virulens

virulens. (av virus), et smittestoffs evne til å fremkalle sykdom, er avhengig av forskjellige egenskaper, virulensfaktorer, hos forskjellige smittestoffer. Hos bakterier er evnen til å omgi seg med slimkapsler, evnen til å produsere giftige stoffer (eksotoksiner, endotoksiner) og enzymer, og invasjonsevne, dvs. evnen til å trenge inn i og vokse i levende vev, viktige virulensfaktorer. Hos noen virusarter henger virulens sammen med evnen til å hindre vertsorganismens produksjon av visse beskyttelsesstoffer (spesielt interferoner).

I mange tilfeller er det uklart hva virulens skyldes. Virulens kan være forskjellig hos ulike smittestoffer og hos ulike «individer» (såkalte stammer) av samme art. Den kan variere fra tid til annen hos samme stamme, avhengig av kvalitative eller kvantitative endringer av virulensfaktorer.

Det enkelte smittestoffs virulens kan være forskjellig overfor forskjellige dyrearter. Noen arter har bare virulens overfor en enkelt eller noen få dyrearter (f.eks. gonokokker og tyfoidfeberbakterier bare overfor mennesker), andre kan angripe mange forskjellige dyrearter (pest, miltbrann).

I laboratoriet kan en stammes virulens endres ved forskjellige metoder, øke den eller nedsette eller oppheve den slik at stammen blir svakt virulent eller avirulent (såkalt attenuert). Slike attenuerte stammer kan være meget verdifulle brukt som levende vaksine, idet en avirulent stamme kan utløse en lignende immunitet som en virulent stamme.

virulens (SML-artikkel)