Det rasutsatte fjellpartiet Åkneset i Geirangerfjorden. av /Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Åkneset

Måleutstyr utplassert på Åkneset av /NVE. Gjengitt med tillatelse

Åkneset, eller Åkerneset, er et rasfarlig fjellparti på vestsiden av Sunnylvsfjorden, Stranda kommune, Møre og Romsdal. Åkneset er av NVE definert som ett av fire høyrisikoobjekt for store fjellskred i Norge.

Faktaboks

Også kjent som

Åkerneset

Åkneset ligger i den østlige skråningen til fjellet Flosteinsnibba (1514 moh.), 15 km sør for Stranda og 55 km sørøst for Ålesund. Området som kan rase ut er avgrenset av en mer enn 500 meter lang revne (Åknesremna) 200-900 m over havet. I dag er revnen, eller baksprekken, opp til 25 m vid på det videste.

Konsekvenser av et skred

Måleutstyr utplassert på Åkneset av /NVE. Gjengitt med tillatelse
Åkneset og Sunnylvsfjorden av /NVE. Gjengitt med tillatelse
Skipstrafikk på Sunnylvsfjorden ved Åkneset av /NVE. Gjengitt med tillatelse

Detaljerte geologiske og geofysiske undersøkelser fra 2004 og frem til i dag angir to alternative skred: et flankeskred på omkring 18 millioner kubikkmeter eller hele fjellsiden på omkring 54 millioner kubikkmeter. Skred av slike dimensjoner vil kunne medføre store flodbølger som vil kunne ødelegge tettstedene langs fjorden.

Norges geotekniske institutt (NGI) har utarbeidet oppskyllingshøyder for hele fjordsystemet. Inntil ti kommuner i Stordfjordregionen kan bli rammet, men bygdene Hellesylt og Geiranger ligger mest utsatt til. En skred-skapt flodbølge i Sunnylvsfjorden kan her gi bølger som rekker 70-80 m opp på land. Kommunesentrene Stranda, Valldal (Norddal), Stordal og Sjøholt (Ørskog) vil kunne rammes hardt, likeså veier og ferjesamband.

Raset og flodbølgen er visualisert i filmen Bølgen (regi Roar Uthaug) som hadde Norgespremière i Geiranger 26. september 2015.

Overvåking av Åkneset

Det er iverksatt et omfattende apparat for å kartlegge berggrunnen og overvåke bevegelser i området. Målinger viser at den sørvestlige flanken av det ustabile fjellområdet har årlige bevegelser på 6-8 cm (lokalt større bevegelse), mens midtre og østlige del har årlige bevegelser på 2-4 cm.

Overvåkningen i dag skjer blant annet med GPS-antenner, bakkebasert radar mot terreng, laser, geofoner, elektronisk vater (tiltmeter), borehullsinstrument (DMS) som måler deformasjon, mikrofoner, ekstensometer (strekkstag), meteorologisk stasjon og web-kamera.

Berggrunnen i området består av gneis, med innslag av biotittrike lag der det er utviklet leirholdige knusningsbreksjer. En antar at sprekkesystemene følger lagdelingen i gneisen, som er godt utviklet og skråner parallelt med overflaten ned mot fjorden. Svakhetssoner med høy grad av oppsprekking kan fungere som glideflater eller -soner for et skred.

Fjell under kontinuerlig skredovervåkning

Fire ustabile fjellparti med potensiale til å utvikle seg til fjellskred er under kontinuerlig overvåking i Norge i dag. Det er Åkneset, Mannen og Hegguraksla i Møre og Romsdal og Nordnesfjellet i Troms.

Norges vassdrags- og energidirektorat er fra 2015 ansvarlig for overvåking av disse fjellpartiene.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg