Faktaboks

Administrasjonssenter
Berkåk
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
2 443 (2022)
Landareal
924 km²
Høyeste fjell
Svarthøtta, Salåthøa (1548 moh.)
Innbyggernavn
rennbygg
Målform
nøytral

Kommunevåpen

Kart: Rennebu kommune i Trøndelag
Rennebu kommune i Trøndelag fylke.
Kart: Rennebu kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Rennebu
Fra Rennebu. E6 og Dovrebanen nord for Berkåk.
Av .
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Rennebu er en kommune i Trøndelag fylke, nord for Oppdal.

Rennebu ble skilt ut som eget formannskapsdistrikt fra Meldal i 1839. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1966, da Innset sogn fra daværende Kvikne kommune i Hedmark ble innlemmet.

Natur

Rennebu

Rennebu. Utsikt mot Berkåk sett fra Tosetberget. Elven Orkla i dalbunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Rennebu omfatter øvre del av Orklas dalføre. Langs øvre del av Orkla har dalen slake fjellsider. Ved Ulsberg skjærer Orkla seg ned til en dyp, trang dal i nordlig retning som etter hvert dreier mot nordvest og vider seg ut. Sideelven Grana danner øverst en vid dal med slake fjellsider som kommer inn fra sørvest lengst nede i hoveddalen ved Grindal.

Fjellene i Rennebu er høyest i vest, hvor kommunen strekker seg inn i Trollheimen. Høyest rager Svarthetta på 1548 meter over havet. Berggrunnen tilhører Trondheimsfeltet, som for det meste består av fyllitt med enkelte innslag av inntrengte dypbergarter.

Bosetning

 Folketallet i Oppdal 1951–2019.

Bosetningen i Rennebu ligger i bunnen av hoveddalen og i dalsidene lenger sør med konsentrasjoner på dalhyllene ved Ulsberg og Berkåk, og i dalbunnen ved Voll.

Folketallet i kommunen økte med 420 som følge av grensejusteringen i 1966, og var på sitt høyeste med 3109 i 1982, men har siden gått jevnt tilbake. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 6,8 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Kommunens eneste tettsted er administrasjonssenteret Berkåk.

Kart over Rennebu kommune
Kart over Rennebu kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Jordbruk (betydelig storfe- og sauehold) og skogbruk med tilhørende foredlingsbedrifter utgjør en vesentlig del av næringsgrunnlaget. I skogen ble det i femårsperioden 2017–2021 gjennomsnittlig avvirket 34 100 kubikkmeter tømmer årlig. Kommunen har sagbruk, hyttefabrikk, møbelsnekkeri og bedrifter med produksjon av håndlaftede bolig- og fritidshus. Rennebu meieri ble opprettet i 1898 og nedlagt i 2013; det drev den siste tiden med tørrmelkproduksjon.

Undal verk øst for Berkåk har fra 1740 periodevis hatt kisdrift, sist frem til 1971.

Rennebu er en mellomstor kraftkommune med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 749 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er sju kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 455 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Brattset kraftverk (i drift fra 1982) og Grana kraftverk (1982). Elvene Orkla og Grana ble utbygd i begynnelsen av 1980-årene, med bygging av demningen på Nerskogen som dannet den kunstige innsjøen Granasjøen.

Rennebu er en stor hyttekommune, med 2117 fritidsboliger (2022). Antall fritidsboliger har økt med 23 prosent siden 2010.

Samferdsel

Dovrebanen går gjennom Rennebu med stasjon på Berkåk. E6 følger om lag den samme traseen.

Fra Ulsberg tar riksvei 3 av over Kvikne til Østerdalen, og fra Berkåk går riksvei 700 ned hoveddalen til Orkanger.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Rennebu hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Orkdalsregionen sammen med Frøya, Heim, Hitra, Rindal og Orkland.

Rennebu er del av Oppdal næringsregion sammen med Midtre Gauldal og Oppdal.

Rennebu kommune tilsvarer de tre soknene Berkåk, Innset og Rennebu i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rennebu til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Rennebu

For statistiske formål er Rennebu kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 11 grunnkretser:

  • Øvre Rennebu: Nordskogen, Berkåk nord, Berkåk sør, Ulsberg-Innset, Søndre Innset, Gisnås, Havdal
  • Nedre Rennebu: Refshus, Nerskogen, Rennebu, Grindal

Kultur og historikk

Rennebu kirke fra 1669 ligger på Voll nede i dalbunnen og er en av landets få Y-formede kirker. Innset kirke fra 1642 brant ned til grunnen i 1995, men ble i 2000 gjenreist slik den var. Berkåk kirke fra 1878 ligger midt i tettstedet.

Den sørsamiske reindrifta i Trollheimen sijte drives med base i Nerskogen.

Rennebumartnan er en årlig salgsmesse for husflid og håndverk.

Rennebu bygdemuseum har flere bygninger, blant annet Haugen gård, en typisk Rennebu-gård, setermuseum på Nerskogen, og butikkmuseum. Det er årlige bygdetundager.

Rennebusongen «Innunder blåe himmelrand» er skrevet av Jon Gunnes, som var ordfører 1932–1934.

48 kilometer av Pilegrimsleden går gjennom kommunen.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har et svevende omvendt rødt gaffelkors mot en gullfarget bakgrunn; det gjengir en stilisert utgave av Rennebu kirke.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Frydenlund, Johan: Rennebu kommune 1839–1987, i Kommunalt selvstyre i Sør-Trøndelag, 1987.
  • Halvorsen, Helge & Jenny Kosbergløkk: Rennebuboka: Gard og ætt, 1983-89, 4 bind.
  • Rennebu kommune 1837–1937.
  • Tronshaug, A. E. m.fl.: Innset: en bygdebok, 1975-97, 2 bind.

Kommentarer (2)

skrev Kjetil Ree

Jernbanestasjonen på Ulsberg har vel vært nedlagt noen år nå?

svarte Svein Askheim

Du har rett. Takk.<br />mvh<br />Svein<br />

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg