straffbare handlinger som består i bruk av vold overfor en annen, ofte som middel for et videre formål. Straffeloven av 1902 § 228 setter straff for den som øver vold mot en annen eller på annen måte fornærmer ham på legeme (legemsfornærmelse). Mer alvorlige voldsforbrytelser er legemsbeskadigelse, drap, ran og voldtekt. Vold mot offentlig tjenestemann rammes av en egen straffebestemmelse, § 127, og fører som hovedregel til ubetinget fengsel for den skyldige.
Blant voldsforbrytelsene regnes også uaktsomt drap og uaktsom legemsbeskadigelse. I de industrialiserte land er det motorvogntrafikken som er ansvarlig for de fleste slike skadetilfeller, og stort sett har det vært en økning av ulykkene i takt med økningen av trafikken. Tallet på skader og dødsfall i trafikken er langt større enn tallet på skadede og drepte som følge av vanlige voldsforbrytelser. I Norge er det imidlertid en meget liten del av trafikkulykkene som fører til domfellelse for uaktsom legemsbeskadigelse eller uaktsomt drap.
Voldskriminalitet er i mange land blitt et stort samfunnsproblem. I storbyene i USA er det vanlig at folk ikke våger seg ut til fots etter mørkets frembrudd, og selv om dagen kan det i mange strøk være utrygt å ferdes. I Norge har antall etterforskede voldsforbrytelser blitt mangedoblet siden 1950-årene.
Se også terrorisme og vold.