størrelse som brukes i atom- og kjernefysikk for å angi sannsynligheten for reaksjon mellom to partikler. Virkningstverrsnittet er et areal lik det tverrsnitt som må tillegges hver av partiklene som bombarderes av en stråle av innkommende partikler, når man tenker seg partiklene i strålen som punktformede, og man tenker seg at den prosess virkningstverrsnittet angis for, finner sted hver gang en partikkel treffes. Det kan angis for en spesifisert reaksjon, for absorpsjon, spredning (reaksjonstverrsnitt, absorpsjonstverrsnitt, spredningstverrsnitt). Summen av virkningstverrsnittene for alle mulige prosesser mellom de to partikkeltyper kalles det totale virkningstverrsnitt, og dette svarer til det man i klassisk fysikk kaller partiklenes geometriske tverrsnitt. Virkningstverrsnitt i kjernefysikk måles ofte i barn, 1 barn = 10–28 m2.