Øygruppen Åland i Finland har vært befolket helt siden steinalderen. De eldste funnene er steinøkser og leirkar som viser slektskap med den østsvenske bostedskulturen. Fra yngre jernalder er det funnet ca. 10 000 graver, men ingen runesteiner.

Fra 500-tallet av har Åland kulturelt soknet til Sverige. Kort etter 1300 ble øygruppen kirkelig knyttet til Åbo (finsk: Turku) stift, og i 1634 ble den administrativt innlemmet i Åbo len. Under Den store nordiske krig var Åland i årene 1714 til 1721 okkupert av russiske tropper. På grunn av øygruppens strategisk viktige beliggenhet krevde tsaren at den skulle følge med da Sverige i 1809 avstod Finland til Russland.

Under Krimkrigen raserte britiske og franske flåteenheter de russiske festningsverkene på Åland, og ved freden i Paris i 1856 ble øygruppen demilitarisert (Ålandsservituttet).

Selvstyre

Under første verdenskrig ble Åland igjen befestet av russerne, men den russiske revolusjon i 1917 og den etterfølgende finske borgerkrigen skapte kaotiske militære forhold på øygruppen. Sverige sendte en flåtestyrke til Åland, og også tyske tropper ble landsatt på øyene.

I mai 1918 ble den finske administrasjonen fast etablert. Imidlertid krevde en nærmest enstemmig opinion på Åland at øygruppen skulle innlemmes i Sverige, en tanke som ble støttet av den svenske regjering. Tvisten ble avgjort av Folkeforbundets råd i 1921. Finland beholdt suvereniteten, men øygruppen skulle igjen demilitariseres, og det skulle innføres sikre garantier for befolkningens kulturelle og språklige svenskhet. Garantiene ble etter avtale med Sverige utformet i en lov av 1922 med klagerett til Folkeforbundet for ålendingene. Garantiloven ble avløst av en egen selvstyrelov i 1951 og en utvidet selvstyrelov ble innført i 1993.

Demilitariseringen av Åland ble fastslått i en internasjonal konvensjon av 1921, men under protester fra Sovjet-Russland. Spenningen i østersjøområdet frem mot 1939 vakte behovet for å sikre Åland militært på nytt. Etter overenskomst med Sverige i januar 1939 (Stockholmsplanen) kunne Finland gjennomføre visse forsvarstiltak på øygruppen og svenske tropper stasjoneres der på bestemte vilkår.

Sovjetunionen, som hadde lagt frem en plan for forsvar av Åland i finsk-sovjetisk regi, protesterte, og hele spørsmålet ble lagt på is. Ved fredstraktaten etter vinterkrigen i 1940 og våpenstillstandsavtalen etter den andre finsk-sovjetiske krigen i 1944 ble Ålands demilitarisering bekreftet.

Etter valget i 2015 fikk selvstendighetspartiet Ålands Framtid 2 av 30 representanter i lagtinget.

Særstilling

Ålands særstilling innenfor den finske republikken er senere markert dels ved at det ble innført et eget offisielt flagg for øygruppen i 1954, dels ved at de lokale myndigheter fra 1970 kan utpeke egne representanter i de finske delegasjonene til Nordisk råd.

Åland gjennomførte i 1994 en egen folkeavstemning om tilslutning til EU (74 prosent ja-stemmer) og ble medlem av EU fra 1995 på egne vilkår; Åland fikk blant annet særordninger om eiendomsrett og retten til å drive næringsvirksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg