voksarter, plastiske, lavsmeltende organiske forbindelser eller blandinger av slike forbindelser med relativ høy molekylmasse. De er brennbare og har gode dielektriske egenskaper, er ikke (eller lite) giftige, og er uten ubehagelig lukt. Smelten er gjerne lettflytende. Mens de fleste voksarter er vannavstøtende og uløselige i vann, er de løselige i de vanlige organiske løsemidler.
De egentlige voksarter er estere av høyere fettsyrer og alkoholer (f.eks. bivoks), men også andre forbindelser, f.eks. hydrokarboner, kan ha konsistens og egenskaper som gjør at de klassifiseres som voks.
Voks har en mengde tekniske anvendelser, f.eks. i lysfabrikasjonen, i bone-, poler- og skopussemidler, i emballasjeindustrien til impregnering av papir og papp, som tilsetning til gummi, til elektrisk isolasjon, i impregnerings- og rensemidler, i kosmetiske og farmasøytiske preparater m.m.
Hovedtyper
Naturlige
| Animalske (bivoks, spermasett, lanolin m.fl.) |
| Vegetabilske (carnauba, candelilla, kinesisk voks m.fl.) |
| Mineralske. Jordvoks (ozokerit, ceresin og montanvoks). Petroleumvoks (vanlig og mikrokrystallinsk parafinvoks) |
Syntetiske
| Lavmolekylære polyetylener og polyoleter-estere |
| Klorerte naftalener (halovoks) m.fl. |
| Hydrokarbonvoks fra Fischer-Tropschprosessen o.l. |