Sentralafrikanske republikk (Kart: økon. aktivitet)

Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.
Bønder i Den sentralafrikanske republikk
Store deler av befolkningen livnærer seg av jordbruk. Bildet viser bønder som dyrker maniok i Boukoko, Den sentralafrikanske republikk.

Den sentralafrikanske republikk har store naturressurser, særlig skog og mineraler, men landets geografiske beliggenhet, dårlig utviklet infrastruktur og lave befolkning, så vel som politisk og økonomisk vanstyre, har gjort at disse bare i begrenset grad har ført til samfunnsmessig utvikling. Det er derfor forblitt et av Afrikas økonomisk minst utviklede land.

Landet har betydelige inntekter fra mineralutvinning, særlig diamanter, men størstedelen av befolkningen er sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske. Politisk uro i andre halvdel av 1990-årene rammet økonomien, og påførte industrien betydelige ødeleggelser. Transporten til havet, som for en stor del går gjennom Kongo, ble i 1990-årene rammet av borgerkrigen der.

Jordbruk, skogbruk

Den sentralafrikanske republikk har en økonomi som i hovedsak er dominert av landbruk, selv om en betydelig del av eksportverdien kommer fra bergverk. Bare omtrent 3 prosent av landets totale areal er oppdyrket, og nærmere halvparten av arealet er skogkledd. Landbrukssektoren, inkludert skogbruk og fiske, sto i 2017 for 43 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Jordbruket er konsentrert i de tropiske skogområdene i sørvest, og savannen i de nordvestre og sentrale delene av landet. Størstedelen av jordbruksproduksjonen er for lokalt og innenlandsk konsum. Eksporten er begrenset – landet er ikke selvforsynt med mat, og må følgelig importere. For lokalt konsum dyrkes særlig kassava, mais, hirse, sorghum (durra), jordnøtter og ris.

Det har i de senere årene blitt satset betydelig på husdyrhold, men kjøttproduksjonen er for liten til å dekke behovet. Eksportproduktene er fremfor alt bomull og kaffe, samt noe tobakk. Videre er det satset på grønnsaker. Produksjonen av kaffe har gjennomgått store svingninger, mens bomullsavlingene økte vesentlig fra midten av 1990-årene.

Den sentralafrikanske republikk har store skogområder som er lite utnyttet. Skogene (35,8 millioner hektar), særlig i sørvest, har mye hardfibrede, verdifulle treslag. Utnyttelsen av denne ressursen har blitt hemmet særlig av manglende transportmuligheter, en stor del av tømmertransporten skjer ved fløting. Eksporten av tømmer står for cirka 10 prosent av samlet eksportverdi.

Bergverk

Den sentralafrikanske republikk har store mineralforekomster, og det er særlig diamantleiene som utnyttes. Diamanter finnes særlig vest og sørvest i landet. Eksportvolumet varierer en del, først og fremst på grunn av smugling over grensen i sør, og sektorens bidrag til bruttonasjonalinntekten er trolig vesentlig større enn de offisielle tallene på cirka 7 prosent. Diamanter står for cirka 40 prosent av landets offisielle eksportinntekter.

Det er også noe utvinning av gull, og det er påvist forekomster av blant annet uran, jernmalm, kopper og tinn. Mangelfull infrastruktur, og behov for store investeringer, reduserer mulighetene for å utnytte mineralforekomstene.

Industri

Industrien er lite utviklet og består av små foretak innen næringsmiddelproduksjon, trevareproduksjon og tekstilproduksjon. Industriproduksjonen ble hardt rammet av politisk uro fra midten av 1990-årene, og lider også under mangelfull tilgang på energi. Industrien sto i 2017 for vel 16 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Energi

Den dominerende energikilden i landet er bioenergi i form av trevirke som brukes i husholdningen. Energiforbruket i Den sentralafrikanske republikk er derfor i stor grad basert på fornybar energi. I 2019 ble forbruket av primærenergi anslått til 37,5 petajoule (PJ), hvorav 91 prosent var fornybart. Per innbygger er forbruket om lag 7,5 gigajoule (GJ).

Årlig produksjon av elektrisk energi er rundt 140 gigawattimer (GWh) med en andel fornybar energi i kraftmiksen på 95 prosent. Det meste av kraften produseres i Boali vannkraftverk ved elven M’Bali. Kraftverket har en ytelse på 43,75 megawatt (MW) fordelt på tre turbiner. I tillegg har landet et dieseldrevet varmekraftverk på 2 MW. I 2020 hadde kun 15,5 prosent av befolkningen tilgang til elektrisitet mot 3 prosent i 1995.

Utenrikshandel

Landet har en negativ handelsbalanse med utlandet. Viktigste eksportvarer er diamanter, tømmer, bomull og kaffe. Viktigste importvarer er maskiner, kjøretøyer og kjemikalier. Frankrike dominerer som handelspartner og gir også betydelig økonomisk hjelp. Andre viktige handelspartnere er Kina, De forente arabiske emirater, India, USA, Nederland og Belgia.

Samferdsel

Landet har en dårlig utbygd infrastruktur og store deler av landet er utilgjengelig. Dette er en hemsko for økonomisk utvikling. Veinettet består av 24 000 kilometer, hvorav rundt 700 kilometer har fast dekke (2018). Landet har ingen jernbane, og planer om tilknytning til Kamerun, Gabon og Sudan har strandet på finansiering. Tilknytning til det transafrikanske veinettet ble fullført i 1984, med en ny vei til Kamerun.

Indre vannveier utgjør cirka 7000 kilometer, hvorav 2800 kilometer er navigerbare. Oubangui-elven er farbar for sjøgående fartøyer nedenfor Bangui, som er landets viktigste havneby. Over denne havnen går størstedelen av landets eksport, og også deler av Tsjads eksport. Viktigste internasjonale lufthavn er Mpoko utenfor Bangui.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg