(til vitri-), trivialnavn brukt allerede av Plinius på grønt, krystallinsk jern(II)sulfat, FeSO4 · 7H2O. Betegnelsen har opprinnelse i en fjern likhet mellom krystallinsk jern(II)sulfat og grønt glass. Vitriol har senere betegnet også andre sulfathydrater, f.eks. sinksulfat, ZnSO4 · 7H2O, hvit vitriol; kobber(II)sulfat, CuSO4 · 5H2O, blå vitriol.
Mer nylig er vitriol brukt som fellesbetegnelse for sulfathydrater av toverdige metaller med fem eller sju molekyler krystallvann, dvs. MeSO4 · 5H2O eller [Me(H2O)4]SO4 · H2O, hvor Me er kobber, mangan m.fl. og MeSO4 · 7H2O eller [Me(H2O)6]SO4 · H2O, hvor Me er jern, sink, magnesium, mangan, kobolt, nikkel m.fl. I sulfatene danner fire henholdsvis seks molekyler H2O et komplekskation med Me. Det resterende H2O er bundet til sulfationene med hydrogenbinding og avgis først ved oppvarming til over 200 °C. Med kalium- og ammoniumsulfat danner vitriolene dobbeltsulfater med sammensetningen