Det forhold at en arbeidstaker som søker en stilling, ikke blir ansatt på grunn av sitt politiske eller kulturelle syn, eller at en som er ansatt, blir sagt opp av samme grunn. Arbeidsmiljøloven av 4. feb. 1977 § 55 A fastsatte utgangspunktet om at en arbeidsgiver ikke kan legge vekt på hvordan en søker stiller seg til bl.a. politiske eller kulturelle spørsmål. Dette utgangspunktet er videreført i arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 kapittel 13, og i diskrimineringsloven av 3. juni 2005. Men det gjelder unntak hvor arbeidsgiverens virksomhet har som sitt uttrykte formål å fremme et bestemt politisk eller kulturelt syn, og stillingens karakter har tilknytning til dette syn. For øvrig vil oppsigelse av en arbeidstaker av slike grunner ikke være saklig. Det kan likevel tenkes at vedkommende har drevet agitasjon på arbeidsplassen i en slik grad at det er gått ut over samarbeidsforholdene og forholdet til de øvrige ansatte.
Yrkesforbud (Berufsverbot) ble i tysk politisk debatt også gitt betydningen utelukkelse fra offentlig stilling på grunn av en antatt illojal holdning til forfatningen. Ble praktisert i Vest-Tyskland fra 1972, fra 1976 etter en beslutning av forbundsregjeringen, bygd på et vedtak i Forbundsdagen og en uttalelse fra forfatningsdomstolen. Gikk av bruk i 1980-årene.