt fikk høye lesertall, og flere av artiklene på listene over årets mest leste artikler er nye. Vi fortsetter å identifisere søkeord som mangler i leksikonet, men som er viktige for elever, studenter, eller av allmenn interesse, og få på plass disse.

Øke kjennskapen til modellen

Flere viktige prinsipper i SNLs modell er for dårlig kjent blant leserne, blant annet at SNL kombinerer fagfolks ekspertkunnskap med bidrag fra folk flest. Bare sju prosent av dem som kjenner til snl.no, vet at alle kan bidra med innhold.

Også universitetene og de andre medlems-institusjonenes eierskap i SNL er for dårlig kjent – ikke minst blant medlemsinstitusjonenes egne ansatte og studenter.

Rekruttere flere fagansvarlige

Å holde SNLs omfattende innhold oppdatert krever tid og ressurser. Flere fagansvarlige trengs for å dekke alle kategoriene i leksikonet, men dette krever både mer oppfølging fra redaksjonen og fører til større honorarutgifter, og antallet fagansvarlige vokser raskere enn redaksjonen utvides. De fleste redaktørene i Store norske leksikon har ansvar for mellom 10 000 og 20 000 artikler hver og koordinerer til sammen over 950 fagansvarlige og fagmedarbeidere. I tillegg har de fleste i redaksjonen oppgaver innen ledelse, økonomi, administrasjon, utvikling og kommunikasjon i tillegg til redaktøransvaret. Framover må vi finne ut hvordan vi kan lære opp stadig flere fagansvarlige uten at det går ut over kvaliteten på opplæringen.

Bedre kjønnsbalansen

35 prosent av fagansvarlige i leksikonet er kvinner. Tallet er det samme som i 2020, og det er en økning fra 32 prosent i 2019. Selv om disse tallene er bedre enn mange sammenlignbare organisasjoner, er vi ikke tilfreds, og vi arbeider for jevnere kjønnsbalanse blant forfattere og fagansvarlige.

Organisasjonen

Styret og redaksjonen i SNL
Styret og redaksjonen i SNL
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Foreininga Store norske leksikonhadde fyrste heile driftsår i 2015, og -leksikonet fekk då igjen ein solid grunnmur. Medlemene er universiteta og andre kunnskaps-institusjonar. Foreininga Store norske leksikon skal bidra til at medlemenes kompetanse i heile det norske kunnskapsuniverset blir synleg og tilgjengeleg i ei brei demokratisk offentlegheit. Leksikonet er ein kunnskapsdugnad, og difor er foreiningsforma godt eigna: ei sjølveigande saman-slutning som skal fremje eit felles føremål.

Styret

Leksikonet blir leia av eit styre som er vald av årsmøtet i foreininga. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har vore styreleiar sidan 2016.

Fleire styremedlemer er sentralt plasserte ved ulike universitet: Rektor Margareth Hagen (UiB), seniorrådgjevar Christian Fossen (NTNU) og professor Anne Spurkland (UiO) er tilsette ved universiteta. I tillegg sit Line Gaare Paulsen og professor Cathrine Holst (DNVA) i styret. -Tilsettrepresentant er Halvard Hiis.

Redaksjonen

Erik Bolstad har vore sjefredaktør og dagleg leiar for foreininga sidan 2016.

I januar 2021 var det 15 tilsette i redaksjonen, fordelt på 13 årsverk. Snittalderen i redaksjonen var 38 år i 2021, det var åtte kvinner og sju menn. Redaktørane har variert fagleg bakgrunn frå mellom anna journalistikk, matematikk, fysikk, teknologi, sosiologi, leiing, musikk-vitskap, historie, medisin og litteratur.

Redaksjonen har stort sett hatt heime-kontor i 2020 og 2021, og alle møte har skjedd på Zoom. I vanlege år reiser redaksjonen mykje og har hatt som mål å ha minst éi fysisk samling på kvart universitet i året. I pandemien er ikkje dette mogleg, og all oppfylgjing av fagansvarlege og forfattarar har skjedd digitalt. Det har gjeve gode resultat: Fleire fagansvarlege enn nokon gong tidlegare har delteke på kurs og møte, og fleire har vore aktive i leksikonet. Samtidig ser vi at fysiske møte har stor verdi, og vi gler oss til å møte folk igjen snart!

I 2021 og starten av 2022 slutta Andreas Tjernshaugen, Synøve Kamøy og Stig Arild Pettersen i redaksjonen. I 2022 kjem eit nytt kull med redaktørar: Tomaris Semet, Kjersti Kanestrøm Lie, Åsmund Gram Dokka og Mina Hennum Mohseni.

Økonomi

Inntektene i 2021 var på 27,5 millionar kroner: 58 prosent var medlems-kontingentar, 21 prosent statstilskot, 8 prosent sal av utviklingstenester, 13 prosent andre inntekter.

Utgiftene var 25,8 millionar kroner: 67 prosent til innhald, 25 prosent utvikling og distribusjon, 8 prosent drifts-kostnader (lokale, adm., m.m.).

Overskotet vart 1,6 millionar kroner. Dette er uvanleg høgt, og kjem i hovudsak av at regjeringa innførte full momskompensasjon for ideelle verksemder heilt på tampen av året. Det er budsjettert med eit tilsvarande underskot i 2022.