Under første verdenskrig ble Åland igjen befestet av russerne, men den russiske revolusjon i 1917 og den etterfølgende finske borgerkrigen skapte kaotiske militære forhold på øygruppen. Sverige sendte en flåtestyrke til Åland, og også tyske tropper ble landsatt på øyene.
I mai 1918 ble den finske administrasjonen fast etablert. Imidlertid krevde en nærmest enstemmig opinion på Åland at øygruppen skulle innlemmes i Sverige, en tanke som ble støttet av den svenske regjering. Tvisten ble avgjort av Folkeforbundets råd i 1921. Finland beholdt suvereniteten, men øygruppen skulle igjen demilitariseres, og det skulle innføres sikre garantier for befolkningens kulturelle og språklige svenskhet. Garantiene ble etter avtale med Sverige utformet i en lov av 1922 med klagerett til Folkeforbundet for ålendingene. Garantiloven ble avløst av en egen selvstyrelov i 1951 og en utvidet selvstyrelov ble innført i 1993.
Demilitariseringen av Åland ble fastslått i en internasjonal konvensjon av 1921, men under protester fra Sovjet-Russland. Spenningen i østersjøområdet frem mot 1939 vakte behovet for å sikre Åland militært på nytt. Etter overenskomst med Sverige i januar 1939 (Stockholmsplanen) kunne Finland gjennomføre visse forsvarstiltak på øygruppen og svenske tropper stasjoneres der på bestemte vilkår.
Sovjetunionen, som hadde lagt frem en plan for forsvar av Åland i finsk-sovjetisk regi, protesterte, og hele spørsmålet ble lagt på is. Ved fredstraktaten etter vinterkrigen i 1940 og våpenstillstandsavtalen etter den andre finsk-sovjetiske krigen i 1944 ble Ålands demilitarisering bekreftet.
Etter valget i 2015 fikk selvstendighetspartiet Ålands Framtid 2 av 30 representanter i lagtinget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.