Faktaboks

Også kjent som

Aabenraa (dansk sideform), Apenrade (tysk)

Uttale

åbenrˈåː

Etymologi
av stedsnavnet Opnør, av gammeldansk opæn ‘åpen’ og ør ‘gruset strandbredd’ (jevnfør norsk ør), og å ‘elv’

I 1984 bestemte den danske stat at kommunene selv kunne velge å stave kommunenavn med Å eller Aa. Dansk rettskrivning anbefaler Åbenrå, og Aaberaa er å betrakte som en sideform.

Kommunevåpen
Kommunevåpen
Av .
Lisens: fri

Åbenrå er en kommune helt sør i Sønderjylland i Danmark, ved Åbenrå fjord i Region Syddanmark. Den hadde 59 002 innbyggere i 2023 og har et areal på 942 kvadratkilometer. Kommunen oppstod ved sammenslåing av kommunene Åbenrå, Bov, Lundtoft, Rødekro og Tinglev ved kommunereformen i 2007.

Kommunens største byer etter folketall i 2023. Innbyggertall i parentes.

  • Åbenrå (16 685)
  • Rødekro (5972)
  • Padborg (4325)
  • Tinglev (2738)
  • Løjt Kirkeby (2357)

Kommunen har Danmarks lengste landegrense mot Tyskland. Gendarmstien fra Padborg langs Flensborg Fjord til Høruphav på Als ble benyttet til grensekontroll i 1920–1958. Stien er i dag renovert og merket, og godt egnet til sykling og vandreturer. Langs Hærvejen finnes tallrike minnesmerker om trafikken gjennom tidene, blant annet Immervad bro, Urehoved og forsvarsanleggene Olgerdiget og Æ Wold, som begge ble oppført omkring 278 evt.

Kommunen har et variert næringsliv innen handel og service, transport, logistikk og til dels landbruk. Spesielt det internasjonale transportsenteret ved Padborg har gitt kommunen en rekke transportrelaterte bedrifter. En stor del av Sydjyllands tyske mindretall er bosatt i Åbenrå by, som også er senter for det tyske mindretallets administrasjon.

Åbenrå by

Postmestergården i Aaabenraa.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Åbenrå fikk byrett i 1335, og var i årene 1864–1920 sentrum for det dansknasjonale arbeidet i det tyske Sønderjylland. Historiske bygninger omfatter blant annet Sankt Nikolai kirke fra 1200-tallet og Brundlund Slot fra 1400-tallet, nå amtmannsbolig. Åbenrås gamle stasjonsbygning, bygd omkring 1865, er restaurert og benyttes til kunstutstillinger. Byen har tradisjoner innen sjøfart og håndverk, særlig sølvsmedkunst. Den er et handelssentrum med allsidig industri og er skoleby med dansk- og tyskspråklig gymnas, landsdelsbibliotek og arkiv og Institut for Grænseregionsforskning. Sør for byen ligger Enstedværket med dypvannshavn for kullskip ved Åbenrå fjord, Sønderjyllands største havn.

Åbenrå er vennskapsby med Hønefoss.

Padborg

Padborg er et tettsted ved grensen til Tyskland, omlag 5 kilometer nordvest for Flensborg. Byen er sammenvokst med tettstedene Bov og Frøslev og er et senter for eksporttrafikk og spedisjon. Grensehandelen setter også sitt preg på byen. Vest for Padborg ligger Frøslevlejren, som var tysk interneringsleir under andre verdenskrig. Leiren er nå museum.

Knivsbjerg

Knivsbjerg
Knivsbjerg når 97 meter over havet, og ligger like nord for Åbenrå.
Knivsbjerg
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Minnesmerket på Knivsbjerg
Minnesmerket viser navnene til de falne tysksinnede fra de to verdenskrigene.
Minnesmerket på Knivsbjerg
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Knivsbjerg er høyeste punkt i kommunen og ligger nord for Åbenrå, måler 99 meter over havet og er samlingspunkt og minnelund for det tyske mindretallet i Sønderjylland, men åpent for alle. Området eies av Jugendhof Knivsbjerg. I motsetning til Danmark for øvrig har Sønderjylland en tysk idrettsbevegelse med røtter i Friedrich Ludwig Jahn (1778–1852), som ønsket å vekke folket og styrke ånden som grunnlaget for en sterk, tysk stat. På Knivsbjerg stod tidligere et 45 meter høyt tårn med bronsestatue av Otto Bismarck. Det pompøse symbolet ble bygget i 1901, men ble sprengt 16. august 1945, sannsynligvis av danske sabotører.

Etter nederlaget i treårskrigen kom det til debatt om de tyske soldatenes elendige fysiske form, og 1. januar 1849 ble «Männerturnverein von 1849» grunnlagt i Flensburg. Turnerne ble nøye overvåket og tidvis forbudt av den danske statsmakt. Etter Danmarks nederlag i den dansk-tyske krig i 1864 kunne turnbevegelsen spre seg utover Nord-Slesvig, og i 1869 ble den første gymnastikk- og turnfest arrangert på Knivsbjerg. Festen ble en årlig begivenhet, men fra midten av 1920-tallet utviklet talene seg til rene politiske manifestasjoner, og etter Hitlers maktovertagelse i 1933 ble de en plattform for nazistiske ytringer. Med Tysklands sammenbrudd, Danmarks frigjøring og sprengningen av Knivsbjergtårnet 16. august 1945 ble det satt en ny dagsorden for Knivsbjergfestene. Ungdomsarbeidet ble samlet i Deutsche Jugendverband für Nordschleswig og måtte fraskrive seg alt politisk arbeid, men skulle holde en årlig Knivsbjergfest som en av sine oppgaver. Minnemuren «Ehrenhain» fra 1962 bærer navnene til alle de falne tysksinnede fra de to verdenskrigene, men de senere årene har falne som har vist seg å være krigsforbrytere, fått navnene sine fjernet fra minnesmerket.

I dag er det et kurssenter med festplass, friluftscene, idrettsplasser og ungdomsherberge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Karl Robin Vidén

Er det ikke bedre hvis hovedoppslagsordet også er 'Åbenrå kommune' med to å-er, slik det står skrevet i artikkelen om Åbenrå by, og slik det skrives på normert norsk og kan skrives på normert dansk (og slik Store norske leksikons egne retningslinjer angir)?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg