dyrekretslyset, svak lysning (lyskjegle) på himmelen langs ekliptikken. På våre bredder kan man iaktta zodiakallyset ved gunstige atmosfæriske forhold og uten måne om våren i vest på aftenhimmelen og om høsten i øst på morgenhimmelen, nøyaktig på det stedet i horisonten hvor Solen er gått ned, respektive vil stå opp. Lyskjeglen, som har toppunkt i ekliptikken, kan i tropene sees hele året (ekliptikken står her bestandig steilt på horisonten). Vanligvis er lengdeutstrekningen 80–90°, men av og til kan zodiakallyset følges som smalt lysbånd hele ekliptikken rundt. Motsatt Solen vider båndet seg ut til en elliptisk flekk, Gegenschein.
Zodiakallyset er hovedsakelig sollys reflektert fra støv konsentrert mot ekliptikkens plan. Tettheten av partiklene er meget liten; størst i solsystemets indre område. Gegenschein-fenomenet forklares ved at partiklene sprer lyset mest effektivt ved fasevinklene 0° og 180°. Zodiakallyset ble beskrevet av Tyge Brahe.