en som på kongens vegne utøver kongelig myndighet; de britisk-innsatte guvernørene av India og Irland ble kalt visekonge. Ifølge Grunnloven av november 1814 kunne kongen innsette en visekonge i Norge, som på hans vegne skulle stå i spissen for landets styre. Stillingen ble opphevet ved grunnlovsendring 1891.