Vorteflik - Mastocarpus stellatus
Det norske navnet vorteflik (Mastocarpus stellatus) henviser til de korte vortelignende utvekstene som finnes på de øvre, avflatede delene av bladene.
Vorteflik - Mastocarpus stellatus
I Norge finnes vorteflik (Mastocarpus stellatus) i nedre del av tidevannssonen på utsatte, bølgeeksponerte steder langs kysten fra Arendal til Finnmark. Der vokser de i tette tuer på fjell. For å tåle de kraftige bølgebevegelsene i leveområdet, er vortefliken godt forankret på fjell ved hjelp av en liten, men kraftig hefteskive.

Vorteflik er en liten rødalge som finnes langs norskekysten.

Faktaboks

Uttale

v'årteflik, v'orteflik

Også kjent som
gelatintang
Vitenskapelig navn
Mastocarpus stellatus
Beskrevet av
(Stackhouse) Guiry
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Vorteflik er 5–15 centimeter høy, med gjentatt todelte, flate, 2–3 millimeter brede skudd som er renneformet nederst. Utvokste individer er tett besatt med vorter i øvre deler og algen har en fast, bruskaktig konsistens. Fargen er mørk rødfiolett til lys gul, avhengig av alder og voksestedets lysforhold.

Som de andre rødalgene har vorteflik en mørk rødbrun til fiolett farge. Arten kan imidlertid ikke alltid identifiseres ved hjelp av fargen alene. Etter noen solfylte dager om sommeren kan den blekne og bli gulgrønn.

Vorteflik vokser omkring lavvannslinjen, vanligst på utsatte steder, fra Arendal til Finnmark. Den vokser ofte sammen med den nærstående krusflik. Begge arter er råstoff for fremstilling av fortykningsmiddelet karragenan.

Det norske navnet henviser til de korte vortelignende utvekstene som finnes på de øvre, avflatede delene av vorteflikens blader. Det er her sporene dannes for neste trinn i algens livssyklus.

I Irland har vorteflik et helt annet navn. Der kalles algen «falsk irsk mose», for å skille den fra den lignende rødalgen «irsk mose» (Chondrus crispus) som kalles krusflik i Norge. De to artene ligner på hverandre, men det er mulig å skille dem fra hverandre ved å ta dem i nærmere øyesyn. I motsetning til krusflik har vorteflik renneformede blad og vortelignende utvekster ved bladspissene.

Utbredelse og levesett

Vorteflik har en meget vid utbredelse på begge sider av Atlanterhavet. Den vokser langs de isfrie kystene i Arktis, for eksempel på Svalbard, og forekommer sørover til de tropiske kystene i Vest-Afrika og rundt Kanariøyene. Vorteflik finnes også i Middelhavet.

I Norge finnes vorteflik i nedre del av tidevannssonen, på utsatte, bølgeeksponerte steder langs kysten fra Arendal til Finnmark, der de vokser i tette tuer på fjell. For å tåle de kraftige bølgebevegelsene i leveområdet, er vortefliken godt forankret med en liten, men kraftig hefteskive.

Økonomisk betydning

Produksjon av karragenan

Vorteflik har en økonomisk betydning i noen land i Europa og Nord-Amerika. I Irland, Skottland og Canada høstes vorteflik sammen med krusflik på sensommeren. Hensikten er å produsere karbohydratet karragenan.

Ved lavvann klippes stilkene og bladene av fra hefteskiven. I laboratoriet kokes alt i en alkalisk løsning i noen timer, urenheter skilles ut og deretter tørkes algen. Til slutt mases algen opp til et fint hvitt pulver (karragenan) som så benyttes til ulike industrielle formål. Hvis pulveret kokes igjen i vann, får man en gel som kan brukes innen farmasøytisk industri, kosmetikkindustrien og næringsmiddelindustrien.

Gelen kan brukes som emulgator, stabilisator, geleringsmiddel og fortykningsmiddel i blant annet supper, iskrem, bodylotion og tannkrem.

På listen over ingredienser betegnes karragenan med E-nummer 407. Geleringsegenskapene til karragenan kan også produsere en biologisk nedbrytbar og spiselig hinne. Slike hinner kan være alternativ til plast ved konservering av mat.

Tradisjonelt ble karragenan kokt med melk og sukker eller honning, og brukt som medisin mot luftveissykdommer.

Nyere forskning viser at algen også har andre bruksområder. Karragenan har både antimikrobielle og antivirale egenskaper (mot bakterier og virus), mot kreftsvulster (antitumor) og som antioksidant.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

vorteflik
Mastocarpus stellatus
Tidligere vitenskapelig navn
Gigartina stellata (Stackhouse) Batters, Petrocelis cruenta J.Agardh
Artsdatabanken-ID
106789
GBIF-ID
2667288

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg