Árni Magnússon

Árni Magnússon var født på Island, men kom til Danmark som student i København i 1683. Her tok han teologisk embetseksamen i 1685. Allerede som student kom han i den kongelige antikvaren Thomas Bartholins tjeneste. I 1689–1690 oppholdt Árni seg i Norge som Bartholins utsending for å samle gamle håndskrifter. Árni ble utnevnt til titulær professor i 1694, arkivar i Geheimearkivet i 1697 og ordinær professor i filosofi og antikviteter i 1702.

I årene 1702–1712 var Árni Magnússon for det meste på Island som kongelig fullmektig. Sammen med lagmannen Páll Vídalín utarbeidet han da en jordebok for hele Island (trykt 1913–1943).

Árnis litterære produksjon for øvrig var relativt liten. Men han var langt foran sin tid når det gjaldt forstand på verdien av gamle håndskrifter og dokumenter, og var hele sitt liv, og ikke minst under Islandoppholdene, ivrig opptatt med å samle. Han har æren av å ha tatt vare på det meste av det som er bevart av islandske middelalderskrifter, selv om en rekke av de aller mest verdifulle var brakt til Danmark eller Sverige tidligere.

I 1721 ble han professor i historie og geografi, og ble samme år bibliotekar ved universitetsbiblioteket. Hans samler- og forskervirksomhet ble tragisk rammet da København brant i 1728. Nesten alle hans trykte bøker og egenhendige opptegnelser gikk til grunne sammen med en uerstattelig del av de håndskrifter han hadde samlet.

Før sin død testamenterte Árni Magnússon det han hadde av bøker og håndskrifter til Københavns Universitet. Samlingen er fremdeles bevart i København og Reykjavík som Den Arnamagnæanske Samling. Han brukte formuen sin til å opprette et legat til støtte for studiet av islandske disipliner.

• Arkivsaken
• Håndskriftsaken

• Árni Magnússon i Dansk biografisk leksikon