betegnelse på kjemiske forbindelser mellom fluor og zirkonium i oksidasjonstrinn +II, +III og +IV. Zirkonium–fluor-bindingen er spesielt stabil.
Zirkonium(IV)fluorid
Zirkonium(IV)fluorid, ZrF4 (zirkoniumtetrafluorid), er et fargeløst, krystallinsk stoff som sublimerer ved 901 °C, smeltepunkt 932 °C. Det eksisterer i to modifikasjoner, og fremstilles f.eks. direkte av grunnstoffene eller ved reaksjon mellom zirkoniummetall og hydrogenfluorid.
Tallrike flerkomponent fluorozirkonater er kjent, både okto-, hepta-, heksa- og penta-fluorozirkonater: Me4ZrF8, Me3ZrF7, Me2ZrF6 og MeZrF5, hvor Me er et enverdig metall, f.eks. natrium, Na. Viktigst er kaliumheksafluorozirkonat K2ZrF6, et fargeløst salt som blir brukt som stabilisator for silikongummi, som sveisepulver, ved fremstilling av optiske glass, som katalysator m.m. Tilsetning av fluorozirkonat til smeltet magnesium eller aluminium frigjør små mengder zirkonium som løser seg i metallet og øker dets styrke ved å virke forminskende på kornstørrelsen.
Zirkonium(III)fluorid
Zirkonium(III)fluorid, ZrF3 (zirkoniumtrifluorid), og zirkonium(II)fluorid, ZrF2 (zirkoniumdifluorid), er faste stoffer som kan fremstilles ved å redusere zirkonium(IV)fluorid. Trifluoridet er blågrått, difluoridet svart.