(Jiří) Georg 1 av Poděbrady og Kunštát

(Jiří) Georg 1 av Poděbrady og Kunštát, konge av Bøhmen fra 1458, landets eneste husittkonge. Han ble i 1444 leder for den utraquistiske fløyen av husittene, som stod mot de katolske habsburgerne. Holdt seg lojalt til kirkens forlik med husittene (kompaktata 1436) og tillot derfor en viss forfølgelse av religiøse sekter og Bøhmiske brødre.

Det skapte et maktrom at den kommende Habsburg-kongen, Ladislav (tronfølger fra 1443), var mindreårig, og i 1448 erobret Georg Praha. 1452 ble han oppnevnt som riksstyrer. Den formelle makten lå fra 1453 hos unge kong Ladislav. Da han døde brått 1457, ble Georg 1458 valgt til konge av Bøhmen. Han gjenreiste landet og forsøkte etter Konstantinopels fall 1453 å samle kristne stater mot tyrkisk ekspansjon. Etter at Georg nektet å etterkomme pavelige krav om å oppheve avtalen som godkjente utraquistene, ble han 1466 bannlyst av pave Paul 2. Den ungarske kong Mattias Corvinus (Georgs svigersønn) fulgte i 1469 oppfordringen om å gå til krig («korstog») mot Georg, og i 1469 valgte den katolske adelen Mattias som motkonge til Georg i Brno. Striden fortsatte til Georg døde. Han fikk støtte fra Polen, og anbefalte prins Władysław av Polen som sin etterfølger.

I samarbeid med diplomaten Antonio Marini fra Grenoble utformet Georg et utkast til forbund av alle europeiske stater (og eventuelle utenom-europeiske) i 1462–63. Ved siden av å ha permanente organer skulle forbundet også kunne utskrive skatter. Det er et av de første detaljerte forslag til folkeforbund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.