Badî‘ al-Zamân al- Hamadhânî

Badî‘ al-Zamân al- Hamadhânî var en berømt arabisk forfatter under Abbasidene. Arabisk litteraturhistorie anser ham som grunnleggeren av maqama-sjangeren i arabisk litteratur. Han hadde tilnavnet Badīʿ al-zamān (Tidens Vidunder/Den på sin tid unike).

I al-Hamadhânîs verker heter den sentrale personen som episodene kjedes sammen rundt Abu l-Fatḥ al-Iskandarī (Abul-Fath fra Alexandria) og er en belest og sjarmerende omstreifende svindler. Førstepersons-fortelleren som forteller sine opplevelser med Abul-Fath har navnet ʿĪsā ibn Hishām (Jesus, sønnen til Hisham).

Al-Hamadhanis maqamaer, som blant annet har trekk av det vi i dag ville kalt underholdende «kriminallitteratur», ble svært populær og dannet forbilde for mange senere forfattere. Det ble også vanlig å inkludere nøyaktig 52 maqamaer i en maqama-samling, akkurat som al-Hamadhanis gjorde.

Ved overgangen mellom 1800- og 1900-tallet skrev den egyptiske forfatteren Muḥammad al-Muwayliḥī en «roman» kalt Ḥadīth ʿĪsā ibn Hishām (‘Isa ibn Hishams fortelling/rapport), der han imiterte al-Hamadhânîs stil og lånte til og med navnet på fortelleren fra det klassiske forbildet. Med dette prøvde han å markere arabisk identitet i en situasjon da Egypt befant seg under britisk okkupasjon. Teksten ga et livlig — og nokså kritisk — satirisk portrett av datidens Kairo og demonstrerte på en overbevisende måte at ikke bare «vestlige, importerte» litterære sjangere, men også «genuint, autentisk» arabiske former likegodt var istand til å svare på tidens krav på en «moderne» litteratur. Med dette tok han opp det sosialkritiske aspektet ved al-Hamadhânîs maqamaer som gjerne blir oversett i interpretasjoner der språkkunsten står i forgrunnen.