Vollmester var en offiser, etter hvert oftest fra Ingeniørvåpenet i Hæren, med ansvar for å forvalte bygg og anlegg i et området eller for en avdeling, og å lede vedlikeholdet. Funksjonen har eksistert siden et moderne forsvar ble bygd opp, i Norge fra 1600-tallet, og begrepet ble brukt allerede fra 1630-årene, da hollenderen Cornelius flindt var vollmester på Akershus. Stillingsbetegnelsen er fra 2002 ikke lenger i offisiell bruk i Forsvaret.
vollmester
Historikk
Stillingens tittel og grad har variert gjennom tidene. Funksjonen har tidvis også vært konduktør, og fram til enhetsbefalsordningen fra 1930 var den en underoffisersstilling; ofte fanejunker eller kommandersersjant. Deretter lå gradsnivået oftest på løytnant eller kaptein, senere major. Funksjonen var vanlig både i Hærens avdelinger og i Festningsartilleriet.
Stillingens betydning ble belyst på 1930-tallet da det ble behov for oppgradering av norske militære anlegg, i frykt for ny krig. Vollmestrene var blant dem som etterlyste større ressurser for istandsetting. Også i etterkrigstiden ble vollmesterfunksjonen anerkjent som svært viktig. Dette ble blant annet vist på 1950-tallet, da lønnen til en vollmester med løytnants grad ble hevet over andre på samme trinn og med tilsvarende ansiennitet. Samtidig, fra 1957, ble alle vollmesterstillinger gitt flytende grad, løytnant eller kaptein. Før en ble utnevnt til vollmester, måtte en normalt tjenestegjøre flere år som vollmesterassistent. I 1960 ble det også åpnet for vollmestere i majors grad. Funksjonene ble differensiert, om inkluderte blant annet vedlikeholssjef, områdevollmester og garnisonsvollmester. Alle ble da tilhørende Ingeniørvåpenet.
Det var på 1970- og 1980-tallet en politisk strid om opprykksmuligheter, og dermed gradsnivå, ført særlig av Norges befalslag, deretter av Norges Vollmesterorganisasjon. Noen vollmesterstillinger ble i 1986 løftet til oberstløytnants grad. Stillingene var da tillagt den nye Forsvarets bygningstjeneste. I de tidligste tider var vollmesteren knyttet til Fortifikationsetaten, altså den del av Forsvaret som hadde ansvaret for festningsverk og forsvarsanlegg, slik Forsvarsbygg har i dag.
I litteraturen
Vollmesteren er også udødeliggjort i norsk litteratur, i Aasmund Olavson Vinjes dikt om pantebrevet over Eidsbugarden i Jotunheimen, i 1868. Her er vollmeister Thjøme oppført som vitne: Vollmester, furer Hans Jørgen Tjøme på Akershus festning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.